Derfor ble ikke traumemottaket overbelastet 22. juli

At mindre kritisk skadde pasienter ble flyttet til andre sykehus, og at det er kort vei til sykehuset fra der bomben gikk av, trekkes i en rapport frem som noen av årsakene til at mange liv ble reddet ved Oslo Universitetssykehus etter terrorangrepet.

Publisert
En skadet person blir fraktet med ambulansehelikopter til akuttavdelingen på Ullevål sykehus i Oslo 22. juli i fjor. (Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix)
En skadet person blir fraktet med ambulansehelikopter til akuttavdelingen på Ullevål sykehus i Oslo 22. juli i fjor. (Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix)

Terrorhandlingene 22. juli i fjor har preget mange av oss. Det var mange som mistet noen, og mange som selv ble skadet.

Mange liv ble også reddet denne dagen, blant annet ved traumemottaket ved Oslo Universitetssykehus (OUS).

En gruppe leger og en sykepleier som jobbet med ofre etter 22. juli har skrevet en rapport om hvordan akuttarbeidet fungerte ved traumemottaket.

Rapporten ble nylig publisert i tidsskriftet Journal of Trauma and Acute Care Surgery.

Over hundre operasjoner

Oslo Universitetssykehus (OUS) består av blant annet Aker sykehus, Ullevål sykehus, Rikshospitalet og Radiumhospitalet, og er dermed landets største sykehus.

Sykehuset har også det største traumemottaket i landet, og tar imot rundt 1500 traumepasienter hvert år.

I terrorangrepet ble mer enn 220 personer ble skadet og 77 mistet livet.

Traumemottaket ved OUS fikk inn ti pasienter fra eksplosjonen ved regjeringbygget, og 21 pasienter fra Utøya, altså totalt 31 pasienter.

25 av pasientene trengte flere operasjoner, og kirurgene ved OUS utførte til sammen 125 operasjoner de første fire ukene etter 22. juli.

En av pasientene hadde skader som traumelegene diagnostiserte som så alvorlige at pasientens liv ikke sto til å redde.

Dette var det eneste 22. juli-offeret som mistet livet på sykehuset.

Kort vei til sykehuset

I den nylig publiserte rapporten trekkes nærheten mellom angrep og sykehus frem  som én av mulige årsaker til at få terror-ofre mistet livet på sykehuset.

At bomben var plassert der den var, ga kort vei for skadede til akuttmottaket, og dermed fikk pasientene behandling raskt.

Det var også hele tiden nok tilgjengelig blod i blodbanken.

Rekordmange meldte seg som blodgivere etter 22. juli.

Engasjementet for blodgiving dalte imidlertid noen måneder senere, og Røde Kors gikk derfor ut og etterlyste flere blodgivere tidligere i år.

Ble ikke overbelastet

Selv med stort antall pasienter og operasjoner ble aldri den kirurgiske kapasiteten overskredet, verken i akuttmottaket, på operasjonsstuene eller på intensivavdelingene, skriver hovedforfatter Christine Gaarder og medforfatterne i rapporten.

Klokken 15:25 22. juli 2011 gikk bomben av i regjeringskvartalet, og klokken 15:41 ble kriseplanen ved OUS tatt i bruk.

Dette betyr blant annet i praksis at pasienter med mindre skader ble omdirigert eller flyttet til omliggende sykehus, slik at traumemottaket kunne fokusere på traumepasientene blant 22. juli-ofrene.

Dermed kunne operasjoner og undersøkelser planlegges til å utføres på dagtid, slik at pasientene hadde samme lege hele veien for å ha bedre kontinuitet i behandlingen.

Planen inkluderer også en beskrivelse av rollefordeling. Dermed var alle ansatte på avdelingen klar over hvem de skulle rapportere til, og hva som var deres konkrete ansvarsområde.

Kriseplanen revideres

I tillegg ble hovedansvaret delt mellom to personer, slik at de hadde litt ulike oppgaver når det gjaldt kontrollen og oversikten over pasienter og helsepersonell. Dette kalles en dualistisk ansvarsfordeling.

Denne ansvarsfordelingen var ikke formulert i kriseplanen, men ifølge den nye rapporten vil dette bli implementert i sykehusets reviderte kriseplan sammen med mer detaljerte beskrivelser av nøkkelrollene.

Rapporten trekker også frem at ni personer som skulle vært sendt direkte til OUS fra Utøya i stedet ble sendt til lokale sykehus på grunn av logistikkproblemer.

Disse ble imidlertid flyttet til OUS senere samme dag.

Datagrunnlaget i rapporten er i hovedsak journaler og det som helsepersonellet dokumenterte underveis om pasientene, som for eksempel når de kom inn til mottaket, når de eventuelt ble flyttet, skadeomfang og behandling.

Vurderer seg selv

I rapporten er det helsepersonellet selv som har vurdert hvordan arbeidet fungerte.

forskning.no skrev tidligere i år om en annen rapport fra helsepersonell som jobbet med 22. juli-ofre.

I intervjuet til denne saken sa luftambulanse-lege og forsker Stephen Sollid til forskning.no at konklusjoner i slike rapporter må sees i lys av svakheter som påpekes i rapporten, og at det er de som - til en viss grad - observerer seg selv.

- Det er imidlertid en god tradisjon for at slike deskriptive studier - eller rapporter om man vil - publiseres etter denne typen hendelser for at internasjonale fagmiljøer skal kunne trekke lærdom av de erfaringene som ble gjort i hendelsen, sa Sollid til forskning.no.

 

Referanse:

Gaarder, Christine MD; Jorgensen, Joakim MD; Kolstadbraaten, Knut Magne CRNA; Isaksen, Knut Steinar MD; Skattum, Jorunn MD; Rimstad, Rune MD; Gundem, Trine MD; Holtan, Anders MD; Walloe, Anders MD; Pillgram-Larsen, Johan MD; Naess, Paal Aksel MD, The twin terrorist attacks in Norway on July 22, 2011: The trauma center response, Journal of Trauma and Acute Care Surgery:
July 2012 side 269–275.