Risikoen for smitteoverføring ved bitt av flått er liten, selv i de mest utsatte områdene av Norge.
(Foto: Evgeniyqw / Shutterstock / NTB)
Første vaksine mot borreliose testes i Sverige
Forskere håper å ha vaksinen ferdig til bruk om få år.
De svenske forskerne skal være først i verden med å sluttføre tester av en vaksine mot den flåttbårne bakteriesykdommen borreliose.
Over 15.000 personer deltar nå i den svenske studien.
Testpersonene får i disse dager sin tredje dose med vaksine.
Mot alle varianter
Målet er å utvikle en vaksine som kan virke på ulike
varianter av borreliose, over alt i verden. Arbeidet ledes av forskere ved
Blekinge tekniske høyskole.
Det sørsvenske fylket Blekinge har høy forekomst av borreliose.
– Det er vanskelig å produsere en slik vaksine, fordi bakteriene
som kan gi borreliose finnes i så mange forskjellige varianter, sier professor Johan Sanmartin Berglund i en pressemelding.
Berglund og kolleger har blant annet kartlagt hvilke typer borreliose som finnes i Europa og dermed hvilke vaksinen
må dekke.
Bare 2 av 100 blir syke
Det finnes nemlig mange arter av borreliabakterien rundt om på
den nordlige halvkule.
I Norge kan skogflåtten overføre begge de to bakterieartene Borrelia afzelii og Borrelia garinii som kan gi sykdom hos mennesker.
Borreliose må ikke forveksles med sykdommen TBE (skogflåttencefalitt). Den skyldes et virus flåtten kan bringe med seg.
Risikoen for smitteoverføring ved bitt av flått er liten,
selv i de mest utsatte områdene av Norge. I gjennomsnitt oppstår sykdom kun
etter omtrent 2 prosent av alle flåttbitt.
Det vil si at 98 av 100 flåttbitt ikke
fører til sykdom.
Får du fjernet flåtten før det har gått 24 timer, så er risiko
for å få borreliose antakelig enda en god del mindre. Helst bør flåtten ha bitt
seg fast i 48 timer for at bakterien skal kunne bli overført.
Symptomer
- Utslett: Antakelig får rundt 7000 nordmenn hvert år et lokalt rødlig utslett på huden hvor en flått har bitt seg fast. Dette kalles Erytema migrans. Utslettet er vanligvis større enn 5 centimeter. Noen opplever i tillegg å bli slappe, få hodepine, muskelsmerter og hovne lymfeknuter.
- Sykdom: Over 500 personer i Norge registreres nå hvert år med borreliose som har spredt seg til andre organer i kroppen. Dette oppstår typisk mellom et par uker og et par måneder etter at flåtten har bitt seg fast. Betennelse i hjernehinne, betydelige smerter i nakken eller ryggen og lammelser i ansiktet er vanlig. Noen ganger kan borrelia gi leddbetennelse.
- Borreliose er en bakterieinfeksjon og skal behandles med antibiotika. Penicillintabletter er førstevalget ved utslettet Erytema migrans.
Les mer hos Flåttsenteret.
Men flere får borreliose
Ulike studier har funnet borrelia i alt fra 2 prosent til 60
prosent av flåtten i Norge, avhengig av hvor i landet man har undersøkt.
Selv om smittefaren er liten, så er det økende antall mennesker i
Norge som har fått borreliose etter 2015.
Så en vaksine er uansett velkommen.
I gjennomsnitt er det nå noe over 500 personer i Norge som hvert år blir syke, etter å ha opplevd at den flåttbårne bakterien har spredt seg til flere organer
i kroppen.
Flest tilfeller registreres i fylkene i Vestland, Agder og Viken.
I tillegg får antakelig rundt
7.000 personer hudutslett med lokal infeksjon, etter å ha blitt smittet med
borreliose.
Vaksine i 2026
Testpersonene i den svenske vaksinestudien får nå altså sin tredje dose.
Professor Johan Sanmartin Berglund forteller at en studie som dette må vare over minst to flåttsesonger.
Etter det vil det ta noen år til før vaksinen er godkjent og tilgjengelig i
Europa.
– Jeg anslår at en ny vaksine kan være tilgjengelig i 2026,
sier forskeren ved Blekinge tekniske universitet.
Endring 25. mai: I teksten presiseres det nå at skogflått i Norge kan spre begge de to bakterieartene Borrelia afzelii og Borrelia garinii, som kan gi sykdom hos mennesker.
Kilder:
Pressemelding fra Blekinge
tekniska högskole.
Flåttsenteret: «Borreliose», januar
2023
Helsenorge om borreliose