De aller fleste barn i Norge er vaksinert mot meslinger. Men det er fortsatt områder i Norge hvor vaksinasjonsdekningen er lavere enn det som er anbefalt av Verdens helseorganisasjon.  (Foto: Lise Åserud / NTB scanpix)
De aller fleste barn i Norge er vaksinert mot meslinger. Men det er fortsatt områder i Norge hvor vaksinasjonsdekningen er lavere enn det som er anbefalt av Verdens helseorganisasjon. (Foto: Lise Åserud / NTB scanpix)

Mange er ikke fullt ut vaksinert mot meslinger

Sverige har nå sitt største utbrudd av meslinger siden 2013. I Norge har nær ti prosent i befolkningen over 16 år ikke fått dose nummer to av vaksinen. 

Publisert

I Norge har de aller fleste to- og niåringer fått vaksine. I 2016 var det 96 prosent i disse aldersgruppene som hadde fått MMR-vaksine (meslinger, kusma og røde hunder).

Likevel er det bare 91 prosent av 16-åringene som er vaksinert to ganger for meslinger. I tre fylker i Norge, Finnmark, Vestfold og Telemark, er vaksinedekningen på under 90 prosent blant 16-åringene.

Dette viser tall fra Folkehelseinstituttet.  

Årsaken kan være manglende tilbud om to doser til eldre barn og voksne, skriver instituttet i den siste årsrapporten for Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge.

Selv om bare én vaksinedose gir en viss immunitet, er det anbefalt at alle barn får to doser før de fyller 16 år. Verdens helseorganisasjon mener at 95 prosent av befolkningen bør være vaksinert med to doser for å hindre at meslingeviruset spres, melder NRK

Uvaksinerte barn er en fare

Det pågående utbruddet av meslinger i Sverige vekker uro i nabolandet, men det er likevel ikke uvanlig med utbrudd i denne størrelsesordenen.

I Norge hadde vi et toppår for meslingeutbrudd i 2011. Da fikk Folkehelseinstituttet inn meldinger om at 39 personer hadde blitt smittet. 18 bodde i Oslo og noen av disse tilfellene skyldtes smitte hos uvaksinerte barn.

I 1997 ble hele 82 barn syke på Nesodden i Akershus. De tilhørte et miljø rundt Steinerskolen og var ikke vaksinert av overbevisningsgrunner, skriver Folkehelseinstituttet på sine nettsider.

Ekstremt smittsomt

Meslinger er en av de mest smittsomme sykdommene vi kjenner.

Meslingviruset er luftbåren. Det betyr at man ikke trenger å være i direkte kontakt med den smittede for å bli smittet. Det er dette som gjør at viruset er så smittsomt. En uvaksinert smittet person kan smitte 12–18 nye uvaksinerte personer, skriver Afteposten Viten. 

Sykdommen er den mest alvorlige av alle barnesykdommer. Likevel er det mange foreldre som velger å ikke vaksinere barna sine. Dermed utsetter de både sine egne og andres barn for sykdommen.

Mye verre enn antatt

I 2015 skrev forskning.no om en studie som viser at meslinger er mye verre enn vi hadde antatt. Pasienten kan bli alvorlig syk av mange andre sykdommer fordi meslinger svekker immunforsvaret.

Den nye forskningen viser at meslinger forårsaker det forskerne kaller for «immunhukommelsestap».

Det vil si at sykdommen sletter hukommelsen til immunforsvaret, slik at kroppen ikke lenger kan kjenne igjen virus og bakterier den tidligere har hatt kontroll på. Resultatet er at personen lettere blir syk.

Det tar i gjennomsnitt kroppen 2,5 år å komme tilbake på samme nivå som før infeksjonen med meslinger, viser studien som ble omtalt i det vitenskapelige tidsskriftet Science.

Viruset sprer seg mer i Europa

På verdensbasis er meslinger en betydelig dødsårsak hos barn.

Tusener av barn dør unødvendig hvert år etter å ha blitt smittet av denne sykdommen som er fullt mulig å utrydde ved vaksine.

De siste årene har det blitt vanligere med utbrudd av meslinger også i Europa.

Fra 1. januar 2016 til 16. juni 2017 hadde Romania rapportert inn 7233 tilfeller av meslinger inkludert 30 dødsfall, skriver Sykepleien.  

Også land som Frankrike og Tyskland har hatt en markert økning i antall tilfeller av barnesykdommen.

Fem til ti barn døde i Norge

Før meslingvaksinen kom til Norge i 1969, krevde barnesykdommen livet til fem til ti norske barn hvert år.

– For få husker hvordan sykdommen var. Det er nok en av årsakene til at noen har vaksineskepsis, sa overlege Synne Sandbu ved vaksineavdelingen i Folkehelseinstituttet til forskning.no i 2015.