- Koronatesten gir ikke alltid rett svar. Risikoen er relativ stor for at koronasmittede pasienter i den tidlige fasen - uten symptomer - får beskjed om at de er friske. De bør derfor teste seg igjen hvis de skulle få symptomer, påpeker Pål Gulbrandsen.
Han er professor i helsetjenesteforskning ved Universitetet i Oslo og sier det er viktig å nå ut med budskapet om at medisinske tester ikke er perfekte.
Da Pål Gulbrandsen var allmennpraktiker måtte han stadig informere pasientene sine om usikkerheten ved medisinske prøver og undersøkelser, som alt fra krefttest i livmorhalsen, mammografi, koloskopi eller svar på en vanlig blodprøve.
Viktige begreper
Du bør derfor lære deg to viktige begreper for å forstå hvorfor koronatestene og andre medisinske tester kan være usikre. Det er de to begrepene sensitivitet og spesifisitet.
Sensitiviteten til en test handler om sannsynligheten for å fange opp en syk person. Hvis sensitiviteten er 90 prosent betyr det at man bare vil oppdage ni av ti syke, mens den siste pasienten får beskjed om at han ikke er syk.
Spesifisitet handler om nøyaktig det motsatte. Hvis spesifisiteten er 90 prosent betyr det at ni av ti friske pasienter får beskjed om at de er friske, mens den siste pasienten får beskjed om at han er syk.
Syke mennesker som får beskjed om at de er friske, får ikke den hjelpen de trenger.
- Hvis det dreier seg om en smittsom sykdom kan det føre til at de som tror de er friske, smitter flere.
Den omvendte diagnosen er like uheldig.
- Hvis friske mennesker får beskjed om at de er syke, kan de bli skremt. Dessuten risikerer de unødvendig behandling.
Det gjelder derfor å lage medisinske tester som er så gode at både sensitiviteten og spesifisiteten er så høy som mulig.
Matematisk uheldig
Om spesifisiteten er 99 prosent, et tall som høres utrolig sikkert ut, er den matematiske verden dessverre slikt innrettet at hvis helsevesenet tester 100 000 friske mennesker, vil 1 prosent av dem, altså tusen stykker, få beskjed om at de er syke.
Selv om spesifisiteten er så høy som 99,9 prosent, som regnes som en høy grad av sikkerhet i medisinske kretser, vil likevel hundre mennesker få feil beskjed.
- Forskjellen på 99 og 99,9 prosent spesifisitet høres kanskje ubetydelig ut for folk flest, men denne lille desimalforskjellen har likevel store konsekvenser i masseundersøkelser, påpeker Pål Gulbrandsen.
Spesifisiteten til korona-testen regnes som svært stort – og henimot 100 prosent. Forklaringen er at korona-testen er en såkalt gentest. Det betyr at den sjekker viruset på DNA-nivå.
Så langt er alt vel. Sensitiviteten er det derimot verre med.
- I den symptomfrie fasen er risikoen relativ høy for falske negative. Det betyr: Hvis symptomfrie folk får beskjed at de er friske, bør de informeres om at de bør testes raskt igjen hvis de får symptomer. Legene må forklare folk hvorfor de ikke kan stole hundre prosent på at medisinske tester gir rett svar, forklarer Pål Gulbrandsen.
Han legger dessuten til:
- Når medisinerne snakker om sensitiviteten og spesifisiteten til en test, snakker de i utgangspunktet bare om egenskapene ved testen i et laboratorium.
Vanskelig i praksis
Verden er dessverre slik at det kan skje utfordringer med logistikken.
- På et travelt sted er risikoen alltid til stede for forbytting av prøver. Det kan også skje kontaminering av prøver. Det betyr at en prøve kan gi feil svar fordi den er blitt forurenset av en annen positiv prøve, poengterer Pål Gulbrandsen.
Som om dette ikke er nok, dukker det opp enda et problem. For å kunne regne ut sannsynlighetene for feil svar, må medisinerne kjenne til fasiten. Problemet er at medisinerne fortsatt vet alt for lite om det nye viruset.
En av mulighetene for å finne ut av hvor sikker testen er, er å sjekke om de samme pasientene, senere i forløpet, har fått antistoffer i blodet eller ei.
- Før vi kan si noe om dette med stor sikkerhet, må vi også vite hvor fort korona-pasienter utvikler antistoffer. Dette er også uklart, forklarer Pål Gulbrandsen.
Usikker i tidlig fase
Professor Fredrik Müller ved avdeling for mikrobiologi på OUS og Institutt for klinisk medisin ved UiO sier at det er viktig å skille mellom den analytiske og den diagnostiske spesifisiteten.
Den analytiske spesifisiteten sier hvor god testen er til å påvise ett visst antall viruskopier i laboratoriet, mens den diagnostiske sensitiviteten handler om hvordan testen fungerer i praksis hos den enkelte pasient.
- Vi har eksempler på at det er funnet lite virus i de øvre luftveiene til korona-pasienter med lungebetennelse, mens det er mye virus i lungene. Spørsmålet er hvor viruset er, i hvilken fase pasienten er i og hvor alvorlig sykdommen er, påpeker Fredrik Müller.
Han poengterer at den kliniske sensitiviteten er lav hos dem som ikke har utviklet symptomer på sykdommen.
- Vi anbefaler derfor å la folk vente med å be om testing til de har hatt symptomer i 48 timer. Da regner vi med at den diagnostiske sensitiviteten på testen er høy, forteller Fredrik Müller.
Det betyr, uheldig nok: Selv om du ikke har symptomer – og testen viser at du ikke er syk – kan du likevel være smittet. Fredrik Müller sier de ikke har tall på hvor stor denne prosentandelen kan være.
Han viser til en islandsk undersøkelse. Her ble mange symptomfrie personer undersøkt. Noen av prøvene var positive. Det er usikkert om de senere fikk symptomer.
- Viruset kan derfor også påvises hos en og annen som føler seg frisk, sier Fredrik Müller.
Misvisende
Mikrobiolog Truls Leegaard synes det blir misvisende å diskutere sensitivitet og spesifisitet om koronatesten.
- Det verserer rykter blant klinikere at testen er dårlig, men det stemmer ikke. Sensitiviteten og spesifisiteten til testen er god, men det handler om hvor viruset er og hvordan du tar prøven. Hvis du tar prøven på feil sted i nesen kan du få feil svar, selv om pasienten er syk, slår Truls Leegaard fast.
Han er medisinsk mikrobiolog og avdelingsoverlege ved Mikrobiologi og smittevern på AHUS og førsteamanuensis på Klinikk for indremedisin og laboratoriefag ved UiO.
Han poengterer at sensitiviteten på testen er nærmere hundre prosent, men at prøven likevel kan gi negative svar i den tidlige fasen av sykdommen.
Den første korona-pasienten i Norge fikk negativt svar første gang hun ble testet. I den andre runden ble hun testet positivt.
- Resultatet er med andre ord avhengig av i hvilket stadium du er i sykdommen.
Truls Leegaard sier det verserer rykter om at testen bare er 70 prosent sikker.
- Dette tallet er totalt misvisende. Denne undersøkelsen sier ikke noe om hvor prøvene er tatt og i hvilken fase av sykdommen de har testet dette på, påpeker mikrobiologen.
Denne saken ble først publisert i Apollon.
