Klarere øl med gammel musikkteknologi

Tidlig på 1990-tallet floppet et forsøk på å lage kassetter med CD-kvalitet. Nå kan den samme teknologien gi oss superklart øl.

En gang i de tidlige ungdomsårene stiftet vi fjortisene et heller ublidt bekjentskap med ei grumsete, gjærdunstende guffe som gikk under navnet hæmøl, eller hjemmelaget øl om du vil. Siden den gang har vi vært en smule skeptiske til uklare alkoholholdige væsker.

Til alt hell gjør ølprodusentene sitt beste for å servere gjennomsiktig vare, og tyner hver eneste desiliter av stoffet igjennom solide filtre av tettpakkede fiber eller fossile alger. Gjerne under betydelig trykk. Nå ser det imidlertid ut til at vi har enda klarere saker i vente.

Kvalitetskassetter

Det nederlandske firmaet Fluxxion har nemlig laget det ultimate filteret - av 1990-tallets musikkteknologi. På den tida forsøkte nemlig Phillips å utvikle Digital Compact Cassette, en vanlig kassett med CD-kvalitet.

Opptaks- og spillehodene til DCCene kunne lese magnetiske data igjennom bitte små hull med en bredde på bare 70 mikrometer, skriver New Scientist. Og det er nettopp her hemmeligheten ligger. For å blåse små nok hull i metallfilmen, brukte Phillips en stråle av varm fluorocarbonplasma. Og det er nøyaktig denne teknologien som gjør det mulig å lage superfilteret også.

Tynn sil

Filteret består rett og slett av ei tynn silisiumplate på 15 centimeter i diameter, pepret med tre milliarder hull med en vidde på 0,45 mikrometer. Der kan ølet flyte igjennom under minimalt press, mens gjærpartikler og andre uhumskheter er for store til å passere. Resultatet er glassklart øl, helt uten ubåter.

Filteret er allerede testet på varer fra det nederlandske bryggeriet Bavaria, skriver New Scientist. Og etter at Fluxxion hadde frambrakt noen tønner med krystall i ølham, bestemte Bavaria seg like godt for å sette opp pilotproduksjon i sitt eget bryggeri.

Litt for klart?

Om folket vil ha det nye ølet, er kanskje en annen sak. Mange ølelskere er nok litt engstelige for at superfilteret skal sile ut smaken også, mens det først er i gang. Men i så fall kan teknikken sikkert brukes til noe annet. Melk, for eksempel.

Går det som Fluxxion vil kommer kanskje framtidas bønder til å sile bakteriene ut av melka, i stedet for å kverke dem med pasteurisering. Og med enda litt mindre huller kan man til og med filtrere virus ut av blodplasma.

Og hvordan det gikk med DCCene? Vel, i konkurransen med CDene ble de på en måte filtrert ut.

Referanse:

Hi-fi failure helps to brighten beer, New Scientist, 10. juli 2004, side 21.

Lenke:

New Scientist: Hi-fi failure helps to brighten beer

Powered by Labrador CMS