Nordmenn holder seg hjemme. Unngår nærkontakt med mange mennesker og vasker hendene ofte. Hjelper det?

Det prøver forskere ved Oslo universitetssykehus å finne ut akkurat nå.

– Vi vil finne ut mer om risikoen for å få korona, sier Arne Søraas, som leder spørreundersøkelsen.

Han er lege og forsker til vanlig på aldring. Men nå synes han det er viktigere å studere koronasmitten som herjer.

Forsker først på de som har blitt testet

Alle voksne i Norge kan delta. Noen blir spesielt invitert, andre har hørt om studien gjennom mediene og melder seg på selv.

Det har vært stor interesse for undersøkelsen. Søndag hadde 115 000 svart på det digitale spørreskjemaet.

De svarer på spørsmål om alt fra arbeid og bosituasjon til reisevaner og handleturer. Forteller om de synes egen fysisk form er dårlig, middels eller god og oppgir symptomer som feber og hoste.

11 620 av dem har blitt testet for covid-19. Det er disse den første delen av studien handler om. 1097 av de testede har hatt viruset.

Forskerne undersøker om de som har hatt mye kontakt med andre, i større grad tester positivt for korona.

En risiko å ha barn?

Vi vet foreløpig lite om hvor viruset smitter, men vi vet at det skjer gjennom dråpesmitte.

– Er det noen situasjoner som er verre å være i enn andre? Tette jobbmøter, heiser, barer eller rushtid på t-banen, spør Søraas.

– Og er det en risiko å ha barn? Kan du bli smittet av barna dine?

Både foreldre og de som har passet barn blir spurt om nærkontakt. Foreldrene svarer på hvor mange barna leker med.

Forskerne kan se hvem av dem som har testet positivt. De ser også på hvem som oppgir forkjølelsessymptomer.

– Så må vi selvsagt sjekke alder, kjønn, røyking og annet som kan påvirke resultatet, sier Søraas.

– Kan ikke gi svar på hvordan koronaviruset sprer seg

Deltakerne svarer på hvordan de beveget seg både før og etter at de omfattende tiltakene ble innført 12. mars. De forteller forskerne om de endret atferden sin i tråd med myndighetenes anbefalinger.

Likevel er det en viktig begrensning ved studien, ifølge Søraas:

– Den kan ikke gi svar på hvordan koronaviruset sprer seg, sier han.

Denne typen studier er nemlig ikke laget for å vise årsaker.

Men sammen med annen forskning tror han at beskrivelsene av vaner og symptomer kan bidra i det puslespillet som epidemiologer over hele verden nå forsøker å sette sammen.

– Dette er en av brikkene for å se om tiltakene virker eller ikke.

Prosjektlederen håper å ha noen resultater klare denne uka, men vil vente med å fortelle om dem til de har blitt kvalitetssikret og publisert i et tidsskrift.

Rask forskning

Johannes Gjerstad er forskningssjef ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) og professor i fysiologi ved Universitetet i Oslo.

Han roser forskerne for å ha startet studien så raskt.

– Det er utrolig bra at studien er igangsatt. Det er prisverdig at de har kastet seg rundt, sier Gjerstad til forskning.no.

Han tror første runde av studien kan gi verdifull informasjon om hvilke holdninger folk har til føringer fra myndighetene og om vi har endret atferden vår etter at de omfattende tiltakene ble satt inn.

Vurderer seg selv

Men det er noen svakheter ved studien, mener Gjerstad.

Det er ikke tilfeldig hvem som deltar i studien, og deltakerne er derfor neppe representative for den norske befolkningen. Det gjør at studien ikke kan fortelle hva nordmenn flest gjør eller hvor mange som har symptomer som kan skyldes korona.

Deltakerne skal selv vurdere om de er syke og fortelle om blant annet kontakt med andre mennesker.

– Selvrapporterte plager og egenvurdering av atferd er alltid usikkert. Vi vet ikke om deltakerne svarer helt ærlig. Noen pynter nok litt på virkeligheten, sier Gjerstad.

Vanskelig å huske

Han advarer også mot å spørre om hva folk har gjort langt tilbake i tid.

– Folk glemmer fort. Det er noe en må være bevisst, sier Gjerstad.

Når Stami gjør spørreundersøkelser, spør de som regel om nåtida. Flere studier viser nemlig at folk kan svare annerledes i ettertid.

I en dansk studie fortalte deltakerne hvor mange dager de hadde vondt i ryggen i løpet av en måned. De svarte noe helt annet da de ble bedt om å huske tilbake tre måneder og ett år seinere.

– Spørsmål om symptomer og atferd mer enn to–tre uker tilbake i tid må derfor tolkes med forsiktighet.

Spørreundersøkelsen fra OUS ber deltakerne om å fortelle hva de gjorde for inntil fire uker siden.

Før og etter korona

Prosjektleder Arne Søraas er ikke nervøs for om folk husker tilbake.

– Jeg tror nok at folk husker hvordan livet var før og etter korona. Hvordan de pleide å leve og hvordan de lever nå.

– Er det realistisk at folk husker om det var kø i kassa i butikken for tre uker siden? Eller hvor mange ganger de vasker hendene sine hver dag?

– Ja, det tror jeg. Det er ikke en perfekt måte å følge dem på, men i ettertid er det ikke så mange andre måter å gjøre det på.

Vil følge deltakerne videre

Seinere ønsker forskerne å spørre deltakerne igjen. Det forutsetter at de får mulighet til å sende ut et nytt spørreskjema.

De vil følge med på hvem av de mer enn 115 000 deltakerne som blir testet eller får symptomer.

– Det blir en sterkere studie når vi tar med alle, sier Søraas.

Ved å følge deltakerne håper han å kunne si mer om sammenhengen mellom atferd i et tidsrom og smitte noen uker seinere.

– Du som kjørte bussen, eller du som er barnehagelærer, du endte kanskje med å bli testet og få korona.

De aller fleste nordmenn blir ikke testet, men Søraas håper at flere av deltakerne kan bli det. Det vil gi bedre informasjon om hvor mange som ble smittet.

Kvaliteten på studien avhenger av tid

Kvaliteten på studien avhenger av at forskerne følger deltakerne framover over tid, mener Johannes Gjerstad.

Han oppfordrer forskerne til å stille de samme spørsmålene om atferd i hver runde, for å kunne sammenligne svarene.

Gjerstad har selv svart på spørreundersøkelsen. Han ble smittet av koronaviruset og er derfor en av dem forskerne er spesielt interessert i at skal delta i studien.

Hjemme i kjellerleiligheten levde han lenge isolert fra familien med en mild versjon av sykdommen. Nå er han helt frisk.

Gjerstad synes det vil være gull verdt å følge opp slike som ham i flere måneder. Har de antistoffer i blodet? Er de blitt immune mot sykdommen?

Mange av deltakerne har takket ja til å gi blodprøve og prøver fra nese og hals. Slik kan forskerne forhåpentligvis finne ut mer om de som ble smittet.

Helsepersonell usikre på bruk av smittevernutstyr

Undersøkelsen inneholder også flere spørsmål til ansatte i helsevesenet.

– Helsepersonell er spesielt utsatt i denne epidemien. Det har vist seg at mange blir smittet på jobben, sier Søraas.

Han har kikket på svarene fra de som jobber på sykehusene og kan bekrefte beskjeden mange har gitt gjennom mediene: De har ikke nok smittevernutstyr.

Søraas ble overrasket over at en del svarer at de ikke vet hvordan de skal bruke smittevernutstyret på riktig måte.

– Mange er usikre på hvordan de skal bruke det. Det er rom for bedre opplæring, sier han.

Forsker på dugnad

Mange forskningsprosjekter ved Oslo universitetssykehus er lagt på is nå på grunn av koronaepidemien. De kan ikke lenger forske på pasienter.

Dermed kan ledige forskere bidra i koronastudien. Forskerne satte i gang uten pengestøtte, men har søkt forskningsmidler for å fortsette.

– Alt fra ortopeder til mikrobiologer har jobbet sammen på fritida for å få dette opp og gå, sier Søraas.

– Vi har aldri møtt så mye velvilje før. Det virker som om mange synes dette er viktig.