Gjennom tre år med klinisk testing av legemiddelet på pasienter med Alzheimers hadde legene allerede merket seg at behandlingen virket svært hurtig. (Foto: Colourbox)

Ny medisin ga umiddelbar bedring i Alzheimer

En pasient med Alzheimer opplevde klare forbedringer i løp av bare få minutter etter et sprøytestikk i ryggmargen. De nye forskningsresultatene kan være et gjennombrudd i kampen mot aldersdemens.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Legemiddelet Etanercept, som tidligere har vært brukt for å behandle pasienter med leddbetennelser, viser seg nå å kunne reversere Alzheimers sykdom, og det i løp av svært kort tid.

Det oppsiktsvekkende studiet av doktor Edward Tobinick og doktor Hyman Gross er publisert i det vitenskaplige tidsskriftet Journal of Neuroinflammation.

– Det har ikke tidligere skjedd at vi kan se kognitive og adferdsmessige forbedringer hos pasienter som lider av demens, bare minutter etter en terapeutisk intervensjon, kommenterer Sue Griffin, i følge ScienceDaily.

Griffin er forskningsdirektør ved Donald W. Reynolds Institute on Aging ved Universitetet i Arkansas, og redaktør av fagtidsskriftet der forskningen er publisert.

Studien der forskningen er omtalt dreier seg riktig nok bare om en person, men tidligere undersøkelser har antydet at pasienter som lider av både tidlig og sterk utviklet Alzheimer har opplevd klare og varige forbedringer ved bruk av den nye medisinen.

Lynhurtig reversering av demens

Gjennom tre år med klinisk testing av legemiddelet på pasienter med Alzheimers hadde legene allerede merket seg at behandlingen virket svært hurtig.

Forskere var selv overrasket over hvor raskt legemiddelet hadde innvirkning på pasientenes tilstand.

Et pilotstudie med 15 pasienter gjennomført ved Universitetet i California i fjor, viste forbedringer etter seks måneder med etanercept-behandling.

Men når medisinen nylig ble prøvd ut på en ny, 89 år gammel pasient, kunne han etter bare ti minutter gjøre rede for hvor han bodde, hvilken dag i uken og hvilken måned det var. Han kunne si navnene på fem dyr og oppnådde bedre resultater på regneprøver, skriver BBC.

– Selv om dette hovedsaklig dreier seg om én pasient, er det av signifikant vitenskaplig interesse fordi dette potensielt kan gi innsikt om prosessene knyttet til funksjonsforstyrrelser i hjernen til pasienter med Alzheimer, sier Griffin.

Immunsystem i ubalanse

For å finne fram til den nye metoden som kanskje kan hjelpe legevitenskapen å utvikle en effektiv måte å holde Alzheimers sykdom i sjakk, har man gjort nytte av ny forskning på hjernens immunsystem.

– Dette gir alle oss som forsker på Alzheimers nye spor til områder for forskning, noe som er veldig spennende og som det er et sterkt behov for på dette området, sier Griffin i følge ScienceDaily.

Forskerne tok utgangspunkt i en hypotese om at pasienter som lider av Alzheimer har for høye verdier av TNF (tumor necrosis factor -alpha), en variant av en type proteiner kalt cytokiner, som blant annet hjelper til med å regulere hjernens immunforsvar.

Legemiddelet etanercept binder og deaktiverer overflødig TNF og brukes allerede for å behandle flere typer sykdommer. Behandlingen brukes blant annet for å lindre leddbetennelser, men middelet har også innvirkning på hjernens funksjoner.

Den nye bruken av legemiddelet kommer som et resultat av ny nevrologisk forskning kalt nevroimmunologi. Denne grenen av biomedisinsk vitenskap fokuserer på interaksjonen mellom nervesystemet og immunforsvaret.

Trengs mer forskning

Men Rebecca Wood fra Alzheimer Research Trust heller kaldt vann i blodet på de som nå kanskje håper at forskningen endelig har funnet fram til en mirakelkur for aldersdemens.

– Dette er lovende og innovativ forskning, men på et tidlig stadium. Det trengs mer forskning før vi kan være sikre på at etanercept kan brukes som en behandling for Alzheimer.

– Vi må undersøke om dette er trygt og vil virke på et større antall pasienter, og også holde øye med langtidseffekter av behandlingen, understreker hun ovenfor BBC.

Videre mener hun at man må undersøke om de positive virkningene kan ha vært et resultat av en placebo-effekt, altså forventninger som forårsaker eller medvirker til psykisk og fysisk forbedring i en tilstand, og om framgangen bare er midlertidig, eller om tempoet i sykdomsforløpet faktisk blir redusert.

Referanse:

E. L. Tobinick & H. Gross: Rapid cognitive improvement in Alzheimer’s disease following perispinal etanercept administration, Journal of Neuroinflammation, 9. januar 2008.

Lenker:

ScienceDaily: Reversal Of Alzheimer’s Symptoms Within Minutes In Human Study
BBC: Dementia drug instant hit claim

Powered by Labrador CMS