Når pasienter legges inn på sykehus med akutt sykdom, måler legene symptomer som pustefrekvens, blodtrykk, puls, kroppstemperatur og ser etter tegn til akutt forvirring.

Dette gjør de for å skille de sykeste pasientene fra andre, og finne ut hvem som trenger intensiv behandling.

Men hva de bør legge mest vekt på, kommer an på hvilken sykdom pasienten har.

– Vi visste ikke så mye om covid-19 i starten, eller hvilke symptomer vi skulle vektlegge. Da de første covid-19-pasientene ble innlagt, var vi raskt ute med å starte en studie, forklarer Marius Myrstad, overlege og forsker ved Bærum sykehus.

De ville avdekke hvilke symptomer som best kunne forutsi hvem som utviklet alvorlig sykdom og dermed fikk størst behov for akutt intensivbehandling, forklarer Myrstad, som er spesialist i indremedisin og geriatri.

De fant store forskjeller på hvor treffsikre ulike metoder var.

Avgjørende for å redde flest mulig

Hvilke metoder akuttmottaket bruker, kan i verste fall bety liv eller død.

– I en presset situasjon med stor pågang av pasienter og begrenset kapasitet, vil det å bruke den best egnede metoden kunne være avgjørende for å redde flest mulig liv, sier Myrstad.

Studien ved Bærum sykehus skal være den første som har sammenlignet ulike akuttmedisinske skåringsverktøy, og hvor godt de kan forutsi risiko for alvorlig forløp av covid-19-sykdom.

13. juli ble studien publisert i Scandinavian Journal of Trauma, Resuscitation and Emergency Medicine.

Visste ikke hva som var typisk ved covid-19

Bærum sykehus testet pasientene med flere metoder samtidig ved den første undersøkelsen i akuttmottaket. I ettertid fant de ut hvilken metode som best kunne forutsi hvilke pasienter som ble hardest rammet.

Dette kalles ulike skåringsverktøy, som vektlegger ulike symptomer og tilstander.

– Selv om alle skåringsverktøyene vi bruker i akuttmottaket er godt utprøvd og har vist seg nyttige hos andre infeksjonspasienter, visste vi ikke hvor godt egnet de var på pasienter med covid-19, forklarer Myrstad.

I situasjoner med stor tilstrømning av pasienter, særlig dersom kapasiteten på intensivavdelingen blir begrenset, vil det være til stor hjelp med et verktøy som raskt og presist kan avdekke hvilke pasienter som har størst risiko for å bli alvorlig syke.

20 prosent døde

Fra 9. mars til 27. april ble 66 pasienter som var innlagt på Bærum sykehus med covid-19-sykdom, fulgt opp i studien.

De innlagte var fra 30 til 95 år, og median alder var 71,5 år. 58 prosent var menn. Høyt blodtrykk og hjertesykdom var de vanligste kroniske tilstandene.

Av disse utviklet 15 pasienter, eller 23 prosent, alvorlig forløp av sykdommen. Høy pustefrekvens, dårlig oksygenmetning i blodet og forvirring var vanlig ved innleggelsen.

13 pasienter døde mens de var innlagt, som utgjør 20 prosent.

Hele 53 ble utskrevet i live

Av de 66 pasientene som ble lagt inn og inkludert i studien, ble 53 pasienter utskrevet i live.

Pasienter som fortsatt var innlagt da studien ble avsluttet ble ekskludert fra studien, samt to pasienter som fikk påvist positiv covid- 19-test, som var innlagt av andre årsaker.

Legene diagnostiserte alle pasientene ved hjelp av to metoder. Begge skåringsverktøyene er i utbredt bruk til å identifisere alvorlige sykdomforløp hos pasienter med infeksjoner.

Mer sensitiv

Da de hadde fasiten, så de tilbake på hvor treffsikker diagnosene var ved innleggelsen. Den ene metoden viste seg å være mer sensitiv til å forutsi hvilke pasienter som ville få et svært alvorlig forløp.

– NEWS2-metoden utmerket seg. Den fanget opp hele 87 prosent av pasientene som utviklet svært alvorlig sykdom, ved at de hadde fått høy skår ved innleggelse, sier Myrstad.

NEWS2 er forkortelse for The National Early Warning Score 2. Høy skår vil si over 5 eller 6 på skalaen. Disse ble så syke at de måtte ha intensiv behandling,

Den andre metoden som også er svært mye brukt, qSOFA, fanget opp bare 27 prosent av pasientene som fikk et alvorlig forløp.

qSOFA står for The quick Sequential Organ Failure Assessment.

NEWS2-metoden viste seg dermed å være mer egnet til å fange opp hvilke pasienter som var alvorligst rammet av covid-19.

Dette er forskjellen på metodene

Begge de standardiserte metodene er i utstrakt bruk. qSOFA-metoden er særlig mye brukt ved mistanke om infeksjonssykdommer som sepsis (blodforgiftning).

qSOFA-metoden: Varselklokkene går hvis pasienten har minst to av kriteriene høy pustefrekvens (unormalt mange åndedrag i minuttet), lavt blodtrykk eller akutt forvirring/endret bevissthet.

NEWS2-metoden: Kartlegger høy pustehastighet, blodtrykk, puls, bevisstløshet eller forvirring, lav eller høy kroppstemperatur, lav oksygenmetning, behov for oksygentilførsel. Metoden gir høyere skår på hvert punkt ved mer alvorlige avvik. Alarmen går hvis pasienten får en skår på over 5 eller 6.

Rask pust, lav oksygenmetning

Grunnen til at NEWS2-metoden ser ut til å være mer egnet til diagnostisering av alvorlig forløp av covid-19-sykdom, er nok at denne sykdommen primært rammer lungene.

I tillegg ser det ut til at pasienter med covid-19 får mindre påvirkning av puls og blodtrykk enn andre alvorlig syke infeksjonspasienter med for eksempel sepsis.

– Det som særlig skiller metodene er at NEWS2-metoden også legger vekt på lav surstoffmetning i blodet, hypoksemi (se forklaring i faktaboks).

– Den gir også tilleggspoeng ved behov for surstofftilførsel og unormalt høy eller lav kroppstemperatur, sier Myrstad.

Han vedgår at dette er en liten studie, men påpeker at den er representativ for pasientene ved Bærum sykehus i starten av epidemien.

Kan forutsi hvem som først må ha hjelp

I en normal situasjon med god kapasitet, er fokuset å gi så god behandling som mulig til alle pasienter som kommer inn.

– Det har vi hittil klart, og vi har ikke vært nødt til å prioritere ned noen, fordi vi har hatt god kapasitet, understreker han.

I en presset situasjon, med stor pågang og begrensede ressurser på sykehuset, vil den beste metoden være nyttig for å for å identifisere de pasientene som har størst akutt behov for hjelp.

– Derfor er det viktig å vite hvilke symptomer vi skal vektlegge, for å identifisere hvilke covid-19- pasienter som må prioriteres først, sier Myrstad.

Mange kom for sent

Ved Bærum sykehus kom flere pasienter senere til behandling enn de burde.

– Vi har sett dette hos pasienter med covid-19, men også i andre pasientgrupper, som pasienter med hjerneslag som ventet for lenge hjemme før de kontaktet legehjelp fordi de ikke ville belaste helsevesenet.

Hva bruker norske sykehus?

Helsedirektoratet opplyser om at det i stor grad er opp til helseforetakene og fagmiljøene selv hvilke risikoidentifiseringsverktøy og diagnostiseringsverktøy som brukes, selv om det naturligvis er faglige og administrative krav til drift som de må følge. Dette ansvaret er regulert i Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

På Haukeland universitetssjukehus blir alle pasienter, inkludert dem med covid-19, hastegradsvurdert etter SATS (South african triage scale). Det opplyser professor og klinikkoverlege Rune Bjørneklett ved mottaksklinikken ved Haukeland universitetssjukehus i en epost til forskning.no.

Denne metoden har mange likhetstrekk med NEWS (national early warning score) , men vurderer i tillegg om pasienten har skade og om pasienten kan gå selv. På sengepostene brukes NEWS.

Ifølge Bjørneklett inngår NEWS i det nasjonale pasientsikkerhetsprosjektet «tidlig oppdagelse av forverret tilstand».

forskning.no har også kontaktet Oslo universitetssykehus og St. Olavs for å kartlegge hvilke skåringsverktøy de benytter, men har foreløpig ikke fått svar.

Referanse:

M. Myrstad mf: National Early Warning Score 2 (NEWS2) on admission predicts severe disease and inhospital mortality from Covid-19 – a prospective cohort study. Scandinavian Journal of Trauma, Resuscitation and Emergency Medicine, 13. juli 2020.