Mann, ugift, lav utdanning, lav inntekt eller innvandrer fra lavinntektsland - alle disse faktorene gir hver for seg en høyere risiko for å dø av pandemien, uavhengig av hverandre.
Disse risikofaktorene var mer uttalt blant yrkesaktive enn blant pensjonister. For pensjonister var det å være ugift den største risikofaktoren for å dø av covid-19- sykdommen, viser en ny studie fra Sverige.
Blant menn er lav inntekt det som øker risikoen mest. Menn med lavest inntekt har 80 prosent økt risiko enn de som tjener godt.
Menn med nest lavest inntekt har 50 prosent økt risiko enn de med høyest inntekt, når forskerne delte inntektsnivået inn i tre grupper.
Immigranter over dobbelt så stor risiko
Mannlige immigranter fra lav- eller middels- inntektsland, har to og en halv ganger så høy risiko for å dø av sykdommen som de som var født i Sverige.
Innvandrerkvinner har en og en halv ganger høyere risiko enn svenskfødte kvinner.
Studien omfatter over 3000 dødsfall av covid-19 i Sverige mellom 5. januar og 7. mars. Forskerne har koblet dødsfallene til registerdata på hver enkelt person.
- Selv om viruset ikke diskriminerer, gir samvirkningen av viruset og det sosiale miljøet en ulik byrde som er til ulempe for de mest vanskeligstilte i samfunnet, skriver forskerne i sammendraget.
Mange studier viser samme tendens
Dette er den eneste studien fra et skandinavisk land som inngår i en rapport om sosioøkonomiske forhold og covid-19-risiko som Folkehelseinstituttet nylig la frem.
Seks andre studier fra andre land tyder på det samme: lav inntekt, fattigdom og det å leve i dårlig stilte områder har sammenheng med økt risiko for å dø av covid-19, sammenlignet med den generelle befolkningen i landet.
Flere av studiene tyder også på at personer med visse etniske bakgrunner er mer utsatt.
Folkehelseinstituttet laget hurtigrapporten for å avdekke om alvorlig covid-19-sykdom har sammenheng med sosioøkonomisk sårbare eller andre sårbare grupper.
Sårbare grupper de så etter, er migranter, hjemløse, personer med problematisk rusmiddelbruk, personer med demens, psykiske sykdommer og personer med funksjonshemming (mentalt eller fysisk).
Hele oversikten omfatter 32 enkeltstudier, og bare den svenske studien er fra et skandinavisk land.
- Den svenske studien er absolutt relevant for norske forhold. Men fordi alle de andre er fra forskjellige land, bør man være forsiktig med å trekke konklusjoner som er gyldige for norske forhold, understreker forskerne bak.
Nedgang i det norsk-somaliske miljøet
I Norge har 91 personer som har vært innlagt på sykehus for covid-19-sykdom, hatt Somalia som fødeland. Dette tilsvarer 8,4 prosent av alle innlagte, og er en stor overrepresentasjon.
Men nå er smitten neste borte fra det norsk-somaliske miljøet. Grunnen er at norsk-somaliere selv bidro med tilpasset informasjon i samarbeid med Helsedirektoratet og Oslo kommune, skriver NRK.
Mange norsksomaliere leser ikke norske nyheter, og fikk ikke med seg informasjon.
Nettavisen NorSom News var blant dem som etterhvert informerte om koronaviruset i videoer med norsksomaliske leger og advokater.
FHI vet ikke årsakene til den store spredningen i starten, men trangboddhet og at mange har yrker som gjorde dem utsatt for smitte, bidro antakelig.
Fedme og fattigdom og helsearbeidere
Også studier fra Storbritannia og USA viser økt dødelighet hos visse grupper. En studie fra England viser at fattige strøk av England hadde dobbelt så mange dødsfall av covid-19 som i mer velstående strøk.
Områdene med lavest inntekt hadde 55 dødsfall av covid-19 pr 100 000 innbyggere, mot 25 dødsfall i mer privilegerte områder.
En studie fra New York viste at svarte og de med latinamerikansk bakgrunn, var mer utsatt for å dø av covid-19-sykdom, mens asiater hadde lavest dødsrate. Svarte og latinamerikanere hadde også høyest andel med fedme enn andre etniske grupper.
Forskerne mener derfor at fedme kan være en risikofaktor for dødelighet i visse etniske grupper.
En annen amerikansk studie tyder på at det å være sykepleier kan være en risikofaktor for å bli smittet blant svarte kvinner.
Innsatte og hjemløse
Innsatte i fengsel og hjemløse i herberger kan også ha økt risiko for Sars-cov-2 infeksjon eller covid-19-sykdom, viser i alt fem studier.
- For innsatte i norske fengsler vil nok ikke dette ha relevans, de har bedre plass i luftegården enn i mange andre land, sier fagdirektør Frode Forland i avdeling for smittevern, miljø og helse ved FHI, til forskning.no.
To studier viste at det var færre innleggelser i psykiatriske sykehusavdelinger under koronaepidemien.
Andre studier viste en høyere sårbarhet for angst, depresjoner og stress under pandemien hos personer med psykisk sykdom, sammenlignet med friske personer.
Mer angst og stress
Personer med andre lidelser rapporterte også om mer psykiske problemer, ifølge noen enkeltstudier.
Personer med MS, Parkinsons, barn med ADHD og barn med autismespekter-diagnoser opplevde at angst, humør og stress var negativt påvirket av pandemien.
Forskerne lette forgjeves etter studier som kunne dokumentere effekt av tiltak mot sosiale eller økonomisk sårbare grupper under covid-19-pandemien.
Må tolkes varsomt
FHI understreker at resultatene fra hurtigoversikten må tolkes med varsomhet. Grunnen er at FHI ikke har vurdert kvaliteten i de studiene som de inkluderte i samlerapporten. De har heller ikke vurdert kvaliteten på dokumentasjonen.
- Det er et presserende behov for å få fram forskningsresultater raskt, derfor valgte vi denne raske tilnærmingen til tross for iboende risiko for at vi kan ha oversett viktig dokumentasjon eller kan ha gjort feilvurderinger underveis, skriver forskerne Vigdis Lauvrak og Lene Juvet ved Folkehelseinstituttet.
Folkehelseinstituttet forbereder nå studier for å finne ut om noen grupper i Norge er mer utsatt for covid-19.
- Vi planlegger mer datainnsamling nettopp for å belyse om covid-19 rammer noen grupper hardere enn andre, inkludert innvandrere og helsepersonell, sier Frode Forland ved FHI til forskning.no.
Referanser:
V. Lauvrak, L. Juvet: COVID-19-EPIDEMIC : Social and economic vulnerable groups during the COVID-19 pandemic – a rapid review. Norwegian Institute of Public Health, juni 2020.
S. Drefahl mf: Socio-demographic risk factors of COVID-19 deaths in Sweden: A nationwide register study. Stockholm University, 3. juni 2020.
