Hvordan ligger vi egentlig an i kampen mot høyreekstremisme ti år etter terroraksjonene mot regjeringskvartalet og Utøya?

Det var et av spørsmålene forskere snakket om på et seminar om 22. juli tidligere denne måneden. Her presenterte de ny forskning på ekstremisme, religion, samfunn, fred, media, vold og juss.

Selv om høyreekstreme massedrapsangrep er sjeldne i Europa, opplever likevel noen land, som Tyskland, Storbritannia og Sverige, betydelig mer høyreekstrem vold enn andre.

Hvorfor gjør de det?

Hvorfor skiller de seg ut?

Jacob Aasland Ravndal, forsker ved C-REX senteret på Universitetet i Oslo, peker på flere ting.

– Siden starten av 1990-tallet har disse landene opplevd et relativt høyt innvandringstrykk, samtidig som de har hatt en noe mer restriktiv offentlig innvandringsdebatt, sier han.

– Og inntil få år siden har de ikke hatt betydelig oppslutning til innvandringskritiske partier, sier han.

Dette kan bety at høyreradikale partier bidrar til mindre vold fra høyreekstreme.

Det er særlig seks land som hadde hatt betydelig høyere nivå av vold i Vest-Europa enn de andre. Tre av disse landene befinner seg altså i Nord-Europa, nemlig Sverige, Tyskland og Storbritannia.

Fortellingen om undertrykkelse

En mulig forklaring kan altså være den såkalte trykkokereffekten.

Den går ut på at folk med ytterliggående meninger som ikke føler seg hørt, til slutt bikker over og tyr til vold.

– Når det er vanskelig å diskutere spørsmålene om innvandring offentlig, blir det lettere å selge inn de høyreekstremes fortelling om at de blir undertrykt, forklarer Ravndal til forskning.no.

Denne fortellingen er mye mer troverdig i et land der det ikke finnes gjennomslag enn i et land der du allerede har et høyreradikalt parti som er innvandringskritisk og som representerer den delen av befolkningen som mener det samme.

Ravndal har selv studert historier fra folk som sier at opplevelsen av undertrykkelse var en viktig faktor i deres egen radikaliseringsprosess.

Et stort politisk parti i Norge

– Kan et parti som Frp ha denne effekten i Norge?

– Selv om Frp ligger helt i randsonen i den høyreradikale partifamilien, har de satt innvandringskritikk på agendaen i Norge, sier Ravndal.

Dermed kan ingen hevde at innvandringskritikk ikke blitt diskutert, og at ingen politiske partier ikke har tatt det opp, mener han.

– Sånn sett kan Frp ha hatt en denne effekten. De har gjort, og gjør det fremdeles, vanskeligere for de høyreekstreme å hevde at deres sak ikke er representert, sier han.

– Forsmådde personer som vil se verden brenne

Lars Erik Berntzen er forsker ved Institutt for sammenliknende politikk på Universitetet i Bergen. Han er enig med Ravndal om at Frp kan ha hatt en dempende effekt på høyreekstrem vold.

Han forteller om ny forskning fra andre land som antyder at en del innvandringsfiendtlige personer også har et sterkt såkalt kaosbehov.

– Dette er forsmådde personer som vil kullkaste alt og se verden brenne. Kaosbehovet kommer blant annet av en opplevelse av at de ikke blir gitt den respekten de mener de fortjener. Man kan derfor tenke seg at enkelte av disse slår seg til ro hvis høyreradikale partier vinner innflytelse, mens de ellers ville kunne tydd til vold, sier han.

Men han er usikker på hvor stor effekten er.

Det finnes nemlig andre faktorer som kan forklare hvorfor noen land har mer høyreekstrem vold enn andre.

Voldelig historie

Det kan for eksempel ha med landets historie å gjøre.

Har de en historie med et sterkt høyreekstremt miljø som både har overlevd og blitt videreført, betyr det kanskje vel så mye som effekten av politiske partier, ifølge Berntzen.

– Det har du hatt i både Sverige og Tyskland. Du har hatt store høyreekstreme miljøer som har hatt mye kontinuitet og tilstedeværelse fra før andre verdenskrig og framover, forklarer Berntzen.

Han forteller at det som foregår i disse høyreekstreme miljøene, ikke er direkte koblet til det som foregår ellers i partipolitikken. De er mer ekstreme.

Så tilstedeværelsen av et høyreradikalt parti vil ikke være tilstrekkelig for at de skal slå seg til ro.

– De lever på en måte i sitt eget univers, et slags meningsunivers, der de ønsker å ta over hele samfunnet. Og så lenge de får rekruttert medlemmer, finnes det alltid et voldspotensial der, sier Berntzen.

Voldelige einstøinger

Mesteparten av den dødelige volden fra høyreekstreme kommer imidlertid fra enslige aktører, eller einstøinger, slik som Breivik, Manshaus og New Zealands Brenton Tarrant.

Trykkokereffekten kan muligens bety mer for å hindre slike personer fra å bli voldelige einstøinger enn som et hinder for høyreekstreme som allerede tilhører en gruppe, ifølge Berntzen.

Samtidig er et trekk ved dem som hittil har utført terrorangrep at de ofte er preget av saker som ikke er knyttet til hjemlandet.

Da er det ikke sikkert at et politisk parti har så stor påvirkning.

– Det er mye her som ikke forklares av nasjonale forhold. De tar del av en transnasjonal subkultur på nett og påvirkes av ting som foregår i mange ulike land, sier Berntzen.

Idéene og hendelsene de blir påvirket av er et lappeteppe som kan være nokså løsrevet fra interne forhold i landet der terroraksjonene gjennomføres. De handler om alt som skjer i vestlige land, forklarer Berntzen.

Tror effekten er størst på vanlige folk

– Jeg tror trykkokereffekten kan spille en større rolle for «menigmannen», sier Berntzen.

Da mener han de som ikke er gjennomideologisert av høyreekstremt tankegods, men som gjerne har et sterkt kaosbehov og fiendtlige holdninger til minoriteter.

Dette gjelder de som ennå ikke er i terroristsjiktet, men som likevel kan være tilbøyelig til å utøve vold i gitte situasjoner.

Hvis de selv opplever at de og deres gruppe blir ydmyket og utestengt, kan vi få flere tilfeller av mer spontan vold, ifølge Berntzen.

– Framveksten av politiske partier som deler holdningene deres, kan kanskje ha minsket sannsynligheten for at disse personene blir voldelige, sier han.

Høyreradikale partier kan også føre til det motsatte

Berntzen mener også at økt oppslutning om høyreradikale partier også kan føre til mer vold.

Han mener Trump og stormingen av Kongressen er et nylig eksempel på dette.

– Vi skal nok være litt forsiktige med å sammenligne Norge og Vest-Europa med USA, men her så vi et eksempel på en leder som dro partiet sitt i en stadig mer ytterliggående retning, hvor han både legitimerte og oppildnet til voldsbruk, sier Bernzten.

Ingen naturlov

Berntzen mener at selv om en del høyreradikale partier i Vest-Europa kan ha fungert som trykkventiler fram til nå, er det langt ifra noen naturlov som tilsier at høyreradikale partier alltid vil ha en slik effekt.

– Om høyreradikale partier bidrar til en reduksjon eller økning av vold, er altså helt avhengig av hva lederne og partiene forfekter. Hvis de ikke modererer seg etter hvert som de får makt og innflytelse, men tvert imot forfekter mer ytterliggående og konspiratoriske tanker eller et hatsk budskap mot minoriteter og sine politiske motstandere, ja, så kan de også bidra til at flere tyr til vold, avslutter han.

Referanse:

Ravndal m. fl: RTV Trend Report 2021: Right-Wing Terrorism and Violence in Western Europe, 1990-2020, C-REX - Center for Research on Extremism, 2020.

Rettelse:

Vi endret fra «høyreradikal »til «høyreekstrem »i tittelen kl. 15.00, 23/6-21