Den rette treningen kan virke som god medisiner mot en rekke sykdommer, fra angst til diabetes. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
Sykdom avgjør hvordan du bør trene
Den rette treningen kan hjelpe mot en lang rekke sykdommer, viser ny forskning. Forskerne slår blant annet fast at kreftpasienter som trener aktivt før og etter behandlingen har mindre risiko for at kreften vender tilbake.
«Dårlig hjerte? Ja, da skriver vi trening på resepten.»
Det kan bli dette man får høre på legekontoret i framtida. Fysisk trening har god effekt på en lang rekke sykdommer. Pasienter med lidelser som diabetes, hjerteproblemer, depresjon og lungesykdommer som KOLS kan bli mye bedre av trening.
Det viser en stor oversiktsstudie gjort av professor Bente Klarlund Pedersen og nå avdøde professor Bengt Saltin.
– Det er stor forskjell på hva slags trening som er best. Det er avhengig av den enkelte sykdommen. For noen sykdommer er det best med kondisjonstrening, for andre er det styrketrening som gjelder. For andre sykdommer igjen er det beste en kombinasjon, sier Bente Klarlund, som er leder av TrygFondens Center for Aktiv Sundhed ved Rigshospitalet.
Et eksempel er pasienter med type 2-diabetes, som har god nytte av styrke- og kondisjonstrening.
– Hvis man bruker musklene sine, øker man insulinfølsomheten. En sterk muskel er flinkere til å ta opp sukker. Pasienten sparer på insulinet, skåner bukspyttkjertelen og får et bedre blodsukker, sier Klarlund, som også er professor ved institutt for klinisk medisin ved Københavns Universitet.
Lungepasienter bør bli andpustne
Diabetikere har også godt av kondisjonstrening, men mange av pasientene er i veldig dårlig form, så det er ofte ikke snakk om sykling eller løping.
– Her på senteret har vi innført intervallgange. Pasientene går rolig i tre minutter og så langsomt i tre minutter. Intervallgange har en utrolig positiv effekt på diabetespasienter. Pasientene får mer stabilt blodsukker, mindre fett rundt magen og mer muskelmasse, forteller Klarlund.
Pasienter med lungesykdommer som KOLS har også god effekt av både kondisjons- og styrketrening.
– Noe av det som begrenser en KOLS-pasienters liv mest, er tap av muskelmasse og manglende fysisk kapasitet. De blir for eksempel veldig raskt andpustne. Ved hjelp av trening kan de klare mer. Både livskvaliteten og overlevelsessjansene blir bedret, sier Klarlund.
En gruppe hvor legene tidligere har vært veldig forsiktig med å anbefale trening, er hjertepasienter. På grunn av den skrøpelige helsetilstand har de ikke villet belaste hjertet for mye. Men trening i små doser kan ha en god effekt, fastslår Klarlund.
– Hjertepasienter tåler ikke å trene hele kroppen i lange økter. Men ved å trene ett område av gangen – for eksempel ved å sykle på en ergometersykkel med bare ett bein – kan de øke musklenes evne til å ta opp oksygen. Det gir dem en bedre hverdag. Samtidig reduserer de kolesteroltallene sine og senker risikoen for åreforkalking, sier Klarlund.
Fra angst til kreft
Oversiktsartikkelen gjennomgår i alt 26 sykdommer hvor pasienter kan ha nytte av trening. Listen omfatter sykdommer som angst, demens og beinskjørhet. Også kreftpasienter som trener aktivt før og etter behandlingen har mindre risiko for at sykdommen vender tilbake.
Førsteamanuensis Per Bendix Jeppesen fra institutt for klinisk medisin ved Aarhus Universitet er imponert over de nye resultatene.
– Dette er en grundig gjennomgang. Det er veldig spennende at de kommer med direkte anbefalinger av type trening for den enkelte sykdommen. En slik tilnærming har jeg aldri sett før, men det gir veldig god mening, sier Jeppesen.
Han har selv arbeidet med studier som viser at mosjon er bra for diabetikere.
– Det er en klar evidens for at trening er bra for dem, og derfor er det ekstra trist at opp mot 80 prosent av type 2-diabetikerne ikke trener i det hele tatt. Det kan virkelig lønne seg å gjøre en innsats. Overdødeligheten for overvektige reduseres betydelig for den som trener regelmessig, sier Jeppesen.
Giktpasienter bør bli andpustne
Å skrive ut trening som medisin er en stor overgang. Tidligere har tradisjonen vært å skåne pasientene mest mulig.
– Før i tiden sa man at hvis lungesyke pasienter ble andpustne, måtte de ha hjemmehjelp. I dag vet vi at det er bra at de blir andpustne. Giktpasienter ble båret rundt og skulle bevege seg minst mulig. I dag vet vi at de skal bevege seg mest mulig, sier Bente Klarlund.
Per Bendix Jeppesen mener at treningsrådene nå bør formidles videre slik at flest mulig kan få glede av dem.
– Fysioterapeuter i kommuner og på sykehus trenger en guide for treningsformer for alle de ulike typer pasienter de jobber med, sier Jeppesen.
Og det er også planen. Center for Aktiv Sundhed ved Rigshospitalet samarbeider med tre kommuner om å utvikle og teste forskjellige treningsmetoder.
– Vi har foreløpig fått 30 000 dansker til å laste ned en app med øvelser, og målet er å utarbeide en øvelseskatalog med retningslinjer som vi kan dele med hele Danmark, sier Bente Klarlund.
Referanse:
B. K. Pedersen og B. Saltin: Exercise as medicine – evidence for prescribing exercise as therapy in 26 different chronic diseases. Scandinavian Journal of Medicine and Science in Sports, november 2015. DOI: 10.1111/sms.12581.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
