Flere industriland har undertegnet en avtale om byggig av et forsøksanlegg for fusjonskraft i Frankrike. Lykkes forsøket, kan menneskene om tjue til tretti år få ubegrenset ren energi.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Avtalen innebærer at det opprettes en internasjonal organisasjon som skal bygge et forsøksanlegg på 500 millioner watt.
Anlegget skal ligge i Cadarache i Syd-Frankrike, nord for Marseille. Det skal stå ferdig i 2015 og vil ha en levetid på 20 år. Prisen blir om lag ti milliarder euro.
Hvis forsøkene blir vellykket, er det ventet at samarbeidslandene vil utvide forsøkene med tanke på kommersiell produksjon av fusjonskraft.
Avtalen ble undertegnet i Paris tirsdag 21. november av Sør-Korea, Kina, Russland, EU, USA, India og Japan.
Energikilden i stjernene
Fusjonskraft er den samme formen for kjernekraft som får sola og andre stjerner til å lyse. To typer hydrogenatomer smelter sammen til ett heliumatom, og litt av massen til atomene blir til mye energi.
"Fusjonskraft får stjernene til å lyse."
Det motsatte skjer i et vanlig kjernekraftverk. Her blir tunge uran-atomer spaltet til mindre atomer. Disse atomene er farlige radioaktive stoffer som må lagres i mange år.
Flere fordeler
Fordelene med fusjonskraft er flere. For det første er det lite radioaktivitet forbundet med fusjonskraft.
En bieffekt av fusjonsprosessen er riktignok at det dannes radioaktive materialer omkring. Det radioaktive avfallet fra en fusjonsreaktor brytes likevel raskt ned, og mengden er flere hundre ganger mindre enn fra et tradisjonelt kjernekraftverk.
For det andre er råstoffet en variant av hydrogen, som er ett av de vanligste stoffene i universet. Uranet i vanlige kjernekraftverk er derimot er et sjeldent stoff.
For det tredje er fusjonskraft fullstendig fri for forurensing. Sluttproduktet er helium, et ufarlig stoff som i dag brukes i ballonger og luftskip.
For det fjerde vil en fusjonsreaktor stoppe opp etter kort tid hvis den kommer ut av kontroll. Det er ikke hydrogen nok til mer enn noen timers drift. Et vanlig kjernekraftverk har uranbrensel som kan holde kjedereaksjoner i gang i årevis.
For det femte vil hver kjernereaksjon frigjøre om lag tre ganger så mye energi som spaltingen av ett uranatom.
Dyrt og usikkert
"Modell av ITER. Figur: ITER"
Innvendingene mot ITER har først og fremst vært at det koster for mye i forhold til sjansene for suksess. Det er ennå mange uløste tekniske problemer.
Et fusjonskraftverk ligger uansett mange år inn i framtida, trolig mot slutten av dette århundret.
Vi trenger løsninger på energikrisen nå. Hadde tilsvarende beløp vært brukt på solkraft og annen fornybar energi, ville utbyttet blitt mye større, hevder kritikerne.
Annonse
Lang forhistorie
Forsøksreaktoren ITER (International Thermonucelar Experimental Reactor) har vært planlagt siden 1985, men kostnadene med å bygge et forsøksanlegg er så høye at det først nå er enighet om fordeling av kostnader.
"Her skal ITER bygges. Cadarache i Syd-Frankrike. Foto: ITER"
Landene har også vært uenige om hvor ITER skulle bygges, men Frankrike har altså trukket det lengste strået, med løfter om industrikontrakter også for de andre deltakerlandene. EU må også betale halvparten av prisen for ITER.
Hvis fusjonskraft blir kommersielt lønnsom, vil menneskene ha skaffet seg en uuttømmelig, ren energikilde og en gang for alle løst energikrisa. Det er derfor så store summer pøses inn i denne teknologien, selv om veien fram til lønnsom fusjonskraft er lang.
