Voldelig ekstremisme kommer stadig nærmere oss. Det ble vi senest minnet om i forrige uke – bildet viser kulehullene etter angrepet på Krudttønden i København. Britta Pedersen, NTB scanpix
Voldelig ekstremisme kommer stadig nærmere oss. Det ble vi senest minnet om i forrige uke – bildet viser kulehullene etter angrepet på Krudttønden i København. Britta Pedersen, NTB scanpix

Forskere hjelper kommuner med å forebygge terrorisme

Radikalisme og voldelig ekstremisme er blitt et problem for norske kommuner. Men mange vet ikke hva de skal gjøre. 

Publisert

Sarpsborg, Fredrikstad, Oslo, Larvik og Kristiansand. Dette er alle kommuner som har problemer med radikalisering. De er derfor valgt ut i et nytt forskningsprosjekt.

Også 26 andre kommuner er invitert til å være med når forskerne skal se på hvilke utfordringer norske kommuner står overfor i forebyggingen av ekstremisme.

Noen utvikler hat

I dag er det ekstreme islamister i flere kommuner i Norge. I tillegg gir høyreekstreme og anti-islamske miljøer grunn til bekymring flere steder, mener Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

«Også personer som vokser opp i våre nabolag og har gått på skole med våre barn eller sitter på en veranda nær deg, kan ende i en rennestein av hat,» sa justisminister Anders Anundsen da han 2. februar holdt innlegg på et politisk toppmøte om forebygging av vold og ekstremisme.

Men ifølge en kartlegging Aftenposten har utført, er bare en håndfull kommuner i gang med tiltak mot radikalisering, sju måneder etter at regjeringen la fram sin handlingsplan.

Global situasjon, lokale utfordringer

Nå er forskere ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i gang med et forskningsprosjekt som ser på hvilke utfordringer norske kommuner står overfor når ekstremisme skal forebygges.

For utfordringene er store, mener Kommunesektorens organisasjon (KS), som er med på å finansiere forskningen.

– Tidligere kunne du se disse gruppene, for eksempel under en lyktestolpe i Brumunddal. I dag er situasjonen mer global. Likevel er kommunene og lokale aktører svært viktige i det forebyggende arbeidet, sa Yngve Carlsson i KS da han presenterte prosjektet på toppmøtet i februar.

Fremmedkrigere og familier

Forskerne skal peke ut dilemmaene og hva som kan være kommunenes rolle i forebygging av voldelig ekstremisme. Hva har de mulighet til å gjøre? Hvordan kan de jobbe, og hvem bør de samarbeide med?  

På den måten skal prosjektet bidra til å forbedre forebygging rettet mot personer som står i fare for å bli radikalisert, mot hjemvendte fremmedkrigere og mot familier og nærmiljø i kommunene.

Susanne Søholt skal lede et prosjekt om kommunenes rolle i å forebygge voldelig ekstremisme.  (Foto: NIBR)
Susanne Søholt skal lede et prosjekt om kommunenes rolle i å forebygge voldelig ekstremisme. (Foto: NIBR)

Forsker Susanne Søholt ved NIBR er prosjektleder. Hun har samlet folk fra 31 kommuner for å snakke om problemer og dele erfaringer med å identifisere, håndtere og forebygge radikalisering. I alt skal det arrangeres tre slike utviklingsverksteder som en del av datainnsamlingen til forskerne. I tillegg skal forskerne altså gå grundigere inn i fem kommuner, som alle har erkjent at de allerede har et problem.

Trenger mer kunnskap

Hovedinntrykket fra møtet er at kommunene synes dette er vanskelig, forteller Søholt.

– Det er stor variasjon mellom dem. Men felles er at de trenger mer kunnskap, både om fenomenet og om når de eventuelt bør gripe inn og hvordan de kan gripe inn. I kommunene er man også engstelige for å stemple hele miljøer i lokalsamfunnet og skape mer konflikt.

Sarpsborg har kommet langt

Sarpsborg og Fredrikstad er blitt pekt ut som to kommuner med spesielt store radikaliseringsproblemer.

Tone Faale i Sarpsborg kommune er koordinator for Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) i Sarpsborg kommune. Hun er takknemlig for at Sarpsborg er blitt valgt ut som en av case-kommunene. 

Kommunen har like mye oppmerksomhet rettet mot høyreekstreme som mot radikale islamister. Dette arbeidet startet etter 22. juli 2011, forteller hun.

– For oss har dette vært svært vanskelig. Vi hadde ikke ressurser, og ikke  hadde vi kunnskap, heller. Vi visste heller ikke hvem vi skulle rette oss til for å få kunnskap. Vi har i det hele tatt vært veldig utrygge på hvordan vi skulle gå fram, både overfor enkeltindivider og overfor lokalsamfunnet, forteller Faale.

Likevel har Sarpsborg kommet langt, sammenliknet med andre norske kommuner.

Krevende og sårbart å drive FN-arbeid lokalt

Sarpsborg har satset på dialog. Her møtes ulike trossamfunn, kommunen og politiet.  Stasjonssjef Tommy Brøske, SLT-koordinator Tone Faale og fungerende rådmann Kirsti Skaug møter representanter fra både bosniske trossamfunn og Muslim Culture Center. (Foto: Privat)
Sarpsborg har satset på dialog. Her møtes ulike trossamfunn, kommunen og politiet. Stasjonssjef Tommy Brøske, SLT-koordinator Tone Faale og fungerende rådmann Kirsti Skaug møter representanter fra både bosniske trossamfunn og Muslim Culture Center. (Foto: Privat)

En viktig del av resepten har vært dialog.

Representanter fra de fem moskeene i Sarpsborg, Den norske kirke, Metodistkirken og Kirkens bymisjon møtes nå jevnlig i Østfold-byen. Kirker og moskeer er åpnet for hverandre. Folk er blitt bedre kjent med hverandre og har fått gjensidig respekt, forteller Faale.

Det er opprettet dialogmøter mellom politirådet og trossamfunnene. Jevnlige møter mellom religiøse ledere skaper felles mål i det forebyggende arbeidet for et trygt lokalsamfunn.

Det kan høres enkelt ut. Men Faale legger ikke skjul på at det er komplisert.

– Det er krevende og sårbart å arbeide med store temaer som inkludering, ekstremisme, menneskerettigheter, sharia, religiøse og politiske spørsmål. Ja, faktisk alle de store FN-temaene bør vi arbeide med lokalt .

Etterlyser et kompetansesenter

Sarpsborg også opprettet en beredskapsgruppe som kan kontaktes tidlig.

– Det er viktig at sentrale enheter som barnehage, skole, Nav og barnevern har et telefonnummer å ringe til. At de tidlig kan få avklart bekymringer de har. Det er ikke mange fremmedkrigere fra Østfold, men antallet er allikevel meget alvorlig. Det som er svært viktig fremover, er å forebygge utenforskap, og å fange tidlig opp unge som er i en voldelig radikaliseringsprosess, sier Faale.

– Kunnskapsbehovet er prekært, noe jeg tror dette forskningsprosjektet vil synliggjøre. Vi trenger noen metoder politiet og kommunene kan bruke. I tillegg håper jeg at dette forskningsprosjektet kan avklare gråsonene mellom ansvarsområdene.