Transplantasjonskirurg Aksel Foss ved Oslo universitetssykehus fikk en dristig idé en dag i 2004. Gåten var at skremmende få tarmkreftpasienter med spredning til leveren overlevde, selv om de fikk cellegift. Bare fem prosent overlevde etter fem år.

«Hvorfor ikke erstatte cellegift med transplantasjon?», tenkte han. 

I medisinske kretser brøt tanken med alle vedtatte prinsipper på den tiden. Likevel dristet Foss og hans team seg til å prøve. I 2006 transplanterte de ny lever inn i 21 pasienter som en forsøksordning. 

Overlevelsen økte markant

Og studien gikk bedre enn forskerne håpet. Resultatene er oppsiktsvekkende gode. Overlevelsen økte markant for kreftpasienter med ny lever. 

Det dristige forsøket var banebrytende. Nå har Morten Hagness tatt doktorgrad i transplantasjonskirurgi med utgangspunkt i studien. 

• Les også: Tarmkreft kan starte i munnen

Seks av ti pasienter som fikk transplantert ny lever, var fortsatt i live etter fem år. Det er over ti ganger flere enn de som overlever uten transplantasjon. Av de 21 pasientene er syv helt kreftfrie. Livskvaliteten hos pasientene er også svært god.

Studien er enestående i internasjonal sammenheng. Resultatene har også ført til at holdningen til levertransplantasjon mot kreft, har endret seg.

Levertransplantasjon fremstår nå som den eneste behandlingen som kan øke langvarig overlevelse. 

Halvparten får spredning

Hvert år får 3600 personer kreft i tykk- eller endetarmen. Halvparten av disse får spredning, som oftest først til leveren.

• Les også: Tarmkreftscreening virker

Spredningen er ofte så omfattende at man ikke kan operere bort svulsten. Pasientene har derfor fått cellegiftbehandling, men med labert resultat.

Derfor var tanken uhørt

Lenge var det ansett som uaktuelt å transplantere nye organer til kreftrammede.  Pasienter som får donororganer, må behandles resten av livet med medikamenter som forhindrer avstøting av det nye organet.

Disse medikamentene svekker pasientens immunapparat. Og kreftpasienter trenger et så godt immunforsvar som de kan få.

Medisinerstudentene lærte at immundempende midler ikke måtte gis til kreftpasienter. Legene antok at midlene ville føre til at kreften eksploderte.

Forsøkt også før

Frem til for tyve år siden ble det også gjort en del forsøk med levertransplantasjon mot denne kreftformen. Men en tredel av pasientene døde av komplikasjoner så å si på operasjonsstuen. Under 20 prosent levde etter fem år. Metoden ble derfor forlatt.

• Les også: Snacks øker risiko for tarmkreft

- Derfor var det en temmelig modig studie vi satte igang. Vi utfordret en vedtatt medisinsk sannhet og viste at den ikke stemmer, sier professor Aksel Foss, som er Hagness` veileder ved Institutt for klinisk medisin.

Nye medisiner

Siden midten av 90-tallet er det gjort medisinske og tekniske fremskritt. Dødeligheten etter levertransplantasjon er generelt blitt svært lav.

En ny medisin har også kommet, som både er immundempende ved transplantasjon og motvirker kreft.

Derfor vurderte Aksel Foss det til at transplantasjon likevel kunne gå bra. 

• Les også: Fant protein som kan hjelpe tarmkreft-pasienter

Og overlevelsen var godt over det målet forskerne satte seg. Dramatisk mye høyere enn for pasienter som fikk cellegiftbehandling.

- Den første pasienten som fikk transplantert lever i 2006, levde nesten åtte år etter transplantasjonen, forteller Morten Hagness.

Eksploderte ikke

De immundempende midlene fører ikke til at kreften eksploderer, slik den vedtatte sannheten skulle tilsi. Frykten var at det finnes små, uoppdagede tilløp til kreft andre steder i kroppen som begynner å vokse. Det skjer altså ikke i det omfanget man kunne frykte.

Forskerne tror det henger sammen med at immunforsvaret er så sammensatt at en enkeltfaktor som immundrepende medisin, ikke gjør det store utslaget.

Mange av pasientene fikk tilbakefall av kreftsykdommen etter transplantasjon. Spredning til lungene viste seg å vokse langsomt og lot seg ofte fjerne kirurgisk. 

Håper å tilby mange

Forskerne håper å kunne tilby slik behandling til mange av dem som trenger det. Likevel er donorlevere en begrenset ressurs, som gjør at levertransplantasjon bør ha gode langtidsresultater.

- I materialet fant vi ulike faktorer som gjør det mulig å plukke ut de pasientene som har mest nytte av levertransplantasjon. Det vil bedre langtidsutsiktene enda mer, sier Hagness.

De regner med at mellom 50 og 100 pasienter kan passe til denne behandlingen årlig.

Kostnaden ved levertransplantasjon er omtrent den samme som for kjemoterapi, samtidig som livskvaliteten er vesentlig bedre.

Prosjektet har fått finansiering frem til 2018, og en ny studie er startet. De planlegger også en studie i samarbeid med 20 sentre i Europa. Forskerne ved Oslo universitetssykehus inviteres til foredrag verden over om studien.

Referanse:

Studien er blant annet publisert i Annals of Surgery: Hagness, Morten, Foss, Aksel m. fl. Liver Transplantation for Nonresectable Liver Metastases From Colorectal Cancer.