Desinfisering av en karaoke-bås i Sør-Korea på grunn av koronaviruset. Bilde er fra fredag 13. mars.
Desinfisering av en karaoke-bås i Sør-Korea på grunn av koronaviruset. Bilde er fra fredag 13. mars.

Så lenge overlever koronaviruset i lufta, på plast, metall og papp

Forskere har undersøkt hvor lenge viruset overlever på ulike materialer.

Publisert

En forskergruppe har i regi av Det nasjonale helsesinstituttet i USA undersøkt hvor lenge viruset overlever i lufta, på rustfritt stål, plast og papp.

Forskningen er beskrevet i en artikkel som ikke er publisert og fagfellevurdert enda, men den ligger tilgjengelig på det åpne nettstedet medrxiv, hvor den kan leses av andre forskere.

Et av hovedfunnene er at levedyktig virus kan finnes i lufta, i form av en sky med fine partikler, i opp mot tre timer. Til sammenligning kan visse influensa-virus være i lufta i rundt en time, under noen omstendigheter, ifølge denne studien fra 2018.

På papp holdt koronaviruset seg i live i opp mot 24 timer, mens det overlevde lengst på plast og rustfritt stål. Her fant forskerne levende virus i opptil tre døgn.

Det betyr at det kan finnes virus på ulike ting, som pappesker, kraner eller benkeoverflater i ganske lang tid, men det vil bli færre og færre virus etterhvert som tiden går.

Kan smitte

– Dette er svært viktig kunnskap for å vurdere hvordan viruset kan smitte, og hvilke tiltak som er relevante, sier Gunnveig Grødeland til forskning.no. Hun er forsker ved avdeling for immunologi ved Universitetet i Oslo.

Dette understreker også hvor viktig det er å vaske hendene ofte. Der er ukjent hvor lenge viruset overlever på hendene, men folk flest tar seg mye til fjeset, flere titalls ganger i timen, ifølge denne 2015-studien i tidsskriftet American Journal of Infection Control.

Dette betyr at folk kan smittes av viruset fra overflaten innenfor denne perioden, mens det fortsatt er levende virus til stede, forklarer Gunnveig Grødeland til forskning.no.

– Vi vet ikke hvor mange virus som skal til for å spre koronavirus-smitte, men det er kanskje ikke så mange som trengs.

Grødeland forklarer at det bare trengs tre virus for influensa å smitte. Et nys kan inneholde mange millioner viruspartikler, men med korona er altså antall partikler som skal til for smitte ukjent.

De siste dagene har det spredd seg et innlegg med feilinformasjon fra en «italiensk lege» på sosiale medier. Innlegget gir blant annet gal informasjon om hvor lenge viruset overlever på overflater. Faktisk.no har gått gjennom hele innlegget, med hjelp fra Gunnveig Grødeland.

Temperatur

Forskerne bak de nye resultatene plasserte ut en realistisk mengde virus på forskjellige materialer i laboratoriet, i tillegg til å lage en spray med viruspartikler i såkalt aerosol-form.

Alle prøvene ble gjort i en temperatur mellom 21 og 23 grader, med 40 prosent luftfuktighet. Dette er relevant, fordi forskjellige temperaturer påvirker hvor lenge viruset overlever.

– Det er et godt utgangspunkt, og hvis det er varmere enn dette, vil viruset leve litt kortere.

Men under en norsk vinter, hvor temperaturene på overflatene er lavere, vil viruset sannsynligvis overleve litt lengre enn det forskerne har vist i forsøket, sier Grødeland.

Nesten som forventet

Forskerne bak de nye resultatene har sammenlignet viruset med overlevelsen til SARS-viruset, som ligner på koronaviruset som herjer i mange av verdens land i dag. Det viser seg at virusenes evne til å overleve på ulike overflater er ganske like.

Men selv om viruset som forårsaker sykdommen Covid-19 er et nytt virus som sprer seg, oppfører det seg ikke veldig annerledes enn andre, kjente virus.

– Influensavirus kan også holde seg på overflater i et par dager, så det ligger innenfor normalen for denne typen virus, sier Grødeland.

Dermed oppfører viruset seg omtrent som forventet, noe som også er bra for tiltakene som er satt i gang, mener Grødeland. Hvis viruset hadde oppført seg veldig annerledes enn forventet, hadde det vært større grunn til bekymring.

Grødeland mener også at de mer drastiske tiltakene som ble satt i gang denne uken, for å forhindre at folk får mulighet til å smitte hverandre, kom på riktig tidspunkt.

– Disse tiltakene er basert på tidligere, sammenlignbare virus.

– De siste par dagene har det vært ukontrollert smitte, så tidspunktet er velvalgt.

Hun mener også at det er de riktige tiltakene, selv om hun er klar på at de er ganske inngripende.

– Det kan være at man må forsterke de etterhvert, men foreløpig ser det myndighetene gjør veldig riktig ut.

Torsdag ble alle skoler og barnehager stengt i et forsøk på å redusere smitten i Norge. Denne stengingen skal i utgangspunktet vare til 26. mars, ifølge Utdanningsdirektoratet. En lang rekke andre tiltak er satt inn, som du kan lese mer om hos VG.

Referanser:

Neeltje van Doremalen mfl: Aerosol and surface stability of HCoV-19 (SARS-CoV-2) compared to SARS-CoV-1. DOI: https://doi.org/10.1101/2020.03.09.20033217