Jenter er lei av ballspill. De ønsker å erstatte det med kroppsøvingstimer på treningssenteret. De sier også at de ønsker at kroppsøvingslæreren var mer som en personlig trener, ifølge en ny studie.   (Foto: Schwarzbach, Hartmut/NTB scanpix)
Jenter er lei av ballspill. De ønsker å erstatte det med kroppsøvingstimer på treningssenteret. De sier også at de ønsker at kroppsøvingslæreren var mer som en personlig trener, ifølge en ny studie. (Foto: Schwarzbach, Hartmut/NTB scanpix)

Mer fitness inn i gymtimene

Kroppsøvingen i skolen legger mer og mer vekt på å være nyttig. Pulsøkning og forebygging av overvekt er viktigere enn å lære ferdigheter. En uheldig utvikling, mener idrettsprofessor. 

Publisert

– Matematikkfaget skal ikke skape mangemillionærer. Hvorfor skal kroppsøvingsfaget løse alle folkehelseutfordringer?

Spørsmålet stilles av Yngvar Ommundsen, professor ved Norges idrettshøgskole. Han er bekymret for fagets utvikling.

Helse på bekostning av motorikk

Læreplanen legger fortsatt vekt på fysiske og motoriske mål for læring hos elevene. Likevel tyder forskning på at helse og fitness står sterkt i kroppsøvingstimene i skolen, på bekostning av arbeid med utvikling av god motorikk hos elevene.

En studie av Kristin Walseth, Iselin Aartun og Gunn Engelsrud viser at jenter ønsker å bruke kroppsøvingstimene til å bygge en pen kropp.

Det finnes også forskning som tyder på at faget i større grad har blitt redusert til et rekreasjonsfag, mener Ommundsen.

– Bare elevene er glade og fornøyde og har det moro, er det greit.

Dårligere motoriske ferdigheter 

Det snakkes hyppig om å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter i matematikk, lesing og skriving. At elevenes fysisk og motoriske ferdigheter er svakere enn før, er det mindre oppmerksomhet om, mener idrettsprofessoren.

Studier viser at barn i grunnskolealder har dårligere motoriske ferdigheter enn tidligere, sier han. Førskolebarn scorer nå dårligere enn før på balanse- og kasteferdigheter.

Nederlandske forskere har studert nevromotorisk kompetanse hos skolebarn. De fant ut at barn mellom ni og 12 år scoret dårligere på de fleste parametere i 2006 sammenliknet med i 1980. Både øye-hånd-koordinasjon, balanse, hurtighet, spenst og bevegelighet var dårligere.

Kroppsøvingsfaget må stå på egne bein

Ommundsen mener at kroppsøvingsfaget nå må slåss langt mer for å få oppmerksomhet.

– Etter Kunnskapsløftes innføring og PISA-undersøkelsene er faget mer opptatt av å bli akseptert. Derfor legges det mye vekt på å bli mest mulig lik de andre. Nytteverdien av faget, at det skal øke elevenes konsentrasjonsevne i andre fag, løse fedmeproblemer og mobbing i skolen, for eksempel, blir derfor sterkere vektlagt.

Han mener at faget i større grad må stå på sine egne bein. Hvis du legger for mye vekt på nytteverdien av faget kan fagets praktiske plass i på timeplanen reduseres. Da kan det argumenteres med at andre enn skolen kan ta vare på det.

Fagets egne bein dreier seg om pedagogisk arbeid med motorisk mestring og ferdighetsutvikling, mener Ommundsen. Dette skriver han om i boka Motorikk i didaktisk perspektiv, som nylig er gitt ut.

– Det ligger en allmenndannende kjerne i utvikling av funksjonelle motoriske ferdigheter. Dette er påpekt av flere sentrale forskere innen det kroppsøvingspedagogiske fagfeltet.

Tradisjonelt har skolen vært opptatt av de kognitive sidene ved barns og unges læring og utvikling. Motorisk læring, derimot, har ikke blitt viet den samme oppmerksomhet, mener idrettsprofessoren.

– God motorikk gir grunnlag for å løse ulike bevegelsesoppgaver og må vurderes som en sentral livsferdighet. Det har betydning for god funksjon og deltagelse i arbeid og fritidsliv.

Motoriske ferdigheter må læres

Ludvigsen-utvalget, som la fram en NOU om fremtidens skole i 2015, snakker også om folkehelse og livsmestring og var opptatt av skolen skal bidra til at elevene utvikler bevegelseskompetanse.

– Men veien er lang fra til idéplan til praksis. Blant annet er det veldig få kroppsøvingslærere som har utdanning på grunntrinnet, der det er viktigst.

– Barn beveger seg hele tiden. Er det virkelig noe de trenger å lære?

– Å lære seg å mestre motoriske ferdigheter er viktig og det krever systematisk øvelse som alt annet som skal læres. Det er sterk støtte i forskningen for at for at om du skal komme inn i en kultur hvor bevegelse er en selvfølge, må først motorikken være på plass.

Yngvar Ommundsen mener at det ikke lenger er en selvfølge at barn behersker motorikk. Dette er noe de må lære gjennom kroppsøvingsfaget. (Foto: Norges idrettshøgskole)
Yngvar Ommundsen mener at det ikke lenger er en selvfølge at barn behersker motorikk. Dette er noe de må lære gjennom kroppsøvingsfaget. (Foto: Norges idrettshøgskole)

De barna som har god motoriske ferdigheter er mer fysisk aktive. Flere studier viser at med økende alder fører svekkede motoriske ferdigheter til at barn er mindre med i lek og spill. Det kan til og med føre til sosial eksklusjon, forteller Ommundsen.

Barn i fire-femårsalderen skiller ikke mellom prestasjon og innsats. Innsatsen er prestasjon i seg selv. Noe helt annet er det når barna blir rundt ni år. Da blir motivasjonen mer sårbar og det betyr mer hva de får til og ikke får til.

Ønsker at læreren skal være mer som en PT

Et av formålene med kroppsøvingsfaget er å utvikle elevers positive selvbilde og gi dem et positivt syn på egen kropp.

Førsteamanuensis Kristin Walseth ved Høgskolen i Oslo og Akershus er nå i slutten av datainnsamlingen på et prosjekt som ser på hva kroppsøvingsfaget kan bidra med for at elevene skal utvikle en kritisk refleksjon rundt kroppspress.

Elevene som er intervjuet går i 10. klasse. De er lei av ballspill og ønsker å erstatte det med kroppsøvingstimer på treningssenteret. De sier også at de ønsker at kroppsøvingslæreren var mer som en personlig trener. 

– Vi ønsker ikke at elevene skal være mer opptatt av hvordan de ser ut for andre enn hva deres egen kropp kan yte, sier Walseth i et intervju med Høgskolen i Oslo. Hun mener at kroppsøvingslærere må tørre å ta denne debatten inn i faget.

Kilder:

Ommundsen,Y: Danning i kroppsøving: Motorisk læring som kjerne i faget. I: Motorikk i didaktisk perspektiv. (Kvikstad,I red). Oslo: Gyldendal, 2016.

Ommundsen,Y: Fysisk-motorisk ferdighet gjennom kroppsøving – et viktig bidrag til elevenes allmenndanning og læring i skolen. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 97, 155-166, 2013