Over 100 schizofreni-gener funnet

Tidenes største studie av en alvorlig psykisk lidelse viser at en rekke gener bidrar til økt risiko for schizofreni.

Publisert
Genene til 150 000 personer over hele verden er undersøkt for å få bedre kunnskap om arvelige årsaker til schizofreni. (Foto: (Illustrasjon: iStock))
Genene til 150 000 personer over hele verden er undersøkt for å få bedre kunnskap om arvelige årsaker til schizofreni. (Foto: (Illustrasjon: iStock))

Fakta om schizofreni:

* Schizofreni er ikke en spaltet personlighet, slik mange tror.

* Personer med schizofreni kan oppfatte verden annerledes enn omgivelsene gjør. De kan høre og se ting som andre ikke opplever. Den vanligste formen for hallusinasjoner er å høre stemmer. Schizofrene kan også være overbevist om ting som ikke er reelle. For eksempel at noen kontrollerer tankene deres eller at noen har rottet seg sammen for å skade dem.

* Schizofreni kan virke skremmende på omgivelsene.

* Sykdommen er svært belastende for den schizofrene og for familien, ikke minst på grunn av sosiale problemer som mangelfull utdannelse, arbeidsledighet og rusmisbruk.

* Behandling gis både i form av medikamenter og samtaler med råd om hvordan pasienten kan håndtere sykdommen.

* Mange schizofrene får en dårlig livskvalitet. Men schizofrene kan også få god livskvalitet og kanskje være i jobb. Å lære å håndtere sykdommen er viktig.

* Sykdommen rammer begge kjønn like hyppig og begynner vanligvis i 15-30-årsalderen.

Genetikk spiller en avgjørende rolle for utvikling av schizofreni.

Men det finnes ikke noe enkelt schizofreni-gen som fører til sykdommen.

Forskere kan nå slå fast at et stort antall gener, alle sammen bidrar litt til økt risiko. Når et tilstrekkelig antall slike risikogener finnes hos en person, kan han eller hun utvikle schizofreni.

Man har altså en medfødt sårbarhet som gir økt risiko for sykdom.

Dette vet vi etter at det hittil største internasjonale forskningsprosjektet noensinne på en alvorlig psykisk lidelse, nå er avsluttet.

– Sammen har forskere fra store deler av verden klart å få til et gjennombrudd i forskningen på schizofreni, sier professor Ole A. Andreassen til forskning.no. Han er forsker ved NORMENT – KG Jebsen senter for psykoseforskning ved Universitetet i Oslo og ved Oslo universitetssykehus.

150 000 personer er undersøkt

Genene til om lag 150 000 personer over hele verden er undersøkt for å få bedre kunnskap om arvelige årsaker til schizofreni. Rundt 1000 av disse personene er norske.

– Et så omfattende forskningsprosjekt som dette hadde ikke vært mulig uten at forskere fra mange land hadde samarbeidet.

Fra Norge deltok forskere fra fire sykehus og institutter i Oslo, samt forskere fra sykehusene i Stavanger og Kristiansand.

Samarbeide mellom genetikere, statistikere og kliniske forskere innenfor psykiatri har gjort dette store internasjonale prosjektet mulig, sier professor Ole A. Andreassen. (Foto: P. E. Lilletun)
Samarbeide mellom genetikere, statistikere og kliniske forskere innenfor psykiatri har gjort dette store internasjonale prosjektet mulig, sier professor Ole A. Andreassen. (Foto: P. E. Lilletun)

Schizofreni har vært et mysterium

Hvordan arvelighet konkret leder til den alvorlige psykiske lidelsen schizofreni, har til nå langt på vei framstått som et mysterium.

Nå har forskerne altså kunnet peke ut 108 genvarianter som de med stor grad av sikkerhet kan slå fast har betydning for utvikling av schizofreni.

Hele 83 av disse er ikke tidligere blitt satt i sammenheng med sykdommen.

– Nå har vi solide data og robuste forskningsfunn, sier Andreassen entusiastisk.

– Dette er en studie hvor undersøkelsen kan gjentas av andre forskere, og de vil få samme resultater. Det er ikke alltid tilfelle med forskning innen psykiatrisk genetikk, fremholder Andreassen, som har ledet den norske deltagelsen i det internasjonale prosjektet.

Mange små genvarianter bak sykdommen

Et stort antall gener spiller altså inn når en person utvikler schizofreni.

Det er det aller viktigste funnet, mener Andreassen.

– Hver og en av disse 108 genene har liten effekt. Det er endringer i en hel rekke gener, som sammen bidrar til å øke risikoen for at en person utvikler psykisk sykdom. Kommer du over en viss terskel av genetisk sårbarhet, og det foreligger stressende miljøfaktorer, kan du få sykdommen.

– Er den medfødte sårbarheten lengre over terskelen, øker risikoen enda mer for å bli psykisk syk. Da kan en person bli syk nesten uten å ha opplevd utløsende livshendelser.

Forskningsprosjektet slår fast at en person med mange av de aktuelle schizofreni-genvariasjonene som er identifisert, har 10 til 20 ganger større risiko for å utvikle schizofreni, enn en person som ikke har disse genvariasjonene.

Mulig å finne biologi ved schizofreni

Denne forskningen kan ennå ikke brukes til å foreta en genetisk analyse av en person – og deretter si noe nyttig om risikoen for å utvikle schizofreni.  

Det viktigste gjennombruddet handler om forståelse av de biologiske faktorene som spiller inn i sykdomsprosessen ved schizofreni.

Gjennom å ha identifisert så mange nye genvarianter, får forskerne nå mulighet til å kartlegge hvilke sykdomsmekanismer som finner sted. Et eksempel på et resultat fra studien som kan åpne for mulig behandling, er når forskerne nå setter dopamin-reseptoren DRD2 i sammenheng med schizofreni.

Et annet viktig funn fra prosjektet er at schizofreni-gener også er aktive i sammenheng med immunsystemet vårt.

En person med schizofreni får i gjennomsnitt et 10 år kortere liv enn andre. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
En person med schizofreni får i gjennomsnitt et 10 år kortere liv enn andre. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Når det gjelder mulige nye medikamenter, sier Andreassen dette:

– Vi har i dag flere nokså effektive medikamenter for schizofrene. Men det er ikke gjort noen store forbedringer av disse medikamentene siden 1960-tallet og mange av dem har alvorlige bivirkninger. Det er helt klart behov for forbedringer her og vi har stor tro på at denne forskningen vil åpne nye dører.

Lette i 10 millioner genvariasjoner

Totalt står flere enn 300 forfattere bak en artikkel om dette forskningsprosjektet i tidsskriftet Nature. Flere norske forskere er medforfattere.

Fra Norge har om lag 500 syke og 500 friske personer deltatt i studien, med gener fra biobanker.

Forskerne har lett seg gjennom ca. 10 millioner genvariasjoner hos hver av de 150 000 individene i prosjektet. Det tilsvarer alle de vanligste genvariasjonene som finnes hos en befolkning.

1 prosent schizofreni

Symptomene på schizofreni dukker vanligvis opp i ung voksen alder.

Man antar at om lag 1 prosent av befolkningen utvikler schizofreni.

Personer med schizofreni kan oppleve at tv-en snakker direkte til deg, eller at mennesker og biler utenfor huset overvåker deg. Dette kalles vrangforestillinger.

Personer med schizofreni kan også høre stemmer eller se ting som andre ikke ser. Dette kalles sansebedrag eller hallusinasjoner.

Andre symptomer ved schizofreni er avflatede følelser, mangel på vilje, manglende evne til nytelse, oppmerksomhetssvikt, uorganisert tale og hensiktsløs eller repeterende atferd.

Enkelt sagt er schizofreni en tankesykdom, mens for eksempel bipolar lidelse er en sykdom som i større grad rammer følelsene.

Mange personer med schizofreni sliter også med depressive perioder og angstplager.

Arbeidsledighet, fattigdom og bostedsløshet er vanlig blant schizofrenipasienter. Om lag 40 prosent misbruker rusmidler.

Schizofrene kan ha mange mulige kombinasjoner av symptomer. Noen forskere antyder derfor at schizofreni ikke er en enkelt lidelse/ett enkelt syndrom, men at det i stedet er snakk om flere, ulike syndromer.

En person med schizofreni får i gjennomsnitt et 10 år kortere liv enn andre.

Referanse:

Biological insights from 108 schizophrenia-associated genetic loci, Nature, juli 2014