- Ekstremisme på internett må kartlegges

Politiet mangler både utstyr og kunnskap om hvordan radikalisering og voldelig ekstremisme på internett kan forebygges og hindres, mener forsker. Nå skal radikaliseringen på nett kartlegges.

 (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Tegn på radikalisering:

Når en person radikaliseres, kan sosiale faktorer for eksempel være endring av vennekrets eller  tilbaketrekning.

Radikaliseringsprosessen kan være veldig ulik fra person til person. Samtidig finnes noen karakteristiske trekk:

- Utvikling av et ensidig verdensbilde.
- Ikke rom for alternative perspektiver.
- Drastiske handlinger, som støtte eller oppfordringer til vold, anses som nødvendig.
- En tanke om at hensikten helliger midlene.

(kilde: radikalisering.no)

Justisdepartementet har bevilget 400 000 kroner til det som skal bli en første norsk oversikt over den eksisterende forskningsbaserte kunnskapen på feltet.

- Det er veldig viktig og helt nødvendig at denne kartleggingen av radikalisering og voldelig ekstremisme på internett gjennomføres.

Det sier førsteamanuensis Inger Marie Sunde ved Politihøgskolen (PHS), til forskning.no

Internett tar stadig større plass i nordmenns liv. En vanlig dag i 2011 var åtte av ti personer i alderen 9-79 år online - 86 minutter i snitt, viser statistikk fra medienorge.no

Mange av disse blir enten tilfeldig, eller ved aktive søk, eksponert for ekstreme ytringer fra enkeltpersoner eller hele miljøer, for eksempel i nettdebatter, på blogger eller egne nettsider.

- Særlig aktuelt nå

- Hvorfor og hvordan personer går inn i en prosess med radikalisering på nettet er noe av det kartleggingen søker svar på, sier Sunde.

Inger Marie Sunde, forsker. (Foto: Politihøgskolen)
Inger Marie Sunde, forsker. (Foto: Politihøgskolen)

Radikalisering (faktaboks til høyre) kan blant annet beskrives som en utvikling der en person i økende grad vil akseptere voldsbruk for å nå politiske/ideologiske mål.

 - Å bekjempe radikalisering har alltid vært viktig. Nå er det en særlig aktuell problemstilling etter 22. juli, fortsetter forskeren ved PHS.

Sunde har blant annet bakgrunn som førstestatsadvokat i Økokrim, og fra det regjeringsoppnevnte Datakrimutvalget.

- Ingen instrukser

Den dømte massemorder Anders Behring Breivik ble gradvis radikalisert på internett, der han opplevde å få bekreftet og forsterket sine konspirasjonsteorier og ekstreme påstander.

Nå er han dømt til forvaring, og kan bli sittende i fengsel til resten av livet. På utsiden fortsetter kampen mot radikalisering.

Sunde sier at det alminnelige norske politi per i dag ikke har noen systematisk tilnærming til bekjempelse av radikalisering og voldelig ekstremisme med utspring fra nettet.

 - Politiets tilstedeværelse og rolle på internett har vært et tema siden nettets barndom på 1990-tallet, da saker om seksualisert vold mot barn begynte å dukke opp.

Sunde mener en verktøykasse fortsatt mangler, både hva gjelder den forebyggende og avvergende innsatsen mot radikalisering og ekstremisme.

Oslo 30 minutter etter bomben i regjeringskvartalet om ettermiddagen 22. juli 2011. (Foto: <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/File:Oslo_view_of_city.jpg">Wikimedia Commons</a>
Oslo 30 minutter etter bomben i regjeringskvartalet om ettermiddagen 22. juli 2011. (Foto: Wikimedia Commons

- Det finnes for eksempel ingen instrukser for hvordan landets politidistrikter skal jobbe dersom de kommer over ekstreme nettsider med personer fra lokalmiljøet involvert, sier hun.

- Politiet har heller ikke godt nok utstyr til å jobbe målrettet nok på nettet, fortsetter Sunde.

Justisminister Grete Faremo (AP)  har da også erkjent at politiet ikke har vært gode nok til å etterforske ytterliggående miljøer på nettet. Det meldte NRK fra konferansen Felles ansvar for forebygging av ekstremisme i desember 2011.

Avdekke tidlige tegn

Forebyggingsmetoder og tidlig avdekking av tegn hos personer i risikosonen skal også være fokusområde i den nye kartleggingen.

- Resultatene skal brukes til å øke kunnskapen om hvordan politiet skal forholde seg til og arbeide på nett for å forebygge og hindre radikalisering og voldelig ekstremisme, sier Sunde.

Hun påpeker at en styrking av kunnskapsgrunnlaget rett og slett handler om å sette politiet i bedre i stand til å utføre sine oppgaver.

I månedene framover skal studier og rapporter fra inn- og utland analyseres. Resultater kan ventes klare i februar 2013.

- Avverging i et uklart grenseområde

Forskerne skal ikke utføre en egen, ny studie. De skal innhente tilgjengelige data og analysere disse.

Justisdepartementet skriver imidlertid i tildelingsbrevet at prosjektet antas å kunne produsere svært fruktbare problemstillinger for mer langsiktig forskning på et viktig og meget aktuelt felt.

(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Samtidig som forebygging står sentralt, er det et mål å identifisere arbeidsmetoder som stanser vold.

Departementet omtaler en politimetodisk innsats som skal utnytte internett i avvergende øyemed.

Dette handler om å gripe inn for å stanse ekstremisters planer for å skade eller drepe meningsmotstandere ved hatkriminalitet eller terroraksjoner.

- Avvergende inngrep skjer i et uklart grenseområde mellom forebygging og etterforsking.

- Det er grunn til å vurdere om den rettslige gråsonen i seg selv hemmer politiinnsatsen mot ekstremisme, sier Sunde.

Avklare roller

PHS-forskeren mener det er nødvendig å avklare tydeligere hva man kan forvente at politiet skal engasjere seg i på internett, og hvilke roller Kripos, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og det alminnelige politiet skal ha.

- Det er viktig å få klargjort i større grad hva politiets rolle skal være på nettet, både hva man kan og bør gjøre, og tydeliggjøre arbeidsfordelingen mellom Kripos, PST og det alminnelige politiet, sier Sunde.

Hun påpeker at ansvarsfordelingen distriktene imellom er et tema i seg selv, gitt spørsmålet om hvor ekstremisme-fenomener høre hjemme geografisk.

- Forholdet til andre aktører som skolen, religiøse organisasjoner, Forsvaret og internettilbydere, bør også klargjøres.

- Spesielt stor betydning

Internett har spesielt stor betydning blant annet ved spredning av høyreekstrem og rasistisk propaganda, fastslår Kripos på sin nettside.

Samtidig er det en omfattende oppgave for politiet å skulle avdekke og overvåke virksomheten på eksisterende og nye mulige arenaer på nettet, påpekes det videre.

Stortingets 22. juli -komité har tidligere i år gitt utrykk for at PST bør få ressurser til å overvåke flere miljøer.

Radikalisering på ulike nivåer

Soloterrorisme har fått  mye mer oppmerksomhet etter 22, juli, men Sunde påpeker at kartleggingen langt fra kun gjennomføres for å bekjempe terrorisme.

- Siden denne kartleggingen kommer som et resultat av ett av tiltakspunktene i regjeringens handlingsplan, skal vi innhente kunnskap om radikaliseringsprosesser på ulike nivåer, ikke primært det terrorpregede.

- Også tidligere er det gjort kartlegginger av sikkerhetsutfordringer og radikalisering, gjennom Forsvarets forskningsinstitutt og deres Terra-prosjekt.

- Det nye med vårt arbeid er at vi skal sammenstille mange resultater, slik at politiet skal kunne organisere seg bedre og opptre mer hensiktsmessig, sier Sunde.

Les mer:

Nettportalen radikalisering.no. Hva er radikalisering og voldelig ekstremisme?

Regjeringens handlingsplan, Felles trygghet - felles ansvar

Powered by Labrador CMS