Ideen er ikke helt ny.

I de siste åra har flere studier pekt mot en mulig sammenheng mellom fedme og antibiotika, skriver Laura Cox fra New York University og kollegaene hennes i siste utgave av Cell.

Nå publiserer de imidlertid sine egne resultater. Og de bygger opp under den tidligere mistanken:

Mus som fikk antibiotika i barndommen ble fetere som voksne, spesielt når de hadde tilgang til kaloririk mat.

Nå tror forskerne det kan finnes et kritisk vindu i barndommen hvor selv kortvarig inntak av antibiotika kan føre til en permanent reprogrammering av stoffskiftet i kroppen.

Det er tarmfloraen – altså milliardene av bakterier som lever i fordøyelsessystemet – som er nøkkelen til mekanismen, tror forskerne. Men foreløpig vet de ikke om det samme gjelder for mennesker.

- Veldig, veldig fete

Forskergruppa ved New York University har brukt fem år på å undersøke hva som skjer med mus på antibiotika.

De sammenlignet dyr som fikk lave doser antibiotika hele livet, dyr som fikk antibiotika deler av livet og dyr som ikke fikk midlet i det hele tatt.

Resultatene viste at gruppene som fikk antibiotika hadde mer fett som voksne, sammenlignet med de ubehandlede dyra. Og mus som fikk antibiotika tidlig i livet la på seg mer.

Resultatene ble dessuten ekstra tydelige da forskerne ga musene tilgang på fettrik mat.

- Da vi satte mus på en høykaloridiett, ble de fete. Da vi satte mus på antibiotika, ble de fete. Men da vi satte dem på både antibiotika og en høyfettdiett, ble de veldig, veldig fete, sier Martin Blaser, en av forskerne bak studien, i en pressemelding.

Handler om tarmflora

Teamet så at behandling med antibiotika ga midlertidige forstyrrelser i tarmfloraen til musene. Men var det disse endringene som lå bak den økte kroppsvekta senere i livet, eller var det selve antibiotikumet?

Forskerne undersøkte også dette spørsmålet. De overførte tarmbakterier fra både antibiotikabehandlede mus og mus uten antibiotika til spesielle bakteriefrie mus som ikke hadde noen tarmflora fra før.

Etter hvert viste det seg at musene som fikk bakterier fra de antibiotikabelandlede musene ble fetere enn de andre.

- Dette viser at det er endrede mikrober som driver fedmeeffekten, ikke antibiotika, sier Cox i en pressemelding fra New York University.

Hun og kollegaene fant fram til fire ulike typer bakterier som så ut til å være viktig for en normal fordøyelse.

Bakterier koblet til fedme hos mennesker

Dette stemmer også overens med de oppsiktsvekkende funnene til Peter Turnbough og Jeff Gordon. Disse forskerne har klart å koble fedme til et knippe ulike bakterier i tarmfloraen, og har vist at det går an å gjøre mus tynne eller fete, bare ved å endre bakteriene deres.

Noen norske forskere har også spekulert på om fedmeeffekten kan skyldes giftige stoffer som bakteriene produserer.

Og en dansk undersøkelse har koblet også menneskelig overvekt til fire vanlige tarmbakterier.

Cox og Blaser mener imidlertid at det er for tidlig å si om eksponering for antibiotika kan føre til fedme hos folk. De understreker at leger ikke må unngå å skrive ut antibiotika til barn når det er nødvendig.

Men de nye resultatene hinter likevel om at vår bruk av antibiotika kan ha kostnader vi ikke har regnet med. Dermed er det grunn til å undersøke saken nærmere hos oss mennesker.

Referanse:

L. M. Cox et al., Altering the Intestinal Microbiota during a Critical Developmental Window Has Lasting Metabolic Consequences, Cell, 158, 705–721, 14. august 2014.