For enkelte er det ikke bare flyskrekk og irriterende medpassasjerer som byr på problemer når de skal ut å fly.

Det lavere trykket i kabinen fører til at oksygeninnholdet i blodet faller, og det byr på problemer for reisende med lungesykdommer.

Hos mange pasienter med kols (kronisk obstruktiv lungesykdom) kan det lave oksygeninnholdet i blodet føre til åndenød eller tung pust.

Dette er ikke bare fryktelig ubehagelig, men kan også føre til dårligere helse for disse passasjerene.

Det er derfor en bred internasjonal enighet om å anbefale oksygentilskudd når oksygentrykket i blodet faller under en viss grense.

Men det er vanskelig å forutsi hvordan oksygenmangelen arter seg hos ulike  kols-pasienter, og hvem som får problemer.

Billig og tilgjengelig

Nå viser funn fra bioingeniør og forsker ved Glittreklinikken, Anne Edvardsen, at pasienter med behov for ekstra oksygentilskudd lett kan plukkes ut.

Hun har utviklet en metode for å måle oksygenmetningen i blodet, under gange og under hvile. Metoden kalles pulsoksymetri.

– Hvis en pasient  med lungesykdom spør legen sin om han har helse til å fly, har legen ingen mulighet til å forutsi om pasienten vil trenge oksygentilførsel, forteller Edvardsen.

– Ved å bruke to billige og tilgjengelige metoder, og ved å kombinere disse metodene kan vi nå gi en sikker diagnose på hvem som bør reise med ekstra oksygen, og hvem som ikke trenger det.

Metoden er også mer tilgjengelig enn mer omfattende tester.

Med i internasjonale retningslinjer

Edvardsen forteller at den nye metoden kan luke vekk pasienter som ikke trenger oksygentilførsel under flyreisen.

– Det har tidligere blitt utviklet likninger på lungefunksjonen og oksygeninnhold i blod ved hjelp av matematiske verktøy. Men disse ble utviklet med tanke på grupper, og siden disse problemene er veldig individuelle blir det skjevt. Mange pasienter som ikke trengte oksygentilførsel, fikk det, sier hun.

I tillegg finner den nye målemetoden fram til de to tredjedelene av passasjerene som ikke behøver å ta den mer omfattende testen som er brukt til nå.

Resultatene av Edvardsens forskning er nå inkludert i internasjonale retningslinjer for pasienter som skal reise med fly.

Syvdoblet risiko

En fjerdedel av et utvalg på nær 400 norske kols-pasienter hadde opplevd plagsomme pustevansker - på fagspråket kalt dyspné - under flyreiser i løpet av en to-års periode. Sammenliknet med friske personer er dette en syvdoblet risiko for dyspné.

Det er altså en tydelig sammenheng mellom kols og dyspné under flyreisen. Men om pusteproblemene har sammenheng med lavt oksygeninnhold i blodet, har vært ukjent.

For å undersøke dette fikk en gruppe pasienter som tidligere hadde rapportert om pusteproblemer ved flyvning puste inn luft med et oksygeninnhold som tilsvarer det man finner i en flykabin.

Det viste seg da at pusteproblemene opptrer uavhengig av lavt oksygeninnhold i blodet.

– Om oksygenet i blodet faller akutt, øker ventilasjonen brått. Men det er veldig individuelle variasjoner på når dette starter, forklarer Edvardsen.

– Lungesyke som puster mer,  sliter med å få ut luften av lungene. De overfyller lungene med luft, og bruker andre pustemuskler, noe som kan føles som tungpust.

Stort behov

Til tross for at Edvardsen og hennes kollegaer ikke fant noen sammenheng mellom lavt oksygennivå og pusteproblemer førte likevel ekstra oksygentilførsel til at pasientenes pustebesvær forsvant.

Edvardsen forteller at det er vanskelig å forklare nøyaktig hvorfor denne effekten oppstår fordi pustebesværet kan oppstå av flere grunner.

På grunn av de individuelle variasjonene ved pustebesvær, er ikke pustebesvær nødvendigvis en god indikasjon på et for lavt oksygennivå i blodet. Dette gjør behovet for en nøyaktig test desto viktigere.

– For å snu på flisa kan man si at selv om pusteproblemene ikke er noen god indikator på noe alvorlig, vil man samtidig unngå at noe alvorlig skjer med pasientene. Derfor er disse undersøkelsene gode, sier Edvardsen.

Referanse:

Anne Edvarsen: Flying with chronic obstructive pulmonary disease. Prevalence og symptoms, pre-flight assessment and in-flight oxygen. Doktoravhandling, Universitetet i Oslo, 2013.