På sporet av migrene

Rundt én av tre som lider av migrene har nyoppdaget genvariant i arvemassen. Oppdagelsen kan øke forståelsen av hvorfor et migreneanfall oppstår.

Publisert
Hvert år rammes rundt 14 000 nordmenn av hjerneslag. (Foto: Shutterstock)
Hvert år rammes rundt 14 000 nordmenn av hjerneslag. (Foto: Shutterstock)

Migrene

Migrene er en halvsidig, dunkende hodepine som kommer i anfall og som kan ramme alle aldersgrupper.

Lidelsen kan utløses av sterkt sollys, voldsom fysisk aktivitet eller psykisk stress.

Man kjenner ikke årsaken til migrene, men man vet at de store blodkarene utenfor hjernen utvider seg under et anfall.

Migrene rammer ca. 8 prosent av alle menn og 17 prosent av alle kvinner. Det er fremdeles et mysterium hvorfor dobbelt så mange kvinner blir rammet i forhold til menn.

Migrene kan debutere allerede i 10-11-årsalderen og forekomsten stiger jevn opp til 20-30-årsalderen, for så å bli svakere fra 50 år og oppover.

Kilde: Netdoktor.dk og professor Jes Olesen, Glostrup Hospital.

Migrene gjennom historien

Migrene kommer av det greske hemikranía, hvor hemi betyr halv og kranía betyr kranium.

Det er en sterk hodepine, oftest bare på den ene siden av hodet, og det var Galen fra Pergamon som helt tilbake i det andre århundret ga sykdommen sitt navn.

Men faktisk er symptomene allerede beskrevet av Hippokrates i det femte århundret før vår tidsregning.

I moderne tid har store personligheter som for eksempel Charles Darwin, Alfred Nobel, Friedrich Nietzsche, Frédéric Chopin og Elvis Presley lidd av migrene.

Kilde: Glostrup Hospital

Rundt én av ti lider av migrene, og lidelsen rammer både barn og voksne.

På tross av at det er en lidelse man har hatt kjennskap til helt siden steinalderen, vet man fremdeles ikke hva det er i hjernen som utløser migrene.

En internasjonal forskergruppe kan ha tatt et stort skritt i retning av å forstå hva som utløser et migreneanfall.

20 prosent

De har nemlig sporet en genvariant som øker personers risiko for å utvikle migrene med 20 prosent.

Rundt én av tre som lider av migrene har den genvarianten i arvemassen sin.

– Det er ikke en voldsom økt risiko som den enkelte skal bekymre seg for. Men den er viktig for oss forskere fordi den kan være nettopp den brikken vi mangler til å kunne forstå hvorfor et migreneanfall oppstår.

– Det er en brikke som vi har vært på jakt etter i årevis, sier professor i nevrologi Jes Olesen fra Københavns Universitet.

Han har sitt daglige virke på Dansk Hovedpinecenter på Glostrup Hospital og har stått i spissen for det danske bidraget til de nye forskningsresultatene.

Gentester forteller

Forskerne er nådd fram til resultatene ved å ta blodprøver og DNA-teste 6 481 personer som led av migrene og sammenlignet resultatene med 50 809 kontrollpersoner.

Forsøksdeltakerne kom fra Finland, Tyskland, Nederland, Island og Danmark. Fra de mange DNA-prøvene innledet forskerne en jakt på genvarianter som var vanligere hos migrenepasienter.

I jakten blant 500 000 DNA-sekvenser kom de over en liten variasjon som de ga det kryptiske navnet rs1835740, som var særlig uttalt hos en av tre migrenepasienter.

– Det svarer billedlig talt til at man trekker ut det riktige loddet blant en halv million lodd, sier forskningssjef Thomas Werge fra Psykiatrisk Center Sct. Hans, som også har vært med i den danske forskergruppen.

På sporet av hjernens gasspedal

Spørsmålet er hvor stor gevinsten kan bli med forskernes funn.

Det interessante er at den lille DNA-sekvensen, som ved første øyekast kan synes ubetydelig, er klemt inne mellom to gener, og kan dermed tilsynelatende styre produksjonen av et viktig nervesignal i hjernen, nemlig glutamat.

Glutamat er kjent for å spille en vesentlig rolle i hjernen og er blant annet viktig for nervecellers evne til å kommunisere sammen. Populært kunne man kalle glutamat for hjernens gasspedal.

Så forskerne spekulerer på om bærere av den særlige genvarianten har større risiko for å ha et overskudd av glutamat, og det kanskje kunne være forklaringen på at de har en lavere terskel for å utvikle et migreneanfall.

– Det er altfor tidlig å si om det virkelig forholder seg slik, men tanken er nærliggende, sier Werge.

The Head Ache av George Cruikshank fra 1819. (Illustrasjon: George Cruikshank)
The Head Ache av George Cruikshank fra 1819. (Illustrasjon: George Cruikshank)

Vanlig og arvelig migrene har noe til felles

Grunnen til at de danske forskerne er optimistiske, er at resultatene stemmer godt overens med tidligere forskningsresultater som man har fått i utforskningen av en mer sjelden og arvelig form for migrene. Altså en type som med 50 prosent sannsynlighet går i arv til neste generasjon.

I den arvelige formen for migrene har man nemlig sporet hele tre gener som også er involvert i å styre balansen av nervesignaler i hjernen, som for eksempel glutamat.

– Det kunne tyde på at den vanlige og den arvelige formen for migrene har noe til felles og bekrefter at vi kanskje er på sporet av hvorfor et migreneanfall oppstår, sier Jes Olesen.

Han understreker at det skal mye arbeid til før det er endelig bevist.

Håp om ny migrenemedisin

Hvis videre forskning kan bekrefte at glutamat er en sentral spiller i utviklingen av migrene, gir det håp om at man på sikt kan utvikle en effektiv migrenemedisin som kan gjøre livet lettere for de mange migrenepasientene i verden.

– Nå skal vi finne ut hva slags reseptorer i hjernen glutamat virker på, og hva slags konsekvenser det gir. Hva slags reseptorer er gode og hvilke er problematiske i migrenesammenhenger? Når det puslespillet er lagt, kan man begynne å håpe på ny migrenemedisin, sier Olesen.

Mer forskning, takk!

I det gamle Egypt laget man et hull i kraniet (en trepanering) når folk gjentatte ganger ble rammet av migreneanfall. Og det er vitnesbyrd om at noen overlevde inngrepet. Historien forteller at man gjorde det for å slippe ut de onde åndene.
I det gamle Egypt laget man et hull i kraniet (en trepanering) når folk gjentatte ganger ble rammet av migreneanfall. Og det er vitnesbyrd om at noen overlevde inngrepet. Historien forteller at man gjorde det for å slippe ut de onde åndene.

Olesen håper at gjennombruddet for alvor kan få satt fart i migreneforskningen, som han føler har kommet i skyggen av forskningen på andre hjernesykdommer på tross av at det er en lidelse som berører én av ti.

Kanskje har Lundbeck-fondet allerede hørt oppfordringen hans. Fondet har valgt å støtte den videre forskningen med 2,3 millioner kroner.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Referanse og lenker

Dansk hovedpinecenter

Netdoktor: Migrene

Portrett: Professor Jes Olesen

Nature Genetics