Endret holdning til terrortiltak

På 90-tallet hadde folk aldri tolerert antiterrortiltakene som kom etter 11. september. Nå har vi blitt mer tolerante til myndigheters inngripen i borgeres rettigheter, ifølge forsker.

Publisert
Kanskje blir dette et vanligere syn i gatene i framtida. Bildet viser militært nærvær i Hammersborggata i Oslo dagen etter terrorangrepet i fjor. (Foto: Chell Hill/ Wikimedia Commons)
Kanskje blir dette et vanligere syn i gatene i framtida. Bildet viser militært nærvær i Hammersborggata i Oslo dagen etter terrorangrepet i fjor. (Foto: Chell Hill/ Wikimedia Commons)

Myndighetene får hard kritikk for å ikke ha gjort nok for å hindre terrorangrepet i Oslo og på Utøya 22. juli i fjor.

Og nordmenn er blitt stadig mer åpne for å godta myndighetenes inngripen i borgernes rettigheter, i kampen mot terrorisme, ifølge stipendiat Sissel Haugdal Jore.

Hun forsker ved Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging på Universitetet i Stavanger.

En del tiltak som ble innført i Norge etter 11. septemberangrepet i New York er tiltak som borgerne i Norge ikke ville ha funnet seg i ved begynnelsen av 1990-tallet, mener Jore.

Et eksempel på det er at Norge innførte egne terrorparagrafer i lovgivningen.

- Tidligere var myndighetene klart imot dette, fordi de mente at vi allerede hadde dekket opp for slike handlinger gjennom den eksisterende lovgivningen, for eksempel det som omhandler mord, sier Jore.

Det har vært relativt lite debatt om terrorlovgivning i Norge, mener hun.

1990-tallsskepsis til hemmelige tjenester

- 11.septemberangrepet gjorde terrorisme til et stort internasjonalt tema og det ble viktig å vise at man støttet opp om arbeidet mot det.

Twin Towers i New York 11. september 2001. (Foto: Wikimedia Commons)
Twin Towers i New York 11. september 2001. (Foto: Wikimedia Commons)

Før dette, på 1990-tallet, hadde man den kalde krigen friskt i minnet, og det rådet et klima med sterk kritikk av de hemmelige tjenestenes arbeid.

Lund-kommisjonen som la fram sin rapport i 1996, viste at de hemmelige tjenestene hadde drevet ulovlig overvåkning av norske borgere.

- Dette var ikke klimaet for å la staten få mer makt til å drive med slike ting. Mediene på den tiden spurte om det i det hele tatt burde være hemmelige tjenester i Norge, sier Jore.

Endring i terrorforståelse

Hun har også analysert 1990-tallets mediers omtale av terrorisme. Hun fant forsvinnende lite om tematikken i dette arkivmaterialet. Det endret seg naturlig nok etter terrorangrepet i 2001.

- Politiets sikkerhetstjeneste har fått en mer sentral funksjon etter 11. september, sier hun.

Jore tror vi i framtiden vil måtte tåle enda større inngripen fra norske myndigheters side, for å kjempe mot terrorisme.

- Ja, jeg tror det, for Norge har en tradisjon for å følge opp internasjonale direktiver. EU jobber med flere prosjekter om teknologi og overvåkning, sier Jore.

Nedtrapping i sivil sikkerhet

I tiåret etter den kalde krigens slutt var det en nedtrapping i økonomisk bevilgning til deler av sikkerhetsberedskapen, ifølge Kenneth Pettersen.

Han er førsteamanusensis i samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger.

- Utviklingen i tiåret etter den kalde krigens slutt viser at det var en reduksjon i de reelle bevilgningene til sivil sikkerhet og beredskap, som for eksempel sivilforsvar og politi, sier han.

(Foto: Justis- og politidepartementet)
(Foto: Justis- og politidepartementet)


- Ønsker ikke å være forberedt på alt

Terrorberedskapen vi ender opp med vil være et resultat både av pengebevilgninger, politiske beslutninger, og verdivalg - men den vil aldri bli helt skuddsikker.

Man kan aldri være forberedt på alle scenarier, og det er heller ikke noe man ønsker i samfunnet, blant annet fordi det blir for dyrt, ifølge Jore.

Og selv om det norske folk er blitt stadig mer villig til å tolerere terrorforhindrende inngripen fra myndighetene, ønsker nok heller ikke de et samfunn som er forberedt på alt.

- Jeg blir veldig forundra hvis folket ønsker det. Jeg tror debatten som har vært i Norge om terrorisme og terrortiltak den siste tiden har gjort folk mer bevisst på at man betaler en pris for å leve i et samfunn som vårt, sier hun.