Sukker blir framtidas hestekrefter

Sukker er mer enn en viktig ingrediens i sjokolade. I fremtiden kan det sørge for at bilen din går uten å forurense. Amerikanske forskere har nemlig funnet ut hvordan de skal tyne hydrogen ut av godsakene.

Publisert

Glukose er en form for sukker, og når man varmer den opp til 200°C og kjører den over en såkalt platinabasert katalysator, skilles hydrogenet fra CO2. James Dumesic ved University of Wisconsin tror den nye metoden kan skaffe framtidas rene energi, melder vitenskapsmagasinet Nature.

Fornybar ressurs

"Plantasje med sukkerrør."
"Plantasje med sukkerrør."

Sukker lages av planter, og er dermed en fornybar ressurs. Å bruke sukker som energikilde er ingen ny tanke, og forskere har lenge pønsket på hvordan man
skal klare å forvandle godsakene til brukbart drivstoff.

Man har prøvd både med damp under trykk og bakteriegjæring, og selv om begge disse metodene virker, har de vist seg å være temmelig ubrukelige til masseproduksjon.

Det tror man derimot at den nye teknikken skal være, men Dumesic og kollegaene hans har mye igjen å gjøre før du får sukkerhydrogen på bensinstasjonen.

- Tror vi må finne en katalysator som er litt billigere enn platina, mener de, og dessuten bør nok prosessen gjøres enda mer effektiv.

Hvis de klarer det, har menneskeheten plutselig funnet en ganske enkel og lite energikrevende teknikk for å slå kloa i det ettertraktede hydrogenet. Dessuten kan CO2 som skilles ut dumpes rett ut i lufta uten at det forurenser.

CO2 - rett ut i lufta

Når man lager hydrogen fra levende planter kan man faktisk bare slippe CO2-gassen rett ut i lufta. Plantene har nemlig plukket karbonmolekylene ut av lufta bare noen måneder før, og gassen vil uansett slippe tilbake til lufta når planten råtner.

Da er det noe annet med lageret av fossile saker i jorda. Dette karbonet har vært ute av det vanlige kretsløpet i millioner av år, og slipper man plutselig løs alt sammen på en gang, blir det alt for mye CO2 i lufta.

Hvorfor dette hydrogenhysteriet?

Verden rundt oss er stappfull av energi: sola stråler inn enorme mengder, vinden blåser og bølgene slår, og under bakken venter hundrevis av varmegrader i kø. Problemet vårt er ikke mangel på energi, men mangel på fornuftige måter å få den med seg på (prøv for eksempel å ta med sol i lomma). Man må altså finne en energibærer som holder på en masse ubrukt energi som den slipper fra seg på kommando.

"Du får neppe miljøvennlig hydrogen på denne med det første."
"Du får neppe miljøvennlig hydrogen på denne med det første."

For øyeblikket driver vi stort sett og svir av alskens fossile brennstoffer som ikke bare forurenser, men som en vakker dag kan ta slutt. Forskerne
jobber så svetten driver for å finne på noe nytt, og hydrogen er et av de hotte tipsene.

Ingen forurensning

Når man tenner på en ladning hydrogengass, slår hydrogenatomene seg sammen med oksygen fra lufta, og dermed frigis energi. “Eksosen” består av rent vann. Er man riktig smart bruker man hydrogenet i en brenselcelle som utnytter energien enda bedre. Men hvor får man selve hydrogenet fra? Det er her trøbbelet starter.

Det finnes en hel masse hydrogen i fossilt brensel, men også mye CO2, og dermed er man ikke kommet særlig mye lenger enn i dag. Vann består også av to tredjedeler hydrogen, men problemet her er at det kreves mye energi for å skille det ut. Derfor jobber teamet fra Wisconsin på spreng for å forbedre metoden sin, og så gjenstår det altså å se om tomme kalorier kan bli framtidas hestekrefter.

Artikkel i Nature: Sweet step to hydrogen revolution

Artikkel på CNN(Reuters): Spoonful of sugar could get cars Zooming