Nå er tuberkulose praktisk talt uhelbredelig

Tuberkulose finnes nå i en form som er totalresistent mot antibiotika. Sykdommen må isoleres raskest mulig, mener dansk forsker.

Publisert
Tuberkulose er en infeksjonssykdom som typisk setter seg i lungene. Den kan oppdages i det slimet, også kalt sputum, som sitter i de nedre luftveiene. (Foto: Center for Disease Control and Prevention)
Tuberkulose er en infeksjonssykdom som typisk setter seg i lungene. Den kan oppdages i det slimet, også kalt sputum, som sitter i de nedre luftveiene. (Foto: Center for Disease Control and Prevention)

Fakta:

Tuberkulose er den vanligste infeksjonssykdommen i verden i dag. Den setter seg typisk i lungene, og symptomene er hoste, blodig spytt, feber og vekttap.

Behandlingen er langvarig og dyr. Man må bruke fire forskjellige antibiotika samtidig, og det er et stort problem i fattige land.

WHO anslår at 1,4 millioner mennesker døde av sykdommen i 2011.

Slik ble undersøkelsen utført:

Undersøkelsen som fant fram til den totalresistente tuberkulosen, er foretatt av sørafrikanske forskere fra Stellenbosch University.

Forskerne tok utgangspunkt i tall som viste at 58 prosent av alle pasienter i det østlige Sør-Afrika, med en bestemt variant av resistent tuberkulose, døde innenfor et år. Dette var pasienter som var under behandling, og forskerne ville derfor undersøke hvorfor behandlingen var så ineffektiv.

I undersøkelsen samlet inn man sputum, slim som hostes opp fra de nedre luftveiene, fra pasientene. Prøvene viste at det var snakk om en totalresistent tuberkulose.

Tidligere har man kjent sykdommen XDR-TB, ekstremt resistent tuberkulose, som er definert av WHO ved å være resistent overfor minst fire forskjellige antibiotika.

Den totalresistente tuberkulosen er resistent overfor hele ti kjente medikamenter mot tuberkulose, hvorav syv er antibiotika.

Tuberkulose er den infeksjonssykdommen som tar flest menneskeliv. Gjennom historien har den betydd mange dødsfall i hele verden, også her hjemme. Før man fant opp bruken av antibiotika, var det ingen måte å behandle tuberkulose på.

Antibiotika løste tuberkuloseproblemet, men nå er sykdommen blitt funnet i en utgave som er immun. Det viser en ny studie som nettopp er offentliggjort i det amerikanske tidsskriftet Emerging Infectious Diseases.

– Dette er noe man bør være bekymret for på globalt plan. Slike ting spres. Det er viktig at sykdommen identifiseres og isoleres raskt mulig, sier Peter Lawætz Andersen, professor og forskningssjef ved Statens Serum institutt i Danmark.

Pasienter tror de er kurert

Behandlingen av tuberkulose er langvarig og dyr, selv når man har de riktige medisinene til rådighet. Et behandlingsforløp varer typisk mellom seks til ni måneder, og i den perioden kan sykdommen utvikle resistens mot medisinen.

I de siste årene har både multiresistente og ekstremt resistente utgaver av tuberkulose dukket opp, og nå er det altså registrert tilfelle av helt resistent tuberkulose.

– Tuberkulose har en svært lang behandlingstid. Pasienten kan føle seg bedre allerede etter en måned, og da kan det være at hun begynner å slakke av på behandlingen, eller kanskje til og med selger medisinen sin. Men da kommer infeksjonen tilbake i en mer resistent form, sier Andersen.

Dårlig behandling har skylden

Tuberkulose er svært utbredt i fattige land, som ikke har de nødvendige ressursene til et langt behandlingsforløp. De behandlingene som ikke er blitt gjennomført godt nok, kan være årsaken til den resistente tuberkulosen som nå er dukket opp, mener Andersen.

Det er Troels Lillebæk enig i. Han er avdelingssjef for det danske Nationalt Referencelaboratorium for Tuberkulose og Mykobakterier på Statens Serum Institut.

– I tuberkulosebakterien skjer det hele tiden spontane mutasjoner som kan føre til resistens. Derfor behandler man med flere forskjellige antibiotika-varianter, slik at risikoen for at bakterien utvikler resistens, blir mindre. Problemet oppstår når pasienten enten ikke får nok av legemidlene eller bare får noen av stoffene, sier han.

Krever eksperimentell behandling

Hvis man har den helt resistente tuberkulosen, så er det ikke mye håp. De godkjente legemidlene har nemlig ingen effekt mer, og da må man eksperimentere.

– Får man denne sykdommen, har man et stort problem. Da må man forsøke seg med eksperimentelle behandlinger som enda ikke er godkjent, sier Troels Lillebæk, som er ekspert på tuberkulose ved Statens Serum institut.

Han mener likevel at man har bedre muligheter for å overleve i Vesten enn i Sør-Afrika, hvor den nettopp er blitt registrert.

– Hvis man har en pasient som er døende, så får man nok lov til å behandle med nye og alternative preparater som man ikke helt kjenner virkningen av. Noen av disse er det nok vanskeligere å få tilgang til i Sør-Afrika, sier han.

Dansk vaksine på vei

Antibiotika kan ikke lenger brukes mot en ny type resistent tuberkulose. (Foto: Colourbox)
Antibiotika kan ikke lenger brukes mot en ny type resistent tuberkulose. (Foto: Colourbox)

På Statens Serum Institut arbeider forskningssjef Peter Lawætz Andersen med en vaksine mot tuberkulose. Han mener at tidlig diagnostisering og vaksinasjon er den beste måten å bekjempe sykdommen på.

– Det viktige er å fange sykdommen før den bryter ut. Tuberkulose fungerer slik at man godt kan bære smitten uten å være syk. Infeksjonen venter på et svakt øyeblikk i immunsystemet, og så slår den til. Vi arbeider med en vaksine som hindrer at sykdommen bryter ut, sier han.

Andersen har store forhåpninger til den danske vaksinen, selv om det kan være vanskelig å spå resultatene.

Nylig prøvde man en vaksine utviklet på University of Oxford, med skuffende resultater. Vaksinen ble prøvd på to forskjellige grupper tuberkuloserammede barn i Sør-Afrika. Den ene gruppen fikk placebo, mens den andre fikk vaksinen.

Det var bare 17 prosent færre tuberkulosetilfeller i gruppen som fikk vaksinen, men Peter Lawætz Andersen tror mer på den danske varianten.

– Vaksinen vår inneholder det samme antigenet som vaksinen fra Oxford, men også to andre. Vi spiller altså på flere strenger, sier han.

Hvem skal kureres?

Jens Lundgren, som er ekspert på virussykdommer ved Institutt for International Helse, Immunologi og Mikrobiologi ved Københavns Universitet, kan fortelle at det er flere nye medikamenter på vei.

– Vi behandler tuberkulose på samme måte som for 30–40 år siden, men etter hvert som det er kommet kommersiell interesse, er det også blitt mer fart i utviklingen av nye medikamenter, sier han.

Et av de nye medikamentene mot tuberkulose er stoffet TMC-207, som også har navnet Bedaquiline. Det ble godkjent i desember av det amerikanske Food and Drugs Administration, og det er dermed det første nye legemidlet mot tuberkulose som blir godkjent på 40 år.

– De nye legemidlene åpner imidlertid opp for en ny debatt. Behandlingsforløpet tar jo mellom seks og syv måneder, så skal man gi medisin til en person som har smitten, men som enda ikke er syk? Eller skal man bare gi den til de som allerede er syke? spør Jens Lundgren.

Han mener at vi i kampen mot tuberkulose er nødt til å spille på tre forskjellige hester:

– Vi trenger nye medisiner, raskere diagnostisering av de resistente bakteriene og utvikling av en vaksine. Kan vi utvikle en vaksine, vil muligheten for å bekjempe resistente sykdommer øke dramatisk, avslutter han.

Referanser:

Emerging Infectious Diseases

Global Tuberculosis report 2012 (WHO)

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.