Resultatene fra den nye studien viser at de som ble ammet faktisk hadde høyere risiko for å utvikle høysnue og eksem. (Illustrasjonsfoto: taramara78, Shutterstock, NTB scanpix)
Amming forebygger ikke astma og allergier
Svensk studie viser at amming ikke gir barnet lavere risiko for allergier eller astma.
Det har lenge vært omdiskutert om allergier og astma kan forebygges ved amming. Tanken har vært at det finnes, eller oppstår, proteiner i morsmelka som kan være med på å forebygge enkelte allergier.
Men forskere ved Uppsala universitet i Sverige mener at dette ikke stemmer i det hele tatt. De mener at det er gener, miljø og livsstilsfaktorer som påvirker utviklingen av astma og allergier. Men de sier at amming likevel har andre positive sider ved seg.
– Vi håper at vår studie kan bidra til at nybakte foreldre får et mer korrekt bilde av fordelene med amming, sier Weronica Ek som er forsker ved institusjonen for immunologi, genetikk og patologi ved Uppsala universitet, i en pressemelding.
I den nye studien, som er publisert i tidsskriftet Journal of Allergy and Clinical Immunology, har forskerne analysert selvrapporterte data fra over 330 000 voksne briter. Dette er den hittil største studien av sitt slag.
Resultatene fra studien viser at de som ble ammet faktisk hadde høyere risiko for å utvikle høysnue og eksem. De som ikke ble ammet så ikke ut til å ha noen økt risiko for å utvikle astma. Men forskerne påpeker at dette er en befolkningsstudie, og at det kan være ukjente faktorer som spiller inn.
Et eksempel på dette kan være mødre som av ulike årsaker har fått råd om å amme, eller ikke amme, noe som kan påvirke resultatet av studien.
Renere hjem?
Resultatene fra studien viser også at høy sosioøkonomisk status har sammenheng med lavere risiko for astma, men høyere risk for høysnue.
Det kan henge sammen med «hygienehypotesen». Ifølge denne hypotesen gjør et renere hjem at man kommer i mindre kontakt med enkelte mikroorganismer. Det kan gjøre at man blir mer sårbar for noen allergier, men altså ikke astma.
Ingen dokumentert forebyggende effekt
Solveig Thorp Holmsen er lege og medisinsk rådgiver ved Nasjonal kompetansetjeneste for amming. Hun er ikke overrasket over den nye forskningen.
Kan det være sånn at vi har det for rent rundt oss, og at det kan bidra til at vi får astma eller allergier? (Illustrasjonsfoto: VGstockstudio, Shutterstock, NTB scanpix)
– I motsetning til hva mange tror, og har trodd lenge, så er det ingen sikker dokumentert effekt av amming i forhold til astma og allergi, sier hun til forskning.no
Hun forteller videre at ettersom amming har mange andre godt dokumenterte helseeffekter så anbefales amming også til de som har økt risiko for astma og allergi.
Selv om amming ikke forebygger astma og allergier, så har det fortsatt en del positive effekter på barnets helse. Tidsskriftet Lancet har samlet sammen resultater fra studier om hvilke effekter amming har. Det er viktig å påpeke at kunnskapen om slike effekter hele tiden kan endre seg, så effekter vi vet om blir stadig revurdert og flere effekter blir lagt til.
Det som er ganske sikkert er at barn som blir ammet har redusert risiko for infeksjoner i mage og tarm, mellomørebetennelse, luftveisinfeksjoner og feil kjeveutvikling. Forskere spekulerer også på om amming kan redusere risikoen for overvekt i barnealder, men det er det fortsatt mye usikkerhet rundt. Morsmelk har også blitt omtalt til å fremme utviklingen av nervesystemet (kognitiv utvikling).
Det er ikke bare barnet som har godt av ammingen. Mor kan nemlig også få noen goder ut av det. Amming kan redusere risikoen for brystkreft med rundt 4,3 prosent for hvert år det ammes, og forskere har funnet ut at det har tydeligst reduksjon hos yngre kvinner.
Forskere har også sett at kvinner som ammer har redusert risiko for å utvikle eggstokk- og livmorkreft, kardiovaskulære sykdommer og diabetes type 2.
Referanser:
Weronica E. E., Torgny K., Carlos A. H., Mathias R-A., Åsa J.: Breastfeeding and risk of asthma, hay fever and eczema. Journal of Allergy and Clinical Immunology. DOI: 10.1016/j.jaci.2017.10.022. November 2017.
Tracy J. Pitt m.fl: Reduced risk of peanut sensitization following exposure through breast-feeding and early peanut introduction. Journal of Allergy and Clinical Immunology. DOI: 10.1016/j.jaci.2017.06.024. August 2017.
Cesar G. Victoria m.fl: Breastfeeding in the 21st century: epidemiology, mechanisms, and lifelong effect. The Lancet Breastfeeding Series Group. DOI: 10.1016/S0140-6736(15)01024-7. Januar 2016.
