En hunnflått vandrer på Snorre Stuens hånd. Flåtten kan bære med seg bakterien Anaplasma phagocytophilum.

Flått kan smitte oss med sykdom fra sau

Vi vet ikke hvor mange i Norge som kan ha fått den flått-overførte sykdommen anaplasmose.

27.11 2017 05:00

Sent i mai i 2016 kom en mann inn til Stavanger universitetssykehus. I løpet av de siste ti dagene hadde han hatt flere bølger av høy feber, sammen med hodepine og verkende muskler.

Legene skjønte ikke hva det var. De gjorde tester for blod- og kreftsykdommer og for en rekke infeksjonssykdommer, som HIV og hepatitt, men uten napp.

Men så ble det klart at mannen ofte campet i natur med mye skogflått. I disse områdene smitter flåtten ofte sauer med Anaplasma phagocytophilum, en bakterie som også kan gi sykdom hos andre dyr og hos mennesker.

Kunne det være den som gjorde mannen syk?

Bakterier i blodcellene

Legene tok en prøve fra mannens beinmarg og undersøkte den i mikroskopet. Og der var de sannelig:


Forskerne kan finne Anaplasmose-bakterien ved å se på en viss type hvite blodceller i mikroskop. Slik ser det ut igjennom et lysmikroskop. (Foto: Snorre Stuen)

A. phagocytophilum-bakterier.

– Dette er det første bekreftede tilfellet vi har sett i Rogaland, sier overlege Åse Berg ved Stavanger universitetssykehus, som undersøkte pasienten sammen med Jens Vikse og Jan Klos. Beskrivelsen deres av hendelsen er nå publisert itidsskriftet The Lancet Infectious Diseases

Dette betyr imidlertid ikke at mannen med feber er den eneste i Norge som har fått anaplasmose-smitte fra flåttbitt.

– Vi vet ikke, men jeg gjetter at mange flere i Rogaland kan ha hatt sykdommen, sier Berg.

Det kan være gode grunner til å mistenke det.

10 000 tilfeller i USA

Det er mye av bakterien i omløp. Mange flått bærer smitten med seg, og bøndene er smertelig klar over at de ofte overføres til sau og storfe.

– Mellom 300 000 og 400 000 lam smittes hvert år her i landet, sier professor Snorre Stuen ved NMBU, som har forsket på anaplasmose i 30 år.

Hos sauen kalles anaplasmose-infeksjonen for sjodogg – en sykdom som har vært kjent i flere hundre år i Norge. Infeksjonen kan gjøre sauene svært syke. Mange dør eller blir varig svekket, først og fremst fordi bakterien gjør dyra sårbare overfor andre infeksjoner.

Selv om det er få rapporterte tilfeller i Norge, er det kjent at flåtten også kan overføre A. phagocytophilum til folk. Det første tilfellet av anaplasmose hos mennesker ble beskrevet i USA i 1994, av den norske forskeren Johan Bakken som nå jobber ved University of Minnesota.

I Europa ble den først rapportert hos et menneske i 1997.

Siden den gangen er i overkant av 15 000 tilfeller av anaplasmose påvist i USA. Erfaringen derfra gjør at vi vet en del om hvordan sykdommen arter seg hos mennesker.

Ligner influensa

I likhet med den mer kjente borreliose-sykdommen, smitter anaplasmose i de fleste tilfeller først når flåtten har sittet fast i mer enn et døgn.

Symptomene utvikler seg sju til ti dager etter flåttbittet, og minner om influensa, med feber, hodepine og muskelsmerter. I mange tilfeller går sykdommen over av seg selv, uten at den smittede får noen alvorlige eller varige plager.

For mange er forløpet trolig så mildt at de bare oppfatter det som en sommerforkjølelse, sier Bakken.

– Jeg vil anslå at kanskje to av 100 får sterke nok kliniske symptomet som gjør at de oppsøker lege, sier han om erfaringene fra Midtvesten i USA.

Men sykdommen er likevel ikke ufarlig. I litt under ett av 100 tilfeller som rapporteres er sykdommen dødelig.

– Vi regner med at dødsårsaken da som regel ikke er anaplasmose i seg selv, men at sykdommen gjør den smittede mer utsatt, blant annet for andre infeksjoner, sier Jens Vikse ved Stavanger Universitetssykehus.

Derfor kan det også være viktig å oppdage sykdommen.

Fant antistoffer hos blodgivere

Det er imidlertid ingen rutiner for å teste folk for anaplasmose i Norge. Mange vil nok heller ikke oppsøke lege, selv om de har feber i flere dager. Dermed aner vi ikke hvor mange som kan ha hatt sykdommen.

Men visse tegn kan tyde på at det ikke er så uvanlig.

– Det ble gjort en undersøkelse på blodgivere i Sogn og Fjordane som viste at over 16 prosent hadde antistoffer mot bakterien i blodet, sier Stuen.

Johan Bakken var allerede i 1996 med på en lignende studie, der forskerne analyserte prøver fra blodgivere i Telemark. Der hadde 14 prosent antistoffer i blodet.

Det kan tyde på at ganske mange en gang tidligere har hatt anaplasmose, uten å være klar over det.


Full flått: En hunnflått etter et bedre måltid. (Foto: Snorre Stuen)

Åse Berg ved Stavanger universitetssykehus mener det vil være interessant å gjøre tester blant skogsarbeidere og orienteringsløpere som ofte er ute i områder med mye flått, for å se hvor mange som har slike antistoffer.

En bedre oversikt vil også kunne gi svar på hvorfor USA ser ut til å ha flere tilfeller av anaplasmose med dødelig utgang enn Europa.

Foreløpig vet vi ikke om det kan skyldes at amerikanerne er flinkere til å oppdage sykdommen, eller om deres stamme av bakterien faktisk er farligere for mennesker.

– Det finnes nemlig svært mange varianter av bakterien, også i norsk natur, som kan gi ulik sykdom hos forskjellige arter, sier Stuen.

Ikke kronisk infeksjon

Forskerne mener uansett det er viktig at både helsepersonell og folk flest er oppmerksom på at mennesker kan bli smittet av denne bakterien i områder med flått.

Dersom sykdommen oppdages, kan den behandles med antibiotika.

– Når folk kommer inn med influensalignende symptomer i sommermånedene, kombinert med lavt nivå av hvite blodceller og lavt platetall, så anbefaler vi at det sendes blodprøver til referanselaboratorium i akuttfasen, og umiddelbart å sette i gang behandling med antibiotika uten å vente på prøvesvar, sier Bakken.

Dersom det er anaplasmose, vil pasienten bli mye bedre bare i løpet av et døgn.

Og for folk som tror de kan ha vært smittet tidligere, kan forskerne dessuten berolige:

Det er ingenting som tyder på at bakterien gir kronisk infeksjon i kroppen, slik borrelia-bakterien kan gjøre.

Så er du først ferdig med feber og influensafølelse, kan du altså stole på at bakterien er borte. Og har du hatt den én gang, er det lite sannsynlig at du skal få anaplasmose igjen.

Referanser:

J. Vikse, J. Klos, A. Berg, A travelling camper with a spiking fever, headache, myalgia, hepatitis, and intracellular inclusions, The Lancet Infectious Diseases, desember 2017. Sammendrag. 

Bakken JS, Dumler JS, Chen S-M, Eckman MR, Van Etta LL, Walker DH. Human granulocytic ehrlichiosis in the upper Midwest United States: A new species emerging? J Am Med Assoc 1994;272:212-218. PMID: 8022040

Bakken JS, Krueth J, Tilden RL, Dumler SJ., Kristiansen BE. Serological evidence of human granulocytic ehrlichiosis in Norway. Eur J Clin Microbiol and Inf Dis 1996;15:829-832. PMID: 8950565

Bakken JS, Dumler JS, Kristiansen BE. A new tick-borne disease—human granulocytic ehrlichiosis. Tidsskr Nor Laegeforen. 1998;118:4117-4118. PMID: 9844520

Bakken JS, Dumler JS. Human granulocytic anaplasmosis. Inf Dis Clin N Amer 2015; 29(2):341-356. PMID: 25999228

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Dette kan du gjøre for å unngå flåttbitt:

  • Sjekk hele kroppen for flått når du kommer inn. Få noen til å inspisere stedene du ikke ser selv.
  • Bruk insektmiddel med virkestoffet DEET
  • Bruk langbukser med sokkene utenpå når du skal bevege deg blant gress og busker
  • Bruk lyse klær – da synes flåtten bedre
  • Fjern flått som har bitt seg fast – dra den rett ut med fingrene eller en pinsett, og desinfiser bittet
Emneord

Annonse

Annonse