Brå og uventet høyreekstrem terror

Høyreekstrem terror slår til brått og uventet. Oslo og Utøya er nytt eksempel på angrep tilsynelatende ut av det blå med et stort antall drepte.

Publisert
Oslo tre kvarter etter bombeeksplosjonen fredag. (Foto: Trond J. Strøm/Aftenposten)
Oslo tre kvarter etter bombeeksplosjonen fredag. (Foto: Trond J. Strøm/Aftenposten)

Anders Behring Breivik er siktet for det verste terroranslaget i norsk historie. Ut fra hva Breivik har publisert på internett ser det ut til at han har vært drevet av høyreekstrem idelogi.

Statsviter og terrorekspert Jan Oskar Engene ved Universitetet i Bergen sier til forskning.no at bombeaksjonen i Oslo og massakren på Utøya et stykke på vei føyer seg inn i et bilde av høyreekstrem vold i Vest-Europa siden krigen.

Engene har forsket på hjemlig terror i Europa i denne perioden.

Høyreekstrem terror har stått for store, sporadiske aksjoner som tar mange liv. Aksjonene kommer ofte plutselig og uventet.

Mange drept

Mest kjent er terroraksjonen på togstasjonen i italienske Bologna i 1980, da 85 mennesker mistet livet.

Førsteamanuensis Jan Oskar Engene ved Universitetet i Bergen. (Foto: UiB)
Førsteamanuensis Jan Oskar Engene ved Universitetet i Bergen. (Foto: UiB)

I USA hører Oklahoma-bomben i 1995, med 168 drepte, inn i samme mønster.

- Vi ser at det sporadisk skjer slike aksjoner som tar et høyt antall liv, sier Engene.

Terror med utspring i konfliktområder som Nord-Irland og de baskiske provinsene i Spania har hatt andre kjennetegn.

Disse terroraksjonene har kommet hyppigere enn de høyreekstreme aksjonene. Det har videre vært sammenhengende aktivitet over lengre tid, men oftest færre drepte i hver enkeltaksjon.

Venstreekstreme terrorgrupper i Vest-Europa har hatt et lignende mønster.

Forsvunnet

I motsetning til dette har det vært mindre kontinuitet når det gjelder hvem som har stått for de høyreekstreme aksjonene.

Personene som har vært involvert har blitt arrestert og uskadeliggjort og gruppene har forsvunnet eller gått i oppløsning.

Det kan være kontinuitet blant de høyreekstreme fra aksjon til aksjon og på tvers av landegrensene når det gjelder ideer og motivasjon. En aksjon kan inspirere en annen, men personene og gruppene har ofte ikke vært de samme.

Et unntak fra mønsteret er Italia, som i perioder har hatt mer kontinuitet i terror fra ytterste høyre.

Neglisjert

Klassekampen skrev i går at det for tida forskes lite på trusselen fra høyreekstrem terror i Norge.

Mange glemte denne trusselen i kjølvannet av angrepene på World Trade Center i New York for ti år siden og Al-Qaida-inspirerte aksjoner i Europa, Afrika og Asia.

- All oppmerksomhet dreide over mot Al-Qaida og islam, sier Engene til forskning.no.

Engene sier at problemet med å rette all oppmerksomhet i én retning er at man mister fokus på andre områder.

Det er ikke første gang én type trusselvurdering har dominert. På samme måte som frykten for terror motivert i islam har dominert det siste tiåret, var det frykten for venstreekstrem terror som dominerte i Europa på 1970- og 1980-tallet.

Ett terrorbilde

Engene mener at både myndigheter, media og forskere i tiåret etter 9/11 har sett for ensidig på terror fra ytterliggående muslimer. Denne kritikken rammer også journalister.

- Se på oppslagene som har vært om terror – de har stort seg sett dreid seg om faren for angrep fra terrorgrupper knyttet til islam, påpeker han.

- Det er flere av oss som har forsøkt å si at bildet ikke er entydig. Det er en fare i å se på bare ett terrorbilde av gangen, sier Engene.

Samtidig påpeker han at de grusomme handlingene i Norge ikke kunne forutses.

- Verken jeg eller andre kan si at dette er noe vi har advart mot, sier Engene.

Det uventede og sjokkerende ligger i terrorens natur, og kanskje spesielt denne typen terror.

Vanskelig kontroll

Engene vil ikke kritisere Politiets sikkerhetstjeneste (PST) spesifikt, og mener tvert i mot at det ser ut til at PST har hatt ganske god suksess i forhold til organiserte høyreekstreme miljøer i Norge.

Engene peker på at metoder som telefonavlytting bare vil ha noe for seg dersom det er flere aktører med i bildet. En ensom person som planlegger alene vil alltid være vanskelig å fange opp.

Et mer målrettet fokus på høyrekstreme miljøer ville ikke nødvendigvis ha stoppet terrorsiktede Breivik, sier Engene:

- Spørsmålet er: Om vi hadde forsket mer på høyreekstreme, om journalistene hadde skrevet mer, og om PST hadde overvåket mer – hadde vi da fanget ham opp?

I omtalen av bomben i Oslo og drapene på Utøya tar Engene forbehold om at Breivik ikke er en typisk terrorist med klare politiske mål. Ettersom mer kunnskap har kommet om den antatte gjerningsmannen endres bildet.

- Det har beveget seg bort fra det som er mitt felt, statsvitenskap, og over mot psykiatri og psykologi, sier Engene.

Forskning på individuelle voldsdåder uten politiske motiver, som massakrene på skoler i Finland og USA, kan derfor bidra til å forstå det som har skjedd.

Matthew Goodwin ved University of Nottingham har tidligere i år gitt ut bok om British National Party. (Foto: University of Nottingham)
Matthew Goodwin ved University of Nottingham har tidligere i år gitt ut bok om British National Party. (Foto: University of Nottingham)

Politisk klima

Matthew Goodwin er forsker ved University of Nottingham og har tidligere i år gitt ut en bok om det britiske høyrekstreme British National Party (BNP).

Han har intervjuet et stort antall partiaktivister og ledere i BNP.

Goodwin mener terroraksjonen i Norge må sees i lys av høyreekstreme miljøer i Europa.

- Jeg tror det er viktig å ikke se dette i isolasjon fra en større europeiske sammenheng, sier han til forskning.no.

Han slår fast at majoriteten av folk i Europa aldri vil godta drap som politisk virkemiddel.

Samtidig mener han at debatten om innvandringsspørsmål har gjort det lettere for de høyreekstreme å operere.

- Europeisk politikk har gjort en brå vending mot høyre, sier Goodwin og viser til innvandringsdebatten i ulike land:

- Dette har bidratt til et politisk klima som har blitt mer gunstig for dem.

Goodwin viser til at det har vært advarsler de siste to-tre år om økende høyreekstrem vold, og oppfordrer til mer fokus på det høyreekstreme internasjonale nettverket.

I en artikkel i the Guardian har Goodwin advart mot å overse trusselen fra høyreekstrem terror.