Muskler snakker med hverandre

Såre muskler får friske muskler til å overta det harde arbeidet. Forskningen kan bane vei for nye treningsmetoder.

Publisert
Forskerne på SMI måler elektriske utladninger fra musklene ved hjelp av elektroder som avslører hvor aktiv en muskel er under bevegelse. Her er det området omkring trapesmuskelen, som går ut fra bunnen av kraniet og blant annet er festet i skulderbladet. (Foto: Prof. P Madeleine, Center for Sensory-Motor Interaction (SMI), Aalborg University)
Forskerne på SMI måler elektriske utladninger fra musklene ved hjelp av elektroder som avslører hvor aktiv en muskel er under bevegelse. Her er det området omkring trapesmuskelen, som går ut fra bunnen av kraniet og blant annet er festet i skulderbladet. (Foto: Prof. P Madeleine, Center for Sensory-Motor Interaction (SMI), Aalborg University)

Visste du

Vil du unngå å få såre muskler, bør du gi kroppen lov å restituere seg i 2-3 dager etter treningen. Deretter kan du utføre den samme øvelsen igjen og bli mindre øm, og restituere i kortere tid.

Det er derfor profesjonelle idrettsfolk kan spille kamper på høyt nivå flere dager i strekk – men forskerne har faktisk ingen forklaring på hvordan kroppen er i stand til å venne seg til svært krevende aktiviteter.
 

Det lyder merkelig at noen kan spille ferdig tenniskampen med en skade på baksiden av låret, eller at andre løper gjennom et håndballmesterskap med et halvskadet kne.

Når man er skadet, er man vel skadet? Og hvis musklene i skuldrene virkelig er ødelagt, så burde man vel ikke kunne svinge golfkøllen mer?

Nei, det burde man kanskje ikke, men det kan man altså likevel – og nå har danske forskere funnet ut av hvorfor.

Nytt syn på muskler

Ømme muskler får andre muskler i området til å utføre det harde arbeidet med å skifte retning, lage plutselige bevegelser eller andre krevende aktiviteter. De friske musklene avløser ganske enkelt de skadede.

Det viser en ny undersøkelse fra Aalborg universitet.

– Vi kan se fra undersøkelser i skulderregionen at vi må endre vårt syn på hvordan muskler arbeider, sier Pascal Madeleine, professor på Center for Sensory-Motor Interaction (SMI), som er blant verdens ledende innen idretts- og ergonomiforskning.

– Nå kan vi konstatere at muskler snakker sammen gjennom nervesystemet, og at de ulike musklene kan overta hverandres funksjoner, sier han.

Bedre forebyggelse

Den nye kunnskapen kan primært brukes til å forebygge skader i forbindelse med gjentatte eller ekstreme bevegelser i muskler – såkalt eksentrisk arbeid – som idrettsfolk opplever innen stort sett alle sportsgrener fra fotball til badminton og skisport.

Madeleine mener at man kan trene «backup-musklene» sine til å være sterke nok til å klare toppbelastninger.

Dermed kan de ta over for en øm «hovedmuskel», for eksempel under en viktig håndballkamp.

Flere muligheter, færre skader

Tanken er at man skal trene kroppen i stillinger og posisjoner som man ellers bare kommer ut i en sjelden gang.

Det kan for eksempel være den typen trening som mange mosjonister vil gjenkjenne fra gjenopptrening av en skadet ankel, hvor man svinger fot eller ankel rundt ved hjelp av et vippebrett på gulvet.

– Det handler om å få kroppen til å bygge ut repertoaret sitt. Dermed blir vi sterkere i musklene omkring hovedmuskelen, og på den måten kan vi kanskje unngå å få skader, tror Madeleine, som nettopp har søkt om penger til et prosjekt som skal undersøke nye muligheter for trening.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Raskere fibre

Man blir sterk av trening i eksentrisk arbeid fordi den gir flere såkalt raske fibre, som gjør musklene bedre til å omstille seg.

Det betyr konkret at man blir sterkere, men det øker ikke vekten fordi musklene i seg selv ikke blir større.

Slik virkning er svært interessant for blant andre boksere, som skal holde seg innen spesifikke vektklasser.

Ifølge Madeleine har de gjennom praktiske erfaringer for lengst oppdaget knepet ved å trene flere ulike deler av kroppen.

Hele kroppen påvirker

Studien fra Aalborg universitet er et uttrykk for at forskere er begynt å flytte fokus vekk fra den enkelte muskelen eller det enkelte leddet som blir skadet, til å se på hvordan skaden henger sammen med hvordan hele kroppen beveger seg.

Resultatet av undersøkelsen er offentliggjort i onlineversjonen av tidsskriftet Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports.

______________________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Referanse:

Changes in the spatio-temporal organization of the trapezius muscle activity in response to eccentric contractions’; Scand J Med Sci Sports 2009; doi: 10.1111/j.1600-0838.2009.01037.x (PubMed, mer enn abstrakt krever betaling)

Lenke:

Pascal Madeleines profil (AAU)