I finværet litt for klokka 15.00 en fredag ettermiddag kjører terroristen en lastebil inn i gågata Drottninggatan i Stockholm sentrum. Fem mennesker blir drept. Det kunne ha gått mye verre. (Foto: Jonathan Nackstrand/AFP/Scanpix)

Dette lærte svenskene av terrorangrepet i Stockholm

Fem mennesker ble drept og ti skadet da en terrorist 7. april 2017 kjørte en lastebil inn i menneskemengden på Drottninggatan i Stockholm sentrum.

Hendelsen var forferdelig.

Det kunne likevel ha gått mye verre da terroristen Rakhmat Akilov kapret en bryggerilastebil og i høy hastighet kjørte om lag 500 meter nedover langs den populære gågata – gjennom menneskehavet – en fredag ettermiddag.

Politiet var forberedt

Da lastebilen braste gjennom gågata, støtte den på en rekke hindringer og lagde masse lyd. Det kan ha gitt mange mennesker mulighet til å komme seg unna.

Heldigvis var heller ikke terroristen særlig kompetent. En selvmordsbombe han hadde med seg ble ikke utløst, i stedet presterte han å sette fyr på seg selv og lastebilen.

Svensk politi hadde dessuten flaks.

Akkurat da terroristen slo til litt før klokka 15.00 fredag ettermiddag, holdt Sveriges politiledere på å avslutte en ukelang antiterror-samling på Politihøgskolen i Stockholm. Det manglet absolutt ikke ledelse på plass.

Som om ikke det var nok, var det nettopp klokka 15.00 vaktskifte for politiet i Stockholm sentrum. Mannskapsstyrken var derfor doblet.

Og den var nylig utdannet til å møte terror.

Sentrum fullt av mennesker

Per Engström er spesialist på terrorangrep hos Rikspolitiet i Stockholm. Under Nasjonal beredskapskonferanse 2019 på Elverum fortalte han nylig norske beredskapsledere om hva svensk politi og andre myndigheter lærte av Stockholm-terroren for to år siden. Konferansen ble arrangert av Høgskolen i Innlandet, Politihøgskolen og Forsvarets høgskole.

I kontrast til kaoset som rådet da Norge ble rammet av et godt planlagt terrorangrep mot Oslo og Utøya 22. juli 2011, var det en hel del som fungerte da den svenske hovedstaden møtte terroren.

Som under angrepet i Oslo, så strømmet det uriktige opplysninger fra publikum inn til politiet i Stockholm. I finværet på denne fredag ettermiddagen var bysentrum helt fullt av mennesker.

De første meldingene går ut på at det har skjedd en stor trafikkulykke. Fra flere ulike steder i Stockholm kommer det deretter meldinger om at noen skyter. Mye er kaotisk.

Lastebilen som terroristen kapret begynte å brenne da han ikke klarte å utløse en selvmordsbombe. (Foto: Maja Suslin/Sweden Out/NTB scanpix)

Alt ordnet på 15 minutter

Stående ordre hos svensk politi er at dersom det finnes en viss mistanke om at noe er et terrorangrep, så velger man det.

Da skjer nemlig en rekke ting som gjør det mulig å møte et angrep.

Politi med tunge våpen rykker straks ut. Den nasjonale svenske beredskapsstyrken er på plass i Stockholm sentrum i løpet av ti minutter. Politi i andre byer varsles for å sikre steder der mange mennesker er samlet.

Alt kan ordnes i løpet av så lite som 15 minutter.

Svensk politi erfarte også hvordan de ved hjelp av kameraovervåking i Stockholm sentrum raskt kunne identifisere den flyktende terroristen og sette i gang en intensiv jakt på Rakhmat Akilov. Han ble tatt klokka 20.00 samme kveld.

Kunnskap om terrorister

  • 90 prosent av alle attentater gjennomføres av bare 1 eller høyst 2 personer.
  • Enkeltterrorister er ofte lavkompetente. Terroristgrupper har gjerne høyere kompetanse.
  • Flest attentater rettes mot hovedsteder eller storbyer.
  • De fleste angrep skjer på bare ett sted. Angripes flere steder, så skjer angrepene i samme by.

Kilde: Svensk politi

Kun en person bestemmer

Fram til for fire år siden var det hele 21 ulike offentlige myndigheter i Sverige som hadde med terrorsikring å gjøre.

Nå er det bare en enkelt myndighet, med en enkelt leder, som bestemmer – Rikspolissjefen.

– Dette ga oss helt andre muligheter til å møte terroren, fortalte Engström.

Svenskene har også fjernet annet byråkrati. Tidligere kunne en svensk politimann ha hele 12 ulike tjenestenivåer over seg. Alle disse måtte han forholde seg til. I dag har svensk politi fått en mye enklere strukturer. Denne strukturen er helt lik for alle politiansatte over hele Sverige. Den er også lik i det svenske forsvaret.

Fine handlingsplaner er det heller ikke mye hjelp i, om de ligger i en skuff når katastrofen inntrer. Dette er også svenske myndigheter i ferd med å ta inn over seg.

Den 7. april 2017 så svenskene verdien av å ha ryddet opp i byråkrati og forvirrende beslutningsmyndigheter.

Feil å tømme sentrum for mennesker

En avgjørelse svensk politi i ettertid ser kan ha vært feil under terrorangrepet, var beslutningen om å tømme Stockholm sentrum for mennesker.

For verken busser eller tog gikk etter terrorangrepet. Dermed begynte flere hundre tusen mennesker å gå hjemover.

– Vi ser at vi her tok en beslutning som kan ha forvoldt mer skade enn nytte.

– Når storbyfolk skal finne veien hjem på egenhånd, er de ofte ikke særlig gode til det. De går ned til togskinnene de reiser langs og følger dem til de kommer til stasjonen hvor de pleier å gå av toget eller T-banen.

Dette var ikke trygt. Nå er svensk politi mer bevisst på at de selv kan utløse farlige situasjoner ved et terrorangrep.

Terroristens mål og våpen

  • Politikere, politi, militære, medier og store folkemengder kan være mål.
  • En angriper kan bruke enkle og billige våpen, som kniv eller øks.
  • Sprengladninger er ofte hjemmelagde og nokså enkle.
  • Men brukes skytevåpen, så er de ofte helautomatiske.

Kilde: Svensk politi

Første politimann bestemmer

En klar regel alle svenske politipatruljer skal forholde seg til, er at den første politipatruljen som kommer til et åsted tar kommandoen over operasjonen.

– På Drottninggatan var det den første patruljen på plassen som hadde det beste bildet av hva som hadde hendt. Den ledet innledningsvis. Noe som kan være avgjørende for hele situasjonen. Siden kom andre ledere til stedet og overtok, etter å ha blitt informert av dem som kom først.

– Gjør vi det ikke på denne måten, kan vi skape en passivitet gjennom hele systemet, advarer Engström og oppsummerer:

– Når tiden er knapp, er det initiativ og tillit som gjelder.

Den svenske terrorpolitilederen er også opptatt av at politiet av og til må tillate seg selv å gjøre feil. I kritiske situasjoner kan det for en politimann være viktigere å handle raskt enn å gjøre alt riktig.

Politiet plasserte flere kjøretøyer i området for terrorangrepet. Disse ble raskt dekket av et blomsterhav. For ikke å såre de sørgendes følelser, måtte politiet la disse kjøretøyene bli stående. Men slik ble det flere biler som ikke kunne brukes av politiet like etter terroren. Også en lærdom etter terrorangrepet. (Foto: Jonathan Nackstrand/AFP/Scanpix)

Bør ikke overreagere

Å ta kommandoen og handle raskt skal nå altså være et innarbeidet handlingsmønster for svenske politifolk.

Men i fjor ble seks personer skutt og drept av svensk politi. Det høyeste antallet noensinne. Forteller det at noe er galt?

– Kritiske røster mener at vi nå er blitt for skarpe i svensk politi, sier Engström.

– Et normalår skyter svensk politi null eller en person til døde. 2018 kan ha vært et spesielt år. Men vi må avveie hvor offensivt politiet skal være.

Faren for radikalisering

Samfunnet vårt bør ikke overreagere på terror. Gjør vi det, risikerer vi å radikalisere flere. Akkurat slik terroristene ønsker.

– Dette er det ikke lett for politi å forholde seg til. Det er det heller ikke for politikere. For dem er det heller lett å mene at man må bli hardere i klypa eller å kreve strengere straffer.

– Men terrorister, enten de står til høyre eller venstre i samfunnet, vokser når de møter motstand. Dette minte den svenske politilederen også om under konferansen på Elverum.

Powered by Labrador CMS