Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
Schizofreni
Psykisk sykdom der et flertall som rammes får kroniske plager, som følger pasientene resten av livet. Dette er en av lidelsene som koster samfunnet mest.
Noen kjennetegn for sykdommen er mistenksomhet overfor omgivelsene, vrangforestillinger, hørselshallusinasjoner og sosial tilbaketrekning.
Rundt 10 000 nordmenn er til en hver tid til behandling for sykdommen.
Kilde: Norsk helseinformatikk, forskning.no
- Hvis helsepersonell innen psykiatrien i større grad satser på dialog i behandlingen, og mindre bruk av medisiner, kan det lindre lidelsene for pasienter og gjøre dem bedre, mener førstelektor Toril Borch Terkelsen ved Universitetet i Agder.
Grunnlaget for doktorgradsavhandlingen hennes er et åtte måneders feltarbeid i en psykiatrisk rehabiliteringsavdeling med 10 plasser, der pasienter med diagnosen schizofreni ble behandlet over lang tid.
Terkelsen har blant annet undersøkt hvordan opplevelsene til pasienter diagnostisert med slik sykdom blir tolket og håndtert.
- Mennesker som befinner seg i en psykotisk tilstand opplever ofte andre virkeligheter enn flertallet i befolkningen, som å møte UFOer eller engler. I en psykiatrisk avdeling blir slike opplevelser som regel oppfattet som vrangforestillinger av helsepersonell, mens pasientene selv opplever disse som helt reelle, sier Terkelsen.
- Bruke eget begrepsapparat
Funnene hennes peker mot at pasienter i større grad bør få sjansen til å formulere sine problemer med eget begrepsapparat.
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Hun anser dessuten at det bør åpnes opp for flere valgmuligheter i form av andre behandlingstradisjoner, som dialog og psykoterapi.
- Forskning viser at en dialogbasert tilnærming til mennesker som befinner seg i en psykotisk tilstand kan føre til bedringsprosesser. Når det gjelder langvarige psykoser, som schizofreni, må man ha et langsiktig perspektiv.
- Ofte varer terapien i flere år, sier førstelektoren ved Institutt for helse-og sykepleievitenskap.
Blant typiske trekk som ses hos psykotiske og schizofrene, er vrangforestillinger, hallusinasjoner og i varierende grad manglende innsikt om egen sykdom. Det gir et vanskelig utgangspunkt for behandling.
Risikoen for å få sykdommen varierer fra mellom 0,3 prosent til rundt 1 prosent. Blant 1 000 personer vil det være 3-5 personer med schizofreni, ifølge Norsk helseinformatikk.
- Jeg mener ikke at man skal slutte med all medisinering, men moderne hjerneforskning viser at den gode dialogen faktisk kan endre forhold i hjernen.
- Hvilken rolle mener du at medisiner skal spille i behandlingen av psykotiske og schizofrene?
Toril Borch Terkelsen.
- Psykiatrien i sin nåværende form er i stor grad basert på å bruke medisiner for å dempe eller fjerne psykosens uttrykk. Det blir lagt for stor vekt på bruk av medikamenter.
- Tanken er dessuten at pasientene skal oppnå sykdomsinnsikt gjennom bruk av medisiner. Jeg synes man skal tone dette ned og i større grad la pasientene få uttrykke den virkeligheten de lever i. Medisiner bør være et av mange tilbud, og ikke tvang.
- Når mener du at man bør tvangsmedisinere?
Annonse
- Det finnes noen kriterier for tvangsmedisinering av psykotiske mennesker. Det ene er at man utgjør en fare for selg selv eller andre. Da mener jeg tvangsmedisinering etter nøye overveielse kan være forsvarlig.
- Et annet kriterium er at man kan forspille mulighetene til helbredelse eller varig bedring. Faktisk er det dette kriteriet som oftest blir brukt som begrunnelse for tvangsmedisinering.
- Det synes jeg er etisk betenkelig - å helbrede folk mot deres vilje. Og ofte helbreder ikke medisinene heller. De har mange plagsomme bivirkninger, slik at pasientene kan få tilleggsproblemer. - Større grad av medbestemmelse
Samtidig finnes det også en andel pasienter som ønsker å bli medisinert.
- Man skal ikke nekte dem det, men da er det viktig å informere om alle bivirkningene, slik at de kan gi et reelt samtykke. God dialog og psykotertapi kan redusere behovet for medisiner, mener Terkelsen videre.
- Noe av utfordringene knyttet til behandling av pasienter er deres mangel på sykdomsinnsikt. Hvordan skal man da gi medbestemmelse på en hensiktsmessig måte?
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
- Selv om vi som anser oss som friske ikke tror at pasienter blir bortført av UFOer eller blir overvåket av radiosendere, tror jeg det er viktig at pasientene får beholde sine opplevelser inntil de er klare for å gi slipp på dem - for eksempel i en trygg dialog med helsepersonell.
- Vi bør ikke se på slike forestillinger utelukkende i et sykdomsperspektiv, men heller utforske dem sammen med pasientene. Dette vil gi pasientene større grad av medbestemmelse. Men denne innfallsvinkelen utfordrer psykiatriens tradisjonelle perspektiv og regler for fortolkning av psykotiske uttrykk.
- Er det nok ressurser i helsevesenet til å gjøre det du beskriver om å begrense medisinering, lytte mer og være i dialog?
- Jeg tror at man med fordel kan bruke ressursene på en annen måte. I framtidens psykiatri har jeg tro på at fagfolkene i større grad flytter seg ut av institusjonene og kommer hjem til folk for å hjelpe dem der.
- Psykiatriens ferdige definisjoner
Et ledd i behandlingen som Terkelsen stiller seg kritisk til, var at pasientene ved avdelingen skulle lære å måle egne symptomer på schizofreni, slik de er definert i det internasjonale diagnostiseringssystemet ICD-10 .
Annonse
- Det er jo en god tanke, å lære mer om egen sykdom for å kunne bli bedre. Men de skulle lære om sykdommen sin ut fra psykiatriens ferdige definisjoner. Dette er et uttrykk for en psykoseforståelse som har basis i diagnosesystemet, noe som fører til at pasienten ikke blir hørt i tilstrekkelig grad, mener Terkelsen.
Avhandlingen beskriver at flere pasienter valgte å følge opplegget, mens andre gjorde motstand - og at også enkelte ansatte var skeptiske til effekten.
- Det er et paradoks at pasienter skal lære om en sykdom de er helt overbevist om at de ikke har. Det er også et paradoksalt budskap å gi mennesker at for å bli frisk, eller i alle fall bedre, må du akseptere at du er syk, slik psykiatrien har definert sykdom. Dette kan gjøre noe med menneskers selvfølelse og identitet, hevder Terkelsen.
