Tett på terrorister

Hva gjør at noen mennesker blir terrorister og hva driver dem? Thomas Hegghammer har noen av svarene. Han forsker på terror.

Publisert
Etter terrorangrepet på World Trade Center i New York for nesten ti år siden. En enslig brannbil foran de kollapsede bygningene. (Foto: US Navy/Wikimedia Commons)
Etter terrorangrepet på World Trade Center i New York for nesten ti år siden. En enslig brannbil foran de kollapsede bygningene. (Foto: US Navy/Wikimedia Commons)

For snart ti år siden, den 11. september 2001, smalt to kaprede passasjerfly inn i World Trade Center i New York. Nesten 3000 mennesker døde denne dagen.

Hele verden ble kjent med terrornettverket Al-Qaida og dets leder Osama bin Laden, som sto bak angrepet.

I tiåret som har gått har terrorister med forbindelse til Midtøsten gang på gang greid å prege internasjonal politikk.

Prisbelønt

Like lenge har 34 år gamle Thomas Hegghammer forsket på terror.

Tidligere i år fikk han den prestisjefylte prisen til yngre forskere fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Prisen fikk han for sin forskning på voldelig islamisme.

Tross sin unge alder har han en imponerende forsknings-CV.

Hegghammer har studert i den engelske universitetsbyen Oxford, tatt doktorgraden i Frankrike og vært tilknyttet flere av de aller mest anerkjente amerikanske universitetene.

Mangfold i Jerusalem

Det begynte med en interesse for språk og eldre historie fra landene ved Middelhavet. Tjue år gammel besøkte Narvik-gutten Jerusalem og ble slått av byens historie og mangfold.

- Så mye politisk spenning, så mange «rare» folk, så mange ulike grupper. Jeg tenkte at dette ville jeg finne mer ut av, forteller han.

Etter hvert ble det politiske hendelser i dagens Midtøsten han ble interessert i. Sommeren 2001 ble han ansatt ved det norske Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), der han også arbeider i dag. Forskningsmiljøet på FFI er nå et av de fremste i verden på feltet.

Al-Qaidas rekrutter

FFI-forsker Thomas Hegghammer. (Foto: Asle Rønning)
FFI-forsker Thomas Hegghammer. (Foto: Asle Rønning)

Hegghammer har blant annet vært opptatt av hvordan Al-Qaida rekrutter medlemmer.

Rekrutteringen er basert på en tolkning av de religiøse tekstene som flertallet av verdens muslimer er uenig i.

Mange av Al-Qaidas medlemmer er hentet blant unge menn som reiser til land herjet av krig eller borgerkrig for å delta i kampene. De kan komme både fra vestlige land og fra land i Midtøsten.

Slike krigere, som Hegghammer kaller fremmedkrigere, reiser på egenhånd - uten å være en del av et lands offisielle hær - for å slåss i kriger langt hjemmefra. Hegghammer understreker at dette ikke er det samme som terrorister.

Det er en forskjell på å verve seg til en geriljakrig – og det å kaldt planlegge å drepe uskyldige sivile. For noen leder imidlertid krigen over til terror.

Mange kriger

Det har gjennom de siste tiåra vært mange kriger som har trukket til seg unge menn som vil slåss for islam. Hegghammer har undersøkt hvem som reiste til disse krigene, og hva som drev dem.

Disse fremmedkrigerne ser verden som truet av krefter som er imot islam, og har helst deltatt i kriger der ikke-muslimer står mot muslimer. Afghanistan, Palestina, Bosnia og Tsjetsjenia er konfliktområder der slike krigere har vært med i kampene.

I desember 2010 kom terror med utspring i Midtøsten oss mye nærmere, da en svenskfødt iraker sprengte seg selv i lufta i Stockholm.

Det var første gang en selvmordsbomber gikk til aksjon i et av våre naboland. Hegghammer sier at mye tyder på denne svensk-irakeren hadde hatt et opphold i Irak rett før aksjonen, kanskje som fremmedkriger.

Saudi-Arabia

Fremmedkrigere og andre som forsvarer voldelig kamp på vegne av islam kalles gjerne jihadister, «hellige krigere».

Mange av fremmedkrigerne har kommet fra Saudi-Arabia, og derfor reiste Hegghammer til det oljerike araberlandet for å snakke med tidligere jihadister og prøve å forstå hva som drev dem.

- Det var veldig spennende, ikke minst fordi jeg var en av de første vestlige samfunnsforskere som fikk komme inn i Saudi-Arabia, forteller han.

Mennene Hegghammer intervjuet tilhørte miljøer der mange reiste til Afghanistan eller andre krigssoner. Noen angret på det de hadde gjort og skjønte at de hadde vært på feil spor.

Kongefamilien som styrer Saudi-Arabia er en av USAs mest lojale støttespillere i Midtøsten og myndighetene har i de seinere åra slått systematisk ned på ekstremistiske miljøer. Mange av de Hegghammer møtte hadde opplevd mye, også fengselsopphold og tortur.

Solidaritet med andre

- Hvorfor blir noen jihadister?

- For dem er det ofte en form for solidaritet med andre muslimer og opprørthet over andre muslimers lidelse, sier Hegghammer.

Mange av dem mener at «alle» har slått seg sammen for å skade muslimene. Oppfatningen av at det finnes en slik konspirasjon er en motivasjonsfaktor, påpeker Hegghammer.

- En slik konspirasjon finnes ikke, sier han.

Han mener likevel at symboler på urettferdighet mot verdens muslimer er viktige. Slike kan være at palestinerne ennå ikke har fått en egen stat eller USAs behandling av fanger i fangeleiren Guantanamo og i Irak.

Ekstrem påvirkning

De skremmende bildene fra USAs fangebehandling er det for sent å gjøre noe med - der er skaden allerede skjedd, mener Hegghammer. Men med en løsning av Israel-Palestina-konflikten ville rekrutteringsgrunnlaget for terror kunne bli redusert.

Forskeren kan ikke fullt ut forklare hvorfor noen går fra å være fremmedkrigere til å bli internasjonale terrorister. Det kan være krigens råskap som gjør at man mister alle skrupler.

Det kan også være at fremmedkrigerne kommer under påvirkning av ekstreme imamer og andre lærde som mener at terror mot sivile kan forsvares, noe flertallet av islamske teologer ikke godtar.

I tillegg kommer det man kaller nettverksfaktoren – at ideer og holdninger blir spredd fra menneske til menneske i spesielle miljøer.

Stoppe verving

De beste kortsiktige rådene Hegghammer har for å bekjempe terror er å ta utgangspunkt i at mange terrorister, spesielt fra Vest-Europa, rekrutteres som fremmedkrigere. Et tiltak kan derfor være å stoppe dem på et tidlig tidspunkt.

Man kan gjøre det vanskeligere å reise til krigssoner for å verve seg i krigen, samt arbeide med hva som oppfattes som akseptabelt i muslimske miljøer.

- Vi må prøve å få flere muslimske lærde til å ta avstand fra det å reise som fremmedkriger, sier Hegghammer.

Globalt tror han at vi har sett toppen når det gjelder islamistisk terrorisme. Likevel kan det komme nye, alvorlige terrorangrep.

Slike angrep kan ikke utelukkes, heller ikke Norge. Forskere kan ha mye kunnskap, men er ofte dårlige til å forutsi hva som vil skje i framtida.

Timingen av det pågående opprøret i den arabiske verden var det for eksempel ingen forskere som hadde spådd på forhånd, påpeker han.