Mer optimisme etter sykepleier-samtaler
Etter ulykker kan skadede få mindre problemer med både stress, angst og depresjon ved å ha egne samtaler med sykepleiere på akuttmottak.
Pasienter opplevde både færre depresjonssymptomer, mer optimisme og bedre funksjon i hverdagen, etter å ha gjennomført slike oppfølgende samtaler.
Det går fram av ny norsk doktoravhandling som forsker og psykotraumatolog Laila Skogstad står bak.
Hun har undersøkt post-traumatiske stressymptomer etter ulykker og skader - og effekten av bearbeidingssamtaler med sykepleiere.
Våkne pasienter innlagt på Akuttmottaket ved Oslo universitetssykehus, i hovedsak trafikkskadde, danner grunnlaget for den nye forskningen.
Rundt 35 pasienter deltok i inntil seks samtaler på rundt én times varighet.
Samtalene fant sted 1-3 måneder etter at ulykkene hadde skjedd.
- Bør få oppfølgingstilbud
Skogstad mener det er viktig å identifisere også lettere skadede pasienter som har psykososiale utfordringer, og at disse bør få et oppfølgingstilbud etter ulykker.
- Et slikt tilbud finnes ikke i dag, men et poliklinisk tilbud som ivaretar de psykososiale utfordringene i etterkant av en ulykke eller skade, burde vært testet ut, sier Skogstad til forskning.no.
- Per i dag kan skadede pasienter følges opp av fagfolk i sykehuset, hvis man ser at de sliter, eller at de selv klart gir uttrykk for at de har behov for å snakke, fortsetter hun.
Men ganske mange lettere skadede drar hjem fra sykehuset etter noen timer eller kanskje en dags observasjon.
- Dermed blir de ikke henvist til noen fagperson hvis ikke behovet anses som prekært der og da.
Hjalp ikke på flashbacks
Skogstad viser i sin studie at pasienter kan tjene på samtalene med akuttsykepleiere - selv om symptomene på posttraumatisk stresslidelse (PTSD), ikke blir vesentlig redusert.
- Mens færre depresjonssymptomer, økt optimisme og bedre funksjon i dagliglivet bidro til selvopplevd bedring, hadde ikke samtalene noen effekt målt ut fra unngåelsesatferd og flashbacks fra ulykken, sier hun.
Posttraumatisk stress, angst og depresjon er noe mange kan plages av i etterkant, selv om de ikke nødvendigvis får diagnosen PTSD.
Selv om de fleste deltakerne i Skogstads studier fikk lettere fysiske skader, kan selve opplevelsen være svært skremmende.
- Noe av grunnen til at vi ønsket å forske på dette, er at vi vet en god del plages. Pasientene får i liten grad oppfølging. Kanskje snakker noen med fastlegen. Andre kan ha behov for ytterligere oppfølging og bør henvises til distriktspsykiatriske sentre.
- Disse sentrene prioriterer mer akutt alvorlig psykiatri, som psykoser og suicidalitet. Men kan man dempe plager på et tidlig tidspunkt, kan man også hindre at de utvikler seg til større problemer, sier Skogstad.
70 prosent tilbake i jobbe ett år etter
Halvparten av pasientene slet med posttraumatiske stressymptomer en måned etter ulykken.
Etter ett år hadde en av fire pasienter symptomer på et vedvarende høyt eller økende nivå.
Samtidig skal det også nevnes at etter ett år var 70 prosent så bra at de var tilbake på samme nivå med jobb eller studier som før ulykken.
Lavt utdanningsnivå og personer uten arbeid eller studieplass, samt de med tidligere psykiske problemer, opplevde oftere et økt stressnivå et år etter.
Blant andre faktorer som kan forklare stress er sterke sanse- eller følelsesmessige opplevelser i forbindelse med selve ulykken eller på sykehuset.
Referanse:
Laila Skogstad. Post-traumatic distress after physical injury: Course, Predictors, and the Effect of a Nurse-led Psychological Intervention. Doktoravhandling, Universitetet i Oslo, 2013. (Sammendrag)
