Stadig flere korona-studier tikker inn fra Kina. Mange av dem har svakheter. De er ofte små, mangler kontrollgrupper og tilfeldig utvalg. Likevel kan de si litt om hvordan eller hvem viruset smitter.
En av disse forteller om hvordan koronaviruset kan smitte mellom gjester i et lukket lokale.
En dag i januar smittet en enkelt restaurantgjest ni andre personer i en restaurant i Guangzhou i Kina, rett nord for Hong Kong. Til da var smitten bare kjent i Wuhan.
Studien er liten og publisert i en foreløpig versjon i tidsskriftet Emerging Infectious Diseases.
Var symptomfri
Kvinnen følte seg ikke syk den 24. januar, da hun spiste lunsj på en stor restaurant sammen med familien. De hadde reist til Guangzhou fra Wuhan dagen før byen ble stengt av myndighetene på grunn av covid-19-epidemien.
Men senere samme dag fikk kvinnen feber og hoste. Hun dro på sykehus og testet positivt for koronavirus.
Ni andre gjester fra lokalet testet etterhvert positivt de to ukene etterpå, skriver New York Times. Fire var i familie med kvinnen, og kan ha blitt smittet utenfor spisestedet.
De fem andre satt ved to av nabobordene.
Fordi viruset ennå ikke hadde spredd seg utenfor Wuhan på dette tidspunktet, kunne helsemyndighetene spore smitten. De fastslo at restauranten var eneste tenkbare stedet hvor de to andre familiene kunne ha fått viruset.
De fem som satt ved de andre bordene, ble smittet via air-condition-anlegget, konkluderer forskerne. Nøkkelfaktoren for smitte var retningen på luftstrømmen.
Kinesiske forskere beskriver smittesporingen i en artikkel som vil bli publisert i juli-utgaven av Emerging Infectious Diseases. Foreløpig versjon er publisert her.
Artikkelen inneholder kart over bordplasseringen og aircondition-anleggets luftstrøm.
Smittet elleve prosent av gjestene
Det var i alt 73 andre middagsgjester i samme etasje av restauranten den dagen. De ble satt i karantene i to uker, men ingen av dem fikk symptomer.
Heller ingen av de åtte ansatte som serverte i denne etasjen mens gjesten var der, ble smittet. Restauranten har fem etasjer.
At de andre restaurantgjestene som satt lenger unna holdt seg friske, kan tyde på at koronaviruset primært overføres gjennom større utåndingsdråper, mener forskerne.
Og at aerosoler som kan holde seg «flytende» i luften i lengre tid, ikke er smitteførende.
- Gode nyheter
Are Martin Holm er lungelege og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. Han har lest studien, og synes dette er gode nyheter.
- Denne studien viser at noen som satt et par meter unna på en restaurant ble smittet, men at det var et air-conditionanlegg som blåste luft i den retningen, påpeker han til forskning.no.
Det kan derfor godt ha vært større dråper som fant veien over bordene på restauranten, mener han.
- Det som er interessant er at andre gjester og ansatte som ikke satt i luftstrømmen, ikke ble smittet, sier Holm.
- Jeg synes det taler mot at dråpekjerner har klart å spre smitte i dette tilfellet. Det er egentlig gode nyheter.
Han forklarer at ved smitte gjennom luft skiller man mellom dråper, på engelsk droplets, og dråpekjerner, engelsk: tiny droplets, eller aerosoler.
De siste er mindre enn 5 mikrometer i diameter og svever i luften, mens de første faller til gulvet før eller senere, avhengig av hvor store de er og av luftstrøm.
Når det gjelder SARS-CoV-2 , viruset som gir sykdommen covid-19 har forskerne lurt på om det kan smitte via dråpekjerner, slik som for eksempel meslinger, tuberkulose og antagelig influensa kan, forklarer Holm.
Satt ved nabobordene i en timen
Alle de ni som ble smittet i restauranten, satt enten ved det samme bordet som den smittede, eller ved et av de to nabobordene.
Tre av de smittede satt ved et av nabobordene samtidig med kvinnens familie i 53 minutter. De to andre smittede satt ved et annet nabobord i 73 minutter samtidig med smittekilden.
Aircondition-anlegget blåste luft over alle tre bordene, og har spredd viruspartikler i lokalet, mener de.
- Bør vi være skeptiske til steder med air-conditionanlegg?
- Nei, man trenger vel egentlig ikke å være så forsiktig med aircondition. Derimot viser det at vindretning betyr noe, så tometersregelen må bli flere meter hvis du sitter på lesiden av noen, kommenterer lungespesialist Are Martin Holm.
Studien viser farene ved å spise innendørs sammen med mange andre, mener de kinesiske forskerne bak studien.
Smitteoppsporingen i restauranten viser at virus-dråper ikke bare kan spres gjennom hosting og nysing, men også kan transporteres i luften gjennom pusting og snakking på denne måten, mener forskerne, ifølge omtalen i New York Times.
Jo lengre tid man befinner seg i et område med smitte, desto mer viruspartikler kan man risikere å inhalere, ifølge forskerne.
Luftbåren eller ikke?
Det har vært sprikende tolkninger av hvordan koronavirus smitter.
WHO slo fast at koronaviruset ikke er luftbårent i slutten av mars. De uttalte da at viruset spres via dråper som genereres når en smittet person hoster, nyser eller snakker. Dagens Medisin omtalte dette 30. mars i år.
WHO baserte seg på en vitenskapelig gjennomgang av tilgjengelig dokumentasjon.
Men 16. april viste en studie publisert i tidsskriftet New England Journal of Medicine at viruset oppfører seg som aerosoler. Dette er svevende små dråper.
I laboratorieeksperimenter viste forskerne at partiklene kunne holde seg i live i svevende små dråper, aerosoler, i opptil tre timer. Men at antall virus gikk ned etter hvert.
- Man vet ikke om slike aerosoldråper faktisk er nok til å smitte et menneske, eller om viruset kan leve enda lenger enn dette i luft, uttalte lungespesialist og førsteamanuensis Are Martin Holm ved Universitetet i Oslo til Dagens Medisin.
Glidende overgang
Begrepene luft- og dråpesmitte brukes mye i diskusjoner om det nye koronaviruset.
– Den klare forskjellen på luftsmitte og dråpesmitte, går på størrelsen på dråpene man snakker om. Det er en glidende overgang mellom dråpe- og luftsmitte, sa overlege og infeksjonsmedisiner Ernst Kristian Rødland i Folkehelseinstituttet (FHI) til Dagens Medisin 23. mars i år.
Dette er spørsmål vi er opptatt av. Hvor lenge «lever» dette viruset – på flater og i lufta, sa Rødland til Dagens Medisin.
Den aller viktigste smittemåten på dette viruset er via dråpesmitte fra person til person. Men det kan smittes via kontaktflater også.
Restauranter bør vurdere luftstrømmer
- Denne rapporten er en øyeåpner som vi kan lære av, uttaler Harvey V. Fineberg til New York Times.
Han leder kommiteen for voksende infeksjonssykdommer og helsetrusler ved National Academies of Sciences, Engineering and Medicine i USA.
Han mener restauranter bør ta lærdom av rapporten, slik at de er oppmerksom på retningen på luftstrømmer når de plasserer bord.
- Dette gjelder også på kontorer og andre arbeidsplasser, sier Fineberg. Ultrafiolett lys kan også installeres for å drepe flytende virus., ifølge ham.
Bruk av munnbind
Den 16. april konkluderte det europeiske smittevernbyrået med at medlemslandene kan vurdere offentlig bruk av munnbind. Dette var basert på en ny rapport som du kan lese her.
FHI bestemte seg nylig for å videreføre linjen om at de ikke anbefaler den norske befolkningen om å bruke munnbind på offentlige steder, etter en ny vurdering.
Are Martin Holm sier dette om bruk av munnbind basert på denne nye studien:
- Vanlige «kirurgiske» munnbind, eller hjemmelagede munnbind beskytter dårlig mot dråpekjernesmitte (luftsmitte), mens de gir noe beskyttelse mot smitte med større dråper, altså på kort hold, selv om vi ikke vet hvor mye.
De reduserer også smitte som kommer ut av en person, altså som om man hoster i armkroken. Med andre ord kan du bruke det hvis du er kloss opptil noen som er smittsom, eller hvis du selv er smittet og vil unngå å smitte andre.
Han er mer skeptisk til bruk av de dyrere munnbindene.
- De dyrere munnbindene, som N95, filtrerer også dråpekjerner, men bare hvis de brukes riktig. Jeg har sett noen gå med slike på butikken og andre steder, men har knapt sett noen ha dem på riktig. De er ganske ubehagelige å gå med over litt tid, sier Holm.
Referanser:
J. Lu mf: COVID-19 Outbreak Associated with Air Conditioning in Restaurant, Guangzhou, China, 2020. Foreløpig utgivelse, planlagt publisert juli 2020. Emerging Infectious Diseases. Forbehold: Tidlig utgitte artikler er ikke ansett som endelige versjoner. Mulige endringer vil fremkomme i nettversjonen samme måned som studien blir offisielt publisert, melder Center for Diseas Control and Prevention.
Aerosol and Surface Stability of SARS-CoV-2 as Compared with SARS-CoV-1. New England Journal of Medicine, 16. april.
WHO: Modes of transmission of virus causing COVID-19:implications for IPC precaution recommendations. 29. mars.
