Slakter NRKs DAB-vurdering

- Hvis forskere på et universitet hadde gjort dette hadde det kommet under betegnelsen forskningsfusk, skriver instituttleder Morten Dæhlen ved Universitetet i Oslo om NRKs faglige vurderinger av DAB-lyden.

Publisert
"Sverre Holm"
"Sverre Holm"

Sammen med professor Sverre Holm (bildet) har han skrevet brev til kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas.

Brevet er datert 19. mars, og er ett av de aller første Bjerkaas fikk på sitt bord etter at han tiltrådte som kringkastingssjef.

I brevet, som forskning.no har fått tilgang til, går instituttlederen og forskeren uvanlig hardt ut mot NRKs fagfolk på området, representert ved sendesjef Oddvar Kirkbakk og radiodirektør Øyvind Vasaasen.

Lei av usakligheter

- Vi skrev dette brevet for å få slutt på usaklighetene til de to NRK-medarbeiderne Kirkbakk og Vasaasen, sier instituttleder Morten Dæhlen til forskning.no.

Dæhlen og Holm hevder også i brevet at dersom et universitet hadde lagt fram data slik som Kirkbakk og Vasaasen, hadde det kommet under betegnelsen forskningsfusk.

Het debatt rundt omstridt rapport

Kritikken dreier seg rundt lydkvaliteten på DAB-radioen, den nye digitale radiostandarden som NRK har tatt i bruk.

Sverre Holm offentliggjorde i begynnelsen av februar i år en rapport som hevdet at DAB-lyden er for dårlig i forhold til løftene NRK gir. Rapporten ble omtalt her i forskning.no, og sendesjef Kirkbakk har tatt kraftig til motmæle.

I et tilsvar på nettstedet radionytt.no 5. mars, la Kirkbakk fram en kurve som viser at DAB-koderne er blitt vesentlig bedre de siste årene. I sin rapport viser nemlig Holm til lyttermålinger fra 1998 gjort av den kanadiske fagguruen Gilbert Soulodre.

"Dette er kurven fra NRK som startet diskusjonen i radionytt.no. (Figuren er laget av NRK, men hentet fra brevet fra forskerne til Bjerkaas."
"Dette er kurven fra NRK som startet diskusjonen i radionytt.no. (Figuren er laget av NRK, men hentet fra brevet fra forskerne til Bjerkaas."

Kirkbakk presenterer en graf som viser nye målinger gjort av Soulodre i 2004, der lydkvaliteten er vesentlig forbedret.

Det er denne kurven som Sverre Holm og Morten Dæhle sammeligner med forskningsfusk i brevet til kringkastingssjefen.

Villendende sammenstilling

- Koderne er blitt bedre, men ikke så gode at man ikke merker lydforringelse på dagens kodere, sier Holm til forskning.no.

- Kirkbakks sammenstilling av lyttermålinger fra 90-tallet og 2004 er villedende. Vi tok kontakt med Soulodre, og det viser seg at målingene fra 1990-tallet baserte seg på mer kritisk materiale, sier Holm.

Målingene fra 2004 inneholdt derimot lydmateriale som var lettere for koderne å behandle. Den reelle forbedringen fra 1998 til 2004 er derfor ikke så stor som NRKs sammenstilling viser, sier han.

Bjerkaas svarer

"Hans-Tore Bjerkaas. (Foto:NRK)"
"Hans-Tore Bjerkaas. (Foto:NRK)"

Kringkastingssjef Bjerkaas er ikke helt enig i denne vurderingen.

- Universitets poeng med at målingene i 1998 og 2004 ikke kan sammenlignes, er et poeng vi anerkjenner, sier han riktignok til forskning.no.

- Men hvis vi tar bort de mindre kritiske talemålingene, blir forskjellen enda større mellom 1998 og 2004, hevder Bjerkaas.

Han mener at dagens DAB-kodere gir vesentlig bedre lydkvalitet enn tidligere. Forskerne ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo vil få et svar fra ham med det første, trolig alt i dag.

Lyden ikke det viktigste

Denne uvanlig sterke striden om kilobits og kilohertz er løftet opp på høyeste nivå, og involverer altså nå faglige autoriteter fra Norges største universitet og Norges største radio- og fjernsynsselskap. Hva dreier striden seg egentlig om?

"Dette er nyeste utgave av kurvene som viser sammenlignende lyttertester for forskjellige programmateriale med nye og eldre DAB-kodere. (Figur: NRK)"
"Dette er nyeste utgave av kurvene som viser sammenlignende lyttertester for forskjellige programmateriale med nye og eldre DAB-kodere. (Figur: NRK)"

- Mitt viktigste anliggende er egentlig ikke å kritisere DAB-lyden, sier Holm.

- Jeg har ikke noe problem med at den ikke er helt topp alltid. Jeg vil vise at NRK driver forbruker-villedning. De sier at DAB har høykvalitets-lyd, når de egentlig burde sagt at lyden er bra nok for kjøkkenradioen og bilen.

- Dessuten er NRKs vurderinger basert på gjennomsnittsmålinger. I praksis vil DAB-lyden ved lavere bitrater «sprekke» opp, og bli mye dårligere i korte tidsrom. Slike «sprekker» syns ikke på gjennomsnittsmålingene, men oppfattes lett av øret og er plagsomt, hevder Holm.

Kritikk for målemetoder

Kirkbakk kritiserer også Holm for dårlige målemetoder. Holm gjorde nemlig målingene på sitt kontor med signalet fra en vanlig DAB-mottaker. I følge Kirkbakk vil en slik måling trekke med seg eventuelle svakheter i NRKs interne programdistribusjon. Flere av NRKs kanaler er dessuten sterkt prosessert med avanserte kompressorer, som også påvirker lyden.

- Det jeg har målt er bare øvre frekvens og kanalseparasjon, sier Sverre Holm.

- Når det gjelder frekvenser, så er det riktig at programdistribusjonen kutter ved 15-16 kiloHertz av hensyn til FM-nettet, som ikke går høyere.

- Mitt sentrale ankepunkt gjelder imidlertid DAB-kodingen ved 128 kilobit per sekund, hvor målingene viser kutt ved 14 kiloHertz. Det er under eventuelle kutt i programdistribusjonen og kan derfor ikke skyldes denne, hevder Sverre Holm.

Men ville ikke likevel rapporten stått sterkere hvis Holm hadde målt samme programmateriale direkte og så rett ut fra DAB-koderen?

- Jo, men målet vært å måle på det som forbrukerne får ut av sine radioer, og da er dette representativt, svarer Sverre Holm.

Lenker:

Brevet fra UiO til kringkastingssjefen
Rapporten til Sverre Holm
DAB-stoff på Sverre Holms hjemmeside
Innlegg av Sverre Holm på radionytt.no
Tilsvar fra Oddvar Kirkbakk på radionytt.no