Dårlig tannpuss og tannlegeskrekk? Nifse sykdommer truer i munnhulen. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Dårlig tannpuss og tannlegeskrekk? Nifse sykdommer truer i munnhulen. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

De livsfarlige tennene

Redd for å gå til tannlegen? Les om alle de forskjellige tannsykdommene som du kan dø av.

Publisert

Munnhulen er et skummelt sted. Tennene vokser rett ut fra blod og bein, og bare en tynn slimhinne skiller kroppens rene innside fra bakteriemylderet der ute.

Men infeksjoner i tenner og munnhule er bare en av flere farer som truer. I siste utgave av tidsskriftet Aktuel nordisk odontologi åpner odontologen Cecilie Gjerde og mikrobiologen Nils-Erik Fiehn det rene skrekkabinettet av livstruende sykdommer som råtne tenner kan gi deg.

Hva med blodforgiftning og livstruende sjokk? Blodpropp i årene fra hjernen, med bulende øyne og bevisstløshet? Hjernehinnebetennelse? Eller kanskje sykdommen med det poetiske navnet Ludwigs angina? Hva det er? Fortsettelse følger.

Den gang tannlegen var farlig

Men hensikten er selvsagt ikke å skremme. Snarere er den å vise hvor viktig det er å ta vare på tennene, både med godt tannstell og regelmessige tannlegebesøk. Langt skrekkeligere skjebner kan unngås ved å overvinne redselen for tannlegen.

Som Gjerde og Fiehn skriver: Ofte vil pasientene være unge, friske mennesker med uttalt tannbehandlingsvegring.

Ett bilde på hva moderne tannbehandling betyr, er kontrasten til registrerte dødsårsaker i London på 1600-tallet. Tenner kom på sjetteplass i «Book Of Mortality», dødelighetsboka.

Det kan virke uvirkelig at tannbyll var en vanlig dødsårsak for 200 år siden. Folk var dårligere ernært og spiste mye sukker. I tillegg var det saklig grunn til tannlegeskrekk den gangen.

Verktøy for tannuttrekking var primitive og bedøvelsen mangelfull. Ikke rart at folk trakk ut tida før tanna ble trukket. Derfor ble inngrepet ofte gjort på råtne tenner.  Røttene ble stående igjen. 109 personer døde 1758 etter tannuttrekning i Boston, den gang en liten by med under 16000 sjeler.

Bonden hos tannlegen. Maleri av Johann Liss, trolig fra 1616 eller 1617. (Foto: (Reproduksjon: Wikimedia Commons, public domain))
Bonden hos tannlegen. Maleri av Johann Liss, trolig fra 1616 eller 1617. (Foto: (Reproduksjon: Wikimedia Commons, public domain))

Økokatastrofe i munnhulen

Derfor var det et stort framskritt da de første tannlegene forstod at tannrens og munnrens var viktig. Den moderne tannleges far, Pierre Fauchard, anbefalte sine pasienter å rense tenner og tannkjøtt med en liten svamp, og skylle tennene daglig med en frisk porsjon av egen urin, skriver Gjerde og Fiehn.

Men verken svamper, urin eller vår tids flora av børster og pasta og tråder og stikker og skyllevann kan helt og fullt skjerme oss fra den mikrobiologiske truselen i gommene våre.

I spyttet skilles hver dag ut 100 milliarder bakterier av 700 forskjellige typer. Gjerde og Fehn kaller dem for det orale økosystemet. Vanligvis lever de i en våpenstillstand, en mikrobiologisk likevekt.

Men likevekten kan forskyves av dårlig tannstell eller antibiotika. Resultatet kan bli en hel liten økokatastrofe.

Da kan sinte og farlige bakterier få overtaket: pseudomonas, provotella, for ikke å snakke om streptokokker, også de aggressive kjøttetende. Krigen er i gang.

Når forsvarsverket brister

Kroppen har sin første forsvarslinje i munnhulen. Den kan drepe bakteriene med stoffer i spyttet, blant annet enzymer. De får forsterkninger fra hvite blodceller og antistoffer. Disse krigerne entrer slagmarken fra lommer rundt tennene, kjertler på tunge og mandler og en forsvarsring rundt svelget som kalles den waldeyerske ring.

Men hva hvis første forsvarslinje faller? Da kan de sinte bakteriene trenge videre gjennom de fysiske barrierene – slimhinnene – og inn i kroppen.

Byller og puss uten suss

Bakteriene kan rykke fram gjennom vevet lokalt, og innta tannkjøtt og knokler. Framrykkingen understøttes av sinnrikt samband bakteriene imellom.

Forskere har funnet ut at bakterier som hver for seg kan være ganske harmløse, samordner framrykkingen med kjemiske meldinger til hverandre. Dette kalles quorumsansing.

Ofte samler bakteriene seg i tannbyller. Lokale infeksjoner lar seg oftest kurere med antibiotika og tannkirurgi. Det finnes også alvorligere varianter. Aktinomykose kan spre seg over tidsrom på måneder, og verken i byllene tømmer seg gjennom fistler, åpninger i huden.

Blodforgiftning

Videre kan bakteriene gå løs på beinmargen i kjevebeinet. Dette kalles osteomyelitt. Men virkelig skumle blir bakteriene først når de kaster loss på den friske blodstrømmen fra munnhulen og videre ut i kroppen. Og seilasen er faretruende kort til livsviktige organer som hjerne, hjerte, luftrør og hovedpulsåren.

Bakterier i blodet er farlige nok i seg selv. Kroppen reagerer med massivt motangrep fra immunsystemet. Blodårene vider seg ut i betennelsesreaksjonen, blodtrykket synker, og pasienten går inn i et livstruende septisk sjokk. Celledød og organskader og andre bivirkninger kan føre til døden.

Propp under hjernen

Men bakteriene kan utrette skade på andre måter. I bunnen av hjernen er et hulrom som kalles sinus cavernosus. Her strømmer blodet fra hjernen tilbake til lungene for å få friskt oksygen. Her kan også bakteriene lage blodpropp. 10 prosent av slike propper startet med infeksjoner i tenner og munnhule, ifølge Gjerde og Fiehn.

Symptomene er bulende øyne, blindhet, hodepine og bevisstløshet. Bakteriene kan vandre videre inn i hjernen og lage byller og hjernehinnebetennelse. Heldigvis kommer det sjelden av tanninfeksjoner i vår tid.

Kjøttetende bakterier

Bakterien kan følge blodstrømmen nedover i kroppen også. Her kan de gå til angrep på hjerteklaffene.

Er bakteriene av den kjøttetende varianten streptokokk A, kan de også gå løs på fett, muskler og hud. Dødt vev må skjæres vekk i all hast hvis pasienten skal overleve. Noen ganger er amputasjon nødvendig.

Morbus Strangularis

Og så kommer vi endelig til sykdommen med det poetiske navnet Ludwigs angina. Den er oppkalt etter den tyske hofflegen Wilhelm Friedrich von Ludwig, som først beskrev den i 1836. Et annet navn på sykdommen er Morbus Strangularis, kvelningssykdommen.

Navnet er velvalgt. Bakteriene sprer seg raskt i bunnen av munnen. Tungen hever seg, og kan blokkere luftveiene. Gode råd er dyre, men overkommelige i vår tid. Legen kan raskt skjære en åpning fra halsen ned til luftrøret slik at pasienten får puste, en tracheostomi.

Pasient med hoven underdel av ansiktet på grunn av Ludwigs angina. (Foto: Anand H Kulkarni, Swarupa D Pai, Basant Bhattarai, Sumesh T Rao og M Ambareesha, <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/2.0/deed.en">Creative Commons Attribution 2.0 Generic license</a>.)
Pasient med hoven underdel av ansiktet på grunn av Ludwigs angina. (Foto: Anand H Kulkarni, Swarupa D Pai, Basant Bhattarai, Sumesh T Rao og M Ambareesha, Creative Commons Attribution 2.0 Generic license.)

Kvalt av sin egen tann

Men det er ikke bare bakterier utgått fra tenner og munnhule som kan gi kvelning. Det kan også tennene selv.

Tenner kan løsne i munnhulen, og trekkes ned i luftrøret. Der kan de blokkere luftstrømmen. Blir ikke pasienten kvalt av dette, kan bakterier på en slik råtten tann spre seg fra luftrøret og gi lungebetennelse.

Hvert tiende dødsfall blant eldre, syke pasienter på grunn av lungebetennelse skyldes dårlig munnhygiene og innpusting av bakterier fra tennene, ifølge Gjerde og Fiehn.

En på tygga

Med andre ord: Dine egne tenner kan gi deg farlige plager. Men de kan også plage andre.

Å skambite et annet menneske, er en udåd vi kan overlate til løver og tigre og hunder og andre blodtørstige dyr. Tror vi. For det er ikke bare selve bittet som kan gjøre skade. Det er også bakteriene i bittet.

Og noen ganger er det ikke en gang vår skyld. Gjerde og Fiehn beskriver hvordan kamphaner med løse knyttnever treffer tanngarden til offeret, og skraper opp huden. Det kan være nok til å få infeksjoner.

Gode tanntider

Tennene våre er altså potensielt livsfarlige. Etter en slik morbid konklusjon, er det likevel både riktig og viktig å minne oss selv på at vi lever i de beste av tenkelige tanntider, hvis infeksjoner skulle ramme oss.

Som Nils-Erik Fiehn skriver i en epost til forskning.no: Det er forholdsvis sjeldent at tannbyller gir alvorlige infeksjoner, men det skjer. Likevel, i forbindelse med den stadig forbedrede tannhelse i de skandinaviske land skjer det sjeldnere.

Hvis vi da fortsetter å dra nytte av det gode tannhelsetilbudet, og våger en plass i tannlegestolen.

Referanse:

Cecilie Gjerde og Niels-Erik Fiehn: Kan en tann være livstruende? Aktuel nordisk odontologi, nr. 1, 2015, sammendrag