Irsk studie viser at astmapasienter som er vanskelige å behandle ofte ikke tar medisinene sine i henhold til legens instruksjoner. Norske eksperter er ikke overrasket.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Ifølge Grethe Amdal har halvparten av norske astmatikere for dårlig teknikk når de bruker inhalatoren. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)" (Foto: iStockphoto)
Fakta om astma:
Astma er en kronisk betennelsestilstand i luftveiene som fører til økt irritabilitet i slimhinnene og anfall med tung pust eller hoste.
Sykdommen forekommer hos rundt 10 -12 prosent av norske barn og unge, og rundt 8 prosent hos voksne.
Astmaanfall utløses av ulike faktorer (allergi, tobakksrøk, støv, forurensing, tåke, rå luft, kulde, gasser, sterke lukter, stress, medisiner, fysisk aktivitet, virus og infeksjoner)
Astma kan være arvelig og forekommer ofte sammen med eksem og allergi.
Ikke-arvelig astma kan skyldes ettervirkning av luftveisinfeksjoner, luftforurensing og tobakksrøyk hos mennesker med predisposisjon for utvikling av astma.
Inhalasjon av astmamedisiner er foretrukket behandling av denne sykdommen.
Behandlingen må tilpasses individuelt når det gjelder dosering og hyppighet av inhalasjoner.
For den som har alvorlig astma kan det være nødvendig å bruke kortison i tablettform. Dette gis i form av kurer eller en sjelden gang som vedlikeholdsbehandling ved særlig alvorlig astma.
Kortison til inhalasjon tas morgen og kveld hver dag som forebyggende astmamedisin.
Kortison gitt på denne måten, har ikke de uønskede bivirkningene vi forbinder med kortison i tablettform.
Over 300 millioner mennesker har astma på verdensbasis, og ett av 250 dødsfall skyldes denne sykdommen.
Statistikk fra reseptregisteret fra 2007 viser at det er 400 000 norske brukere av astma- og kolsmidler, noe som koster samfunnet nesten en milliard kroner i året.
En studie av 182 pasienter ved et irsk spesialistsenter viser at mange astmatikere lar være å følge legens råd om medisinering.
Forskerne fant ut at 35 prosent av de 182 undersøkte pasientene tok mindre enn halvparten av inhalasjonsmedisinene de hadde resept på.
21 prosent av dem tok mer medisiner enn de skulle, og 25 prosent tok mellom halvparten av og alt de hadde fått resept på.
De som tok mindre enn halvparten av medisinene hadde mye dårligere livskvalitet og var oftere på sykehus enn de som tok medisinene som anbefalt av lege.
- De samme problemene i Norge
Grethe Amdal, rådgiver og sykepleier ved Norges astma- og allergiforbund, sier at dette ikke er noe nytt, og at vi har de samme problemene her i landet.
"(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)"
- Dette skyldes både det at man ikke følger opp astmabehandlingen godt nok, og at halvparten av astmatikerne har for dårlig inhalasjonsteknikk, sier hun til forskning.no.
Hun forteller at mange med astma også er redde for bivirkningene fra bruk av kortison, som er den vanligste behandlingsformen.
- Kortison er grunnbehandlingen mot astma, og med den doseringen som er i dag så er det trygt. Det er mye verre hvis du ikke får behandling.
Piller og inhalator
Kortison i pilleform kan forårsake bivirkninger som benskjørhet og vektøkning, men bare ved større doser og kurer som går over lang tid.
De vanligste bivirkningene ved bruk av kortisoninhalator er hes stemme og sopp i munnhulen, og bruk av inhalator over lang tid kan gi tynn hud og hudblødninger.
Annonse
- Det viktigste er å fokusere på at dette er en grunnbehandling som er veldig viktig, og det finnes ingen alternativer til kortison, sier Amdal.
Mange ulike grunner
Professor Else-Lydia Toverud, ved Avdeling for farmasi ved UiO, synes heller ikke den irske studien kommer med noen overraskelser.
Hun har jobbet mye med årsakene til at folk ikke tar medisinene sine på riktig vis, og sier at astmatikere på ingen måte er noe verre enn andre pasienter.
På verdensbasis er økonomi den aller vanligste årsaken til at folk ikke tar nok medisiner, men her i Norge er den vanligste grunnen glemsel.
Hun nevner også uklare bruksanvisninger, innpakning som kan være vanskelig å åpne for gamle, og å misforstå legens instruksjoner, som vanlige ubevisste årsaker.
- Folk er ofte engstelige når de er hos legen. Kanskje man er hos legen i forbindelse med en alvorlig sykdom.
"Professor Else-Lydia Toverud sier det er mange grunner til at folk ikke tar medisinene sine riktig - både bevisste og ubevisste. (Foto: Bjørnar Kjensli)"
- Når folk sier at legen ikke har forklart dem hvordan de skal ta medisinene sine, så er det mulig at pasienten ikke har fått det med seg.
- Nå skal jo helst også apoteket informere deg om hvordan du skal ta medisinene dine, men har du misforstått så spør man jo ikke igjen, fordi man tror man har skjønt det, sier hun.
Redde for bivirkninger
Blant de mer bevisste grunnene nevner hun frykt for bivirkninger og påvirkning fra medier og omgangskrets.
Annonse
- Denne frykten er i mange tilfeller ikke helt irrasjonell, og det gjør det hele vrient. Man skal jo opplyse om bivirkninger, men folk legger forskjellig i det. Denne avveiningen er helt personlig og sikkert også øyeblikksvurdert.
Hun forteller også at mange lar være å ta medisinene sine fordi de prinsipielt er imot legemidler, eller fordi de heller tror på alternative behandlingsformer.
Media og hva man hører andre folk fortelle, er også viktige årsaker, og kan føre til feil bruk av medisiner til tross for at både lege og apotek kan ha handlet riktig.
- Det er viktig å skape et tillitsforhold mellom lege og pasient, men man kan uansett ikke sikre at folk gjør dette riktig. Man kan alltid i ettertid høre på hva naboen sier eller lese om det på egenhånd.
- Folk kan ha skrekk
Hun mener leger bør snakke mer om hvorfor man får legemidler, hva bivirkningene kan være og hvordan man skal forholde seg til disse.
- Folk kan ha skrekk for mange ting første gang de putter i seg et ukjent legemiddel, og det må man huske på.
I tillegg sier hun at flere apotek har begynt å tilby legemiddelsamtaler, som kan rette opp hvis pasienter tar medisiner på feil måte.
Legemiddelprodusentene har også fått med seg at mange har problemer med å ta medisiner på riktig måte.
- Legemidler som bare tas én gang om dagen er mye lettere å huske, og legemiddelprodusenter jobber hele tiden med å gjøre medisiner så enkle som mulig å ta, avslutter Toverud.
