Ideologien til terrortiltalte Breivik har vært sentral i hans forklaring i tingretten tidligere denne uka.

De første dagene i retten ga et underlig bilde av direkte og indirekte referanser til både venstreorientert terror i Europa, Al Qaida og separatistiske terrororganisasjoner som IRA.

De mange, ofte overfladiske referansene spriker i alle retninger.

Jan Oskar Engene er førsteamanuensis ved Institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen. Han har blant annet forsket på terrorisme i Vest-Europa etter annen verdenskrig.

Ekspertene som skal kommentere Breiviks uttalelser har en vanskelig oppgave, påpeker Engene.

Kan overtolke

Han mener at man må vokte seg for å legge for mye vekt på detaljer i det som framstår som en retorikk i stor grad basert på klipp-og-lim.

- Det virker lite genuint. Jeg frykter at det er vi kommentatorer som produserer en raffinert versjon av ideologien som er mer sammenhengende enn det som kommer fram i hans egne forklaringer, sier Engene til forskning.no.

- Vi skal vokte oss litt så vi ikke ender opp som de som produserer den konsekvente ideologien som Breivik selv ikke greier å produsere, legger han til.

For Engene er det åpent spørsmål om vi ettersom saken utvikler seg kommer nærmere én ideologi som er førende for Breivik, eller om forestillingsverdenen til Breivik i stedet endrer seg i takt med hva omverdenen sier om ham.

I retten onsdag ble Breivik bedt om å gi eksempler hva han har lest som har vært viktig for hans ideologiske endring. Han nølte, og kunne ikke gi noen eksempler på bestemte forfattere.

Breiviks grunnsyn

Det Breivik har sagt så langt om sitt grunnsyn gir flere tolkningsmuligheter. Én mulighet er at han har fanget opp hva man forventer at en terrorist skal si.

Ideen om at terroranslag kan tvinge staten til å føre en mer undertrykkende politikk kan være hentet fra venstreorienterte terrorgrupper som Rote Arme Fraktion (RAF) og Røde Brigader i Tyskland og Italia på 1970-tallet.

- Disse gruppene så for seg at terroren ville avsløre statens natur, sier Engene.

Tidligere i uka uttrykte Breivik anerkjennelse for Al Qaidas metoder og sa at de såkalte militante nasjonalistene i Europa har mye å lære av metodene som Al Qaida bruker.

Den selvbestaltede forsvareren av det kristne Europa snakket også om martyrdom på en måte som virket direkte inspirert av terror utført av fundamentalistiske muslimer.

- Klassisk

Breivik har sagt at terror var eneste utvei fordi det norske demokratiet ikke lenger fungerer. Han har prøvd å frakjenne ofrene sitt menneskeverd.

Alt dette faller inn i en klassisk måte en terrorist argumenter på, påpeker forskeren.

- Enten tenker han som en terrorist eller så snapper han opp hva som er typisk argumentasjon i terroristgrupper, sier Engene.

Breivik har snakket om Sør-Korea og Japan som idealsamfunn og også gått langt tilbake i historien for å finne forbilder, samt om urfolk i ulike deler av verden.

I retten har han dessuten snakket om ”revolusjonær vitenskap” om noe diffust som er til felles for alle revolusjonære som vil endre radikalt på samfunnet.

Underlig preg

Blandingen av impulser fra nåtid og fortid og fra en rekke land gir et spesielt inntrykk.

- Dette gir et egenartet preg. Han argumenter på en slik måte at en lurer på om han er helt med på konsekvensene, sier Engene.

Engene peker på at Breivik da rettssaken startet nektet å anerkjenne tingrettens legitimitet. Sagt på en annen måte mener han at domstolene ikke har rett til å dømme ham.

Dette kan minne om en rekke ulike terrorgruppers strategi.

- Men samtidig følger han ikke opp. Han reiser seg når rettens administrator ber om det. Han greier ikke følge opp på de ansatsene han slenger ut. Skulle han virkelig avvist rettens legitimitet burde han opptrådt på en annen måte, sier Engene.

- Vil ta på alvor

Professor i historie ved Universitetet i Oslo, Øystein Sørensen, sa tidligere i uka til flere medier at Breivik etter at rettssaken startet framsto med mer tydelige sympatier for både gammel nazisme i Hitlers variant og nynazismen enn tidligere.

Sørensen står fast på dette, men er enig med Engene om at man må ta høyde for at Breivik er lite konsistent i det han sier.

- Det er et relevant aspekt ved hvordan man skal forholde seg til det Breivik sier. Bekymringen fra den motsatte siden er at man gjør han dummere enn det han er. Skal man ta det han har gjort på alvor må man finne en balanse, sier Sørensen til forskning.no.

Religionshistoriker Terje Emberland, seniorforsker ved Holocaustsenteret, har denne uka karakterisert Breiviks tenkemåte som fascistisk.

- Det er veldig mye inkonsistens i Breiviks resonnment og mye som spriker i hans verdensbilde, medgir Emberland.

Emberland er derfor enig med Engene et stykke på vei, men vil likevel holde fast på karakteristikken av Breiviks måte å tenke på.

- Hybrid

Emberland sier at det er en rekke grunnelementer i Breiviks ideverden som svarer til det mange forskere er enige om utgjør en minimumsdefinisjon av fascisme.

Blant dette er Breiviks tanker om en kommende krig som en rensende storm og en ny, autoritær samfunnsorden som skal springe ut av dette.

- Vi forsøker ikke å tilskrive Breivik mer konsistens og sammenheng enn det han har, men mange fascister er i likhet med ham ikke dype tenkere. Likevel er det helt legitimt og viktig å analysere grunnmotiver, symboler og myter i deres verdensbilde, sier Emberland.

Religionshistorikeren, som blant annet har drevet omfattende forskning på nazisme, bruker begrepet ”fascistisk hybrid” om hvordan nye momenter blander seg med tradisjonelt fascistisk, nazistisk og høyreekstremt tankegods.