De fleste som blir smittet av koronavirus vil trolig få milde luftveissymptomer. Andre vil risikere å få alvorligere sykdom med lungebetennelser og pustebesvær.

Det ser ut til at noen grupper har høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19, skriver Folkehelseinstituttet i sin artikkel Råd og informasjon til risikogrupper. Dette er basert på opplysninger fra utbruddet i Kina, Italia og USA.

Disse risikogruppene er:

• Eldre personer over 65 år.
• Voksne personer med underliggende, kronisk sykdom som: hjerte-karsykdom, diabetes, kronisk lungesykdom, kreft og høyt blodtrykk.
• Personer som røyker har mulig også en høyere risiko for alvorlig koronavirus-sykdom (covid-19).

Det er særlig eldre personer med risikofaktorer som kan få alvorlig forløp av covid-19-sykdom. Risiko for alvorlig sykdom øker med økende alder og flere risikofaktorer.

forskning.no har kartlagt hvor mange dette omfatter i Norge, og hvorfor personer i disse gruppene er ekstra utsatt.

Mange innenfor flere risikogrupper

Her er en oversikt over hvor mange som kan være i risikogruppene. Mange personer kan være innenfor to eller flere risikogrupper samtidig.

Samtidig er det mørketall når det gjelder hvem som har høyt blodtrykk og diabetes type 2. Ifølge Diabetesforbundet vet mange med diabetes 2 ikke om at de har det. Og de fleste som har høyt blodtrykk, føler seg ikke syke.

Personer over 65 år: 941 816

Kronisk lungesykdom: 459 826

Hjertekarsykdom/høyt blodtrykk: 1,1 millioner

Diabetes: 228 000

Kreft: 102 000

Tallene er innhentet fra SSB, LHL, Diabetesforbundet, Reseptregisteret og Kreftregisteret 23. mars 2020.

Den 26. mars, etter at denne artikkelen først ble publisert, meldte Helsedirektoratet at så mye som hver tredje nordmann kan utvikle alvorlig sykdom av covid-19, skriver NRK.

940 000 er over 65 år

forskning.no har innhentet tall fra Statistisk sentralbyrå over hvor mange som er 65 år eller eldre i Norge.

Dette gjelder 940 816 personer i Norge, opplyser kommunikasjonsrådgiver Nina Tuv i SSB til forskning.no. Hun har funnet opplysningene i SSBs statistikkbank.

– Hvorfor er eldre ekstra utsatt?

– Lungefunksjonen reduseres naturlig med alderen, og derfor oppstår raskere behov for pustehjelp hos eldre, forklarer spesialist i generell indremedisin Helge Istad.

Stor forskjell på personer over 65 år

Men han er kritisk til Verdens Helseorganisasjons (WHO) råd om å betrakte alle over 65 år som å være i en risikogruppe. Istad har vært redaktør av en norsk lærebok for leger i hjertesykdommer, og har skrevet bok til pasienter om hjertesykdommer.

– Å sortere personer i risikogruppe bare på grunn av alder, er noe som leger har gått bort fra som kriterium for risiko for lengst. Det er veldig stor forskjell på personer i denne alderen, og det handler i større grad om hvor god form man er i eller hvor skrøpelig man er, sier han.

Det er dessuten en sykdom som utvikler seg gradvis, og der forløpet ikke skjer over natten.

– Hos de aller fleste utvikler symptomene seg sakte i starten, og det er når man blir tungpustet og generelt føler seg dårlig at man forholdsvis raskt må komme til behandling, sier han til forskning.no.

460 000 har kronisk lungesykdom

De med kronisk lungesykdom tilhører også en risikogruppe.

Ifølge Reseptregisteret brukte i alt 459 826 personer inhalasjonsmedisin mot astma eller kols i 2018.

– Siden covid-19 særlig rammer lungene hos de som blir alvorlig syke, er det ganske opplagt at om du har lungesykdommer fra før, så blir du mer syk, sier spesialist i generell indremedisin Helge Istad til forskning.no.

– 459 000 personer i Norge bruker inhalasjonsmedisiner for lungesykdom, det vil si astma og kols, sier generalsekretær Helle Grøttum hos LHL Astma og allergi til forskning.no.

Hun bekrefter at kronisk lungesykdom også omfatter de som har astma.

– Det er klart astma har mange grader, og mange barn vokser det av seg. Det regnes som en kronisk lungesykdom, fordi symptomene forverres hvis man får en infeksjon, eller ved fysisk aktivitet, kulde eller pollen, sier hun.

Uheldigvis står vi rett foran pollensesongen samtidig som koronaviruset rammer.

– Derfor er det viktig å følge legens opptrappingsplan og ta høyere doser medisin, om man blir verre. Uansett om det er på grunn av pollen eller infeksjon, sier hun.

Fordelingen mellom astma og kols er vanskelig å si noen om. Men det er flere barn og unge som har astma enn kols og flere voksne og eldre har kols, sier hun.

Selv om man er lungesyk og får korona, er det ikke alle som trenger respirator, i første omgang får de oksygentilførsel for å få hjelp med å puste. Etterhvert kan de trenge respirator, sier Istad til forskning.no.

Over en million har hjerte-karsykdom

Hjerte-karsykdom eller høyt blodtrykk er to andre risikogrupper. Personer som har hjertesvikt eller høyt blodtrykk som kan bli hardt rammet av koronasykdom.

Ifølge generalsekretær Frode Jahren i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, har de ikke noe register for hvor mange som er hjerte-syke i Norge.

1300 personer fikk hjerteinfarkt og 11 000 fikk hjerneslag i 2018. I tillegg fikk 3000 hjertekirurgi, 2300 hjertesvikt og 3400 hjertestans.

– Men vi vet at 1,1 millioner nordmenn bruker medisiner for å forebygge eller behandle hjertesykdom, sier Jahren til forskning.no.

En av disse medisinene er mot høyt blodtrykk. De fleste som har det, føler seg ikke syke. Høyt blodtrykk er ingen sykdom i seg selv, men øker risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag, ifølge Helsenorge.no.

– Hvorfor er personer med hjerte-kar-sykdom ekstra utsatt?

Personer med hjerte-kar-sykdom kan være ekstra utsatt for å bli syke av virussykdommen hvis hjertets pumpefunksjon er svekket, ifølge Helge Istad.

– Da kan hjertet slite med å tilføre nok oksygen til kroppen fra lungene, spesielt når lungene får en infeksjon, forklarer han

Men Istad reagerer på helsemyndighetenes informasjon om risikogrupper og mener den er for unyansert.

Moderat risiko ved behandlet hjertesykdom

– Man må skille mellom behandlet og ubehandlet sykdom, understreker han.

Dersom man har et godt regulert blodtrykk eller hadde et hjerteinfarkt for mange år siden og etterpå er veldig godt behandlet, så er risikoen moderat også for disse pasientene, mener Istad.

FHI skriver også i Råd og informasjon til risikogrupper: «Samtidig vil norske pasienter med kroniske sykdommer som er godt behandlet, sannsynligvis ikke ha samme forhøyede risiko for alvorlig sykdom».

Halvparten av alle over 70 år står nå på blodtrykksmedisiner. Det vil være feil å betrakte alle disse som en risikogruppe, mener Istad.

– Problemet er hvis man har hatt høyt blodtrykk i mange år uten å få behandling for det. Da kan hjertet etterhvert få problemer med å slå effektivt, sier han.

Det viktigste nå er at hjerte- og lungesyke som har medisiner, fortsetter å bruke disse i tråd med legens anbefalinger, understreker Istad.

FHI bekrefter dette. Den europeiske foreningen for hjertesykdommer har stadfestet at det ikke er grunnlag for å endre behandling med blodtrykksmedisiner på bakgrunn av koronavirus-utbruddet.

228 000 med diabetes

Personer med diabetes tilhører også en av risikogruppene. Ifølge Diabetesforbundet har 200 000 personer diabetes type 2, og 28 000 personer med diabetes type 1 i Norge.

I tillegg har mange diabetes type 2 uten å vite om det, skriver de på sine nettsider. Diabetesforbundet anslår at 350 000 personer i Norge kan ha diabetes.

– Hvorfor er diabetes-pasienter mer utsatt?

Det er ut fra statistikker over syke og døde fra land som Kina og Italia som gjør at diabetes er regnet som risikofaktor, opplyser Trond Geir Jenssen, medisinsk rådgiver for Diabetesforbundet til forskning.no.

– Men vi vet ikke om det er forskjell mellom diabetes 1 eller 2, opplysningene er mangelfulle. Heller ikke om pasientene hadde andre komplikasjoner samtidig, som hjerte-, nyre- eller lungeproblemer, sier Jenssen.

Han er også er professor ved Universitetet i Oslo og lege ved Oslo universitetssykehus.

Han mener det blir feil å si at alle med diabetes, både diabetes type 1 og diabetes type 2, har høy risiko for et alvorlig forløp.

– Spesielt de med diabetes type 1 vil ofte ha et litt vanskeligere forløp under COVID-19. Utfordringen er god glukoseregulering. Kroppen blir mindre følsom for insulin ved infeksjoner, derfor bør man øke dosen, sier Jenssen.

Velregulert blodsukker gir neppe økt risiko

– En annen sammenfallende årsak kan være at eldre rammes hardere av covid-19, og at diabetes er mer utbredt blant eldre, sier Jenssen.

Sykdommen ser ut til å ha et mye mildere forløp hos yngre personer under 15 år.

– Det ser ikke ut til at personer med diabetes uten annen sykdom, og som regulerer blodsukkeret sitt godt, er mer utsatt for et alvorlig forløp av koronavirus, sier han.

Dette sammenfaller med informasjonen fra FHI: En person med velregulert diabetes uten senkomplikasjoner, vil antakelig ikke ha særlig økt risiko for alvorlig forløp av koronasykdom.

100 000 har kreft

Kreftrammede er den siste risikogruppen. Det er mer enn 100 000 personer i live i Norge som fått en kreftdiagnose i løpet av de siste fem årene.

Det opplyser Elisabeth Jakobsen i Kreftregisteret til forskning.no.

Nærmere bestemt var det 24 264 personer i live i Norge som hadde fått sin kreftdiagnose inntil ett år tidligere.

I tillegg var det 78 506 personer i live som fikk en kreftdiagnose mellom ett og fire år tidligere.

Dette er tall fra 31. desember 2018, som er de sist tilgjengelige tallene.

– Men disse tallene pleier ikke å variere stort fra år til år, sier Jakobsen til forskning.no.

Kreftpasienter kan ha økt risiko fordi de ofte har svekket immunforsvar på grunn av pågående eller avsluttet kreftbehanding eller medisiner.

Kreftforeningen jobber nå på spreng med å informere urolige pasienter.

De har økt pågang på nettsidene, og har utvidet kapasiteten på rådgivningstelefon, chat og Facebook. Dette gjør de i nært samarbeid med helsenorge.no, FHI og Helsedirektoratet.

– Dette er et dugnadsarbeid hvor pensjonerte helsearbeidere trår til, sier informasjonssjef Cathrine Eide i Kreftforeningen.

De omtaler korona og kreft i flere artikler her.

De som har fått organdonasjoner

Ifølge FHI har de liten kjennskap til andre risikogrupper. Det er mulig at personer med alvorlig nyresykdom, leversykdom og personer med nedsatt immunforsvar også har økt risiko for alvorlig forløp.

Dette gjelder også personer som har fått organdonasjoner og som derfor går på medisiner som senker immunapparatet for å hindre frastøting av organer.

Det er ikke grunnlag for å fraråde oppstart eller stoppe pågående immunsupprimerende (immunsenkende) behandling, skriver FHI.

Artikkelen er oppdatert 26.03.20 kl 16:52 med nye opplysninger fra Helsedirektoratet om hvor mange nordmenn som kan være i risikogruppen.

KORONAVIRUSET

Her finner du alle sakene på forskning.no om koronaviruset SARS-CoV-2.