Personer med kroniske lungesykdommer som astma kan ha høyere risiko for alvorlig forløp av korona. Pollensesongen kan gjøre det vanskelig å skille symptomer for de som har astma-allergi og reagerer på pollen.
Personer med kroniske lungesykdommer som astma kan ha høyere risiko for alvorlig forløp av korona. Pollensesongen kan gjøre det vanskelig å skille symptomer for de som har astma-allergi og reagerer på pollen.

Derfor har de med astma høyere risiko for alvorlig korona-sykdom

Kronisk lungesykdom øker risikoen for å få et alvorlig forløp av covid-19. Astma regnes som kronisk lungesykdom, og nok medisin er viktig nå foran pollensesongen, sier Helle Grøttum, generalsekretær i LHL Astma og allergi.

Publisert

Voksne personer med kronisk lungesykdom er blant dem som har høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19. Det skriver FHI i råd og informasjon om korona til risikogrupper. Dette er basert på rapporter fra Kina, USA og Italia.

De fleste som rammes av korona får milde symptomer som går over av seg selv. Ved mer alvorlig forløp kan den gi pustebesvær og lungebetennelse.

Det er ikke holdepunkter for at korona smitter lettere til de med kronisk lungesykdom. Men koronasmitte vil gi økt risiko for forverring av kronisk lungesykdom, skriver Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, LHL på sin nettside om korona.

Årsaken er at korona angriper lungene, og når man har en svakhet i lungene fra før, fører dette til en ekstra belastning.

– Siden covid-19 særlig rammer lungene hos de som blir alvorlig syke, er det ganske opplagt at om du har lungesykdommer fra før, så blir du mer syk, sier spesialist i generell indremedisin Helge Istad til forskning.no.

Hva er kronisk lungesykdom?

Kronisk lungesykdom vil si sykdommer som bronkitt, kols og astma. Pollen kan hos de med allergiutløst astma forverre astmaplager, og sesongen står nå for døren.

459 000 personer i Norge bruker inhalasjonsmedisiner for lungesykdom, det vil si astma og kols, ifølge Reseptregisteret. Tallene er for 2018, alle aldre og begge kjønn.

Hvor mange av disse som har astma er umulig å si, siden mange av medisinene også brukes ved allergi og kols.

- Det er uheldig at koronautbruddet kommer samtidig med pollensesongen. Men allergimedisin har ingen effekt på medisin, så om de hjelper, er det nok en allergisk reaksjon, sier Helle Grøttum, generalsekretær i LHL Astma og allergi,
- Det er uheldig at koronautbruddet kommer samtidig med pollensesongen. Men allergimedisin har ingen effekt på medisin, så om de hjelper, er det nok en allergisk reaksjon, sier Helle Grøttum, generalsekretær i LHL Astma og allergi,

Uheldig med samtidig pollensesong

Generalsekretær Helle Grøttum i LHL Astma og allergi bekrefter at kronisk lungesykdom også omfatter unge og voksne som har astma.

- Men det er klart at det er mange grader av astma. Alt fra mild til alvorlig. Mange barn med astma vokser det av seg, fordi lungene modnes, forklarer Grøttum til forskning.no.

Astma fins i mange undergrupper, avhengig av hva som utløser det. Noen har allergiutløst astma, og mange av dem reagerer på pollen.

Hun er bekymret over at koronautbruddet sammenfaller pollensesongen.

Vanskelig å skille symptomer

For det første får mange med astma og pollenallergi verre symptomer nå når pollensesongen starter, sier Grøttum hos LHL Astma og allergi til forskning.no.

- Samtidig vil symptomene på pollenallergi og koronavirussmitte være veldig vanskelig å skille fra hverandre, fordi de er så like, påpeker hun.

De som har pollenallergi vil forhåpentlig kjenne igjen symptomene. Allergimedisin har ingen effekt på infeksjoner, så om de hjelper, er det nok en allergisk reaksjon, forklarer hun.

Astmatikere kan dermed slite med å skille mellom om de muligens er smittet av korona, eller om de «bare» har astmaanfall på grunn av pollen.

Begynn tidlig med allergimedisin

Både allergikere og koronapasienter vil oppleve nysing, nesekløe, uopplagthet, trøtthet og sykdomsfølelse, sier Sverre Steinsvåg, til Aftenposten.

Han er spesialist og avdelingsleder ved øre-nese-halsavdelingen ved Sørlandet sykehus.

De som har allergi, bør unngå eller minimere kontakt med pollen.

- Ved typiske allergisymptomer bør de begynne med antihistaminer og eventuelt nesespray med kortison, sier Steinsvåg til Aftenposten.

Disse medisinene er mest effektive om man tar dem litt før pollensesongen starter.

Han advarer mot å ta kortisonsprøyter, særlig nå, fordi kortisonsprøyter kan gjøre pasientene mer utsatt for infeksjoner.

Viktig med nok medisinering

Det viktigste nå er at de som har astma tar medisinene sine som de skal, slik at de regulerer symptomene godt, oppfordrer Grøttum.

Mange med astma blir verre av en eller flere triggere, som fysisk aktivitet, allergener som pollen, kulde eller infeksjoner.

Dette regnes som lungesykdommer:

Astma: Kan deles i flere grupper. Anstrengelsesutløst astma, arbeidsrelatert astma, barneastma, vanlig astma. Astma forandrer seg gjennom livet. Det er viktig å tilpasse medisinen etter symptomene og plagene.

Bronkiektasi: Små lokaliserte utposinger eller utvidelser i luftveiene, bronkiene som kan være medfødte eller ervervede. De oppstår som følge av skade på bronkieveggen.

Kols: Samlebetegnelse på en gruppe kroniske lungesykdommer som fører til hindret luftstrøm gjennom luftveiene. Det er en alvorlig lungesykdom med varig nedsatt lungefunksjon. Kols kan også være yrkesrelatert, på grunn av støv, røyk og gass på jobben.

Lungefibrose: Gir unormal arrdannelse i lungeblærene. Lungene blir stivere og mindre elastiske og når lungene ikke er i stand til å utvide seg i samme graf som tidligere, får du mindre volum å puste med.

Det er også en rekke andre, mindre utbredte lungesykdommer. Se mer hos LHL.

(Kilder: FHI, Norsk forening for lungemedisin, LHL)

Hvis symptomene forverres, er det vanlig å øke dosen når man utsettes for infeksjoner eller andre påkjenninger, sier hun. Dette gjelder særlig medisiner som åpner luftveiene.

- De som har fått opptrappingsplan fra legen, bør følge denne, sier hun.

En opptrappingsplan går ut på endring i medisineringen, som at man skal man ta dobbel dose eller ta en dose oftere enn ellers. Dette kan også ha blitt gitt muntlig av legen.

- Det gjelder også om man får koronainfeksjon, sier Grøttum.

Pass også på å være forberedt og ha nok medisiner liggende til to ukers karantene, oppfordrer hun.

Grøttum oppfordrer også at personer med symptomer på korona oppgir at de har astma eller lungesykdom.

- Lungesyke med symptomer har krav på å bli testet for korona, spesielt om de er tungpustet, ifølge Grøttum.

Andre lungesyke

Personer med andre former for lungesyke kan også være mer utsatt for komplikasjoner ved koronasykdom.

Særlig gjelder det lungesyke som har betydelig nedsatt lungefunksjon. Det gjelder også de som bruker oksygen hjemme, skriver LHL på sine hjemmesider.

Også lungesyke med andre risikofaktorer kan være særlig utsatt. Det gjelder de over 65 år, de som har diabetes, alvorlig hjerte-karsykdom eller alvorlig nyresykdom.

Råd til lungesyke

Derfor er det svært viktig at personer med kronisk lungesykdom følger de vanlige behandlingsrådene fra sin lege, tar sine medisiner som forskrevet og ikke røyker, ifølge LHL. Andre råd er:

  • Vær spesielt nøye med håndvask, og følge andre smitteverntiltak fra FHI og Helsedirektoratet.
  • Hold avstand, og respekter karanteneregler.
  • Hold deg hjemme mest mulig.
  • Begrens bruk av offentlig transport.
  • Unngå kontakt med andre mennesker som har det minste tegn til luftveissykdom, også nær familie.
  • Sørg for å ha tilstrekkelig med nødvendige medisiner.
  • Ingen bør slutte med sine faste medisiner uten avtale med sin egen lege.
  • Gjør avtale om hjelp til innkjøp om nødvendig.

LHL jobber nå på spreng med å informere personer i risikogrupper som er engstelige for hva de bør gjøre.

LHL har en side på Facebook og en koronalinje du kan ringe mellom klokken 9.00 og 15.00.Telefon: 23 12 00 80.

Innhenter sykdomsbilde på døde

Forskning.no har bedt Folkehelseinstituttet om innsyn i hvilke risikogrupper de som har dødd hittil i Norge av korona, har tilhørt.

Vi ba om andelen av de døde som hadde underliggende sykdom, om de tilhørte flere risikogrupper samtidig og om medianalder.

«Det arbeides med å innhente, kvalitetssikre og sammenstille denne typen informasjon. Det vil bli rapportert så snart det klart. » svarte avdelingsdirektør Didrik Frimann Vestrheim via medievakten.