Indonesia er et av få land i verden som velger å vaksinere unge og arbeidsføre folk først.

Mens land som Storbritannia, Norge og USA har begynt å vaksinere gamle folk som er spesielt utsatt for å få alvorlig covid-19, har de begynt å vaksinere folk mellom 18 og 59.

De håper å oppnå flokkimmunitet raskere på denne måten.

– Det at Indonesia nå prioriterer annerledes enn mange av oss andre, kan være et gode, sier Peter Collignon, professor i smittsomme sykdommer ved Australian National University til Reuters.

Da får vi mulighet til å se hva som funker best, mener han.

Én ting er i hvert fall sikkert. De fleste andre land i verden vil nå følge nøye med på hvordan det går med Indonesia.

Hvorfor gjør de det?

Det kan virke dristig å gjøre dette annerledes enn omtrent hele resten av verden.

Men det er én enkel grunn til det:

Indonesia skal få 125 millioner doser av den kinesiske vaksinen utviklet av legemiddelfirmaet Sinovac, som kalles CoronaVac. De har fått tre millioner av den allerede.

Foreløpige forsøk og studier på CoronaCav-vaksinen er først og fremst gjort på yngre folk mellom 18 og 59, ifølge dem. Indonesiske myndigheter sier de selv vet for lite om hvordan vaksinene virker på eldre mennesker, ifølge Reuters.

Derfor har de begynt å vaksinere unge folk istedenfor de gamle.

I Norge har vi startet å vaksinere med Pfizer-vaksinen, som har vist seg å fungere godt på folk i alle aldre. Indonesia har ikke tilgang til denne vaksinen.

Hva er fordelene med å vaksinere unge folk?

I Norge har vi valgt å vaksinere gamle og syke folk først. Men det har vært flere diskusjoner om dette er riktig prioritering. Vaksinasjon av andre befolkningsgrupper som unge og arbeidsføre vil ha større virkning på pandemien og gi raskere grunnlag for å lette på strenge smitteverntiltak, mener Steinar Holden ved Universitetet i Oslo.

Han er likevel enig i at det er riktig å prioritere beboere på sykehjem og de aller eldste for de første vaksinene.

I en kronikk i Dagens næringsliv skrev han at vi i Norge også burde ta hensyn til andre viktige samfunnskonsekvenser enn antall døde når vi avgjør hvem som skal få vaksinen først.

– Dersom vaksinene også har god effekt mot smittespredning, vil prioritering av befolkningen i arbeidsdyktig alder trolig ha større virkning på den totale smittespredningen i befolkningen, fordi personer i arbeidsdyktig alder gjennomgående er mer aktive og dermed bidrar mer til smitte, skriver Holden i en epost til forskning.no.

Unge folk er generelt mer sosiale og reiser mer. Dersom disse blir vaksinert først, vil sannsynligvis også smittetallene gå ned, mener han.

Flere vil dø

Noe annet er det med dødeligheten.

– Til gjengjeld er forskjellen i dødsrisiko stor, og antall dødsfall vil bli mest redusert ved å vaksinere de eldste og mest sårbare, skriver Holden til forskning.no

Men foreløpig er det usikkert hvor godt vaksinen virker mot smittespredning.

– Dette til tross for at det er dokumentert at vaksinen har god effekt i å beskytte den vaksinerte mot sykdommen, skriver han.

I Norge prioriterer vi de gamle

Det er et eget utvalg av eksperter i FHI som har kommet med anbefalingene om å prioritere eldre og de med risikosykdommer i Norge.

De har vurdert hvilke verdier vi som samfunn skal legge til grunn og hvilket mål vi har med vaksineringen.

Ekspertenes første prioritering er å redusere risiko for død, deretter for alvorlig sykdom.

– Vi kom frem til at liv og helse bør ha førsteprioritet, sier Reidun Førde i denne saken på forskning.no i november. Hun er professor emeritus i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, og medlem i utvalget.

Etter det, bør bevaring av vital infrastruktur i samfunnet prioriteres, ifølge utvalget.

– Det vil si helsepersonell, i første rekke, sa Førde.

Hensynet til sysselsetting og økonomi kommer lengre ned på listen, mener utvalget.

————————

Saken er oppdatert 25. januar kl. 09:00

Les også

Hvorfor får ikke barn og unge vaksine mot koronaviruset?