Det har lenge vært lite kunnskap om langtidsprognosene for pasienter med skade på leddbrusken og det har vært lite enighet om hva som er den beste behandlingsmetoden, ifølge forsker bak ny studie. (Foto: siam.pukkatom Shutterstock, NTB scanpix)

Hvordan går det med de som blir operert for bruskskader i kneet?

For første gang har en forsker sett på hvordan ulike kirurgiske behandlingsmetoder påvirker knefunksjonen 5–10 år etter en operasjon for leddbruskskade.

Skade på kneets leddbrusk er en hyppig årsak til smerter og nedsatt bevegelse. Ofte rammer det unge og aktive personer og gjerne i kombinasjon med andre skader i menisker eller fremre korsbånd.

– Det er en typisk idrettsskade som både Ole Gunnar Solskjær og Aksel Lund Svindal er klassiske eksempler på. Den gjør det ofte umulig å komme seg tilbake på toppnivå igjen, sier Svend Ulstein, spesialist i Ortopedisk kirurgi ved Akershus Universitetssykehus og forsker bak den nye studien, til forskning.no.

Dersom du får slått løs brusk i kneet, kan det ikke gro av seg selv. Det har lenge vært lite kunnskap om hvordan det går med pasienter med skade på leddbrusken og verken leger eller forskere er enig om hva som er den beste behandlingsmetoden.

Leddbruskskadens dybde påvirker prognosen

I sin avhandling undersøkte Ulstein hvordan skader på kneets leddbrusk og kirurgiske behandlingsmetoder påvirker funksjonen i kneet 5­–10 år etter operasjonen.

Ulstein forteller at det er relativt vanlig å få en skade i leddbrusken og at det blir utført rundt 2500–3000 kirurgiske inngrep mot slike skader i Norge hvert år.

Forskeren undersøkte alle korsbåndopererte pasienter i Norge og Sverige i perioden 2005–2008, for å se hvordan det hadde gått med dem sammenlignet med pasienter som hadde en leddbruskskade i tillegg.

– Da fant vi ut at 5-års prognosen er dårligere hos pasienter som hadde en leddbruskskade i tilegg, sier Ulstein.

Ulstein fant også ut at det er leddbruskskadens dybde, i motsetning til størrelse, som har negativ innvirkning på prognosen. Jo dypere skaden var jo vanskeligere er det å bli bedre. Budskapet fra studiene er at leddbruskskader i kneet kan gi betydelig nedsatt knefunksjon, smerter og redusert livskvalitet i 5–10 år etter skaden.

Sammenlignet kirurgiske metoder

Ulstein sammenlignet også de to vanligste operasjonsmetodene, mikrofrakturering og mosaikkplastikk for isolerte leddbruskskader. Ulstein forklarer at mikrofrakturering er den vanligste. Da borer kirurgen små hull i den skadede brusken i beinet, slik at beinmargceller kan strømme inn og tilføre spreke celler som danner ny brusk. Kirurgen rensker også opp de løse bruskbitene som flyter rundt i kneet.

Ved mosaikkplastikk henter kirurgen brusk fra friske områder i leddet og flytter det til det skadde område.

Svend Ulstein, spesialist i Ortopedisk kirurgi ved Akershus Universitetssykehus. (Foto: Ahus)

Ulstein forteller at begge metodene førte til bedring av knefunksjonen, men at ingen av de to resulterte i normal knefunksjon hos pasientene.

– Vi så at pasientene i begge gruppene var bedre i knærne enn de var før operasjonen, men ingen av dem pekte seg ut som det beste alternativet. Pasientrapportene viste også at et stort antall måtte opereres igjen senere, sier Ulstein.

Kirurgiske behandlinger viste ingen effekt

Hos pasientene som hadde både leddbruskskade og en skade i det fremre korsbåndet fant forskeren ingen effekt på 5-års-prognosen av kirurgisk behandling sammenlignet med de som ikke opererte.

– Basert på disse funnene anbefaler vi å være litt tilbakeholden med bruken av kirurgisk opprenskning og spesielt mikrofrakturering hos pasienter med en korsbåndskade i tillegg, sier Ulstein.

Han forteller at han så på resultatene fra tre grupper, de første var opererte, deandre opprensket, og de siste var en kontrollgruppe, som ikke mottok noe kirurgisk behandling

– Vi ser at det ikke er noe poeng i å utsette pasienten for mikrofrakturering i disse tilfellene. Da er det like greit å ikke operere, sier Ulstein.

I mange tilfeller ser legene at det går bedre med pasientene i starten, men at det etter tre år begynner å gå nedover igjen. Ulstein forklarer at varigheten av mikrofrakturering ikke er særlig god.

Flere studier har vist litt av det samme, men da har ikke forskerne sammenlignet resultatene med en kontrollgruppe.

Nedgående trend

Ulstein har inntrykk av at mange har fått med seg resultatene fra studien.

– Funnene har fått en del oppmerksomhet. Mitt inntrykk er at mikrofraturering er på nedgående trend i Norge og Skandinavia, sier Ulstein.

Det må forskes mer på hva som kan være den beste metoden for å behandle leddbruskskader i fremtiden.

– Det er andre teknikker som virker mer lovende, men vi har ikke noen sterke bevis for det enda, sier Ulstein.

Referanse:

Svend Ulstein, Prognosis and treatement of focal cartilage lesions of the knee joint. Medium to long-term results, doktorgradsavhandling, UiO, 2019

Powered by Labrador CMS