Var det  Dr. Bruce E. Ivins som sto bak miltbrannbrevene som fortsatt sprer frykt over hele verden den dag i dag? (Foto: US Army Handout / NTB scanpix)
Var det Dr. Bruce E. Ivins som sto bak miltbrannbrevene som fortsatt sprer frykt over hele verden den dag i dag? (Foto: US Army Handout / NTB scanpix)

Kronikk: Sendte denne amerikanske forskeren brevene med hvitt pulver i 2001?

Femten år senere lever frykten for miltbrannsporer i hvitt pulver fortsatt videre.

Publisert

USA var i alarmberedskap etter World Trade Center-katastrofen 11. september 2001, og det ble ikke bedre da ABC News, CBS News, NBC News, Washington Post og National Enquirer mottok brev som var datostemplet 18. september og inneholdt sporer av Bacillus anthracis, også kjent som anthrax. I motsetning til hva som er trodd, inneholdt minst ett av brevene ikke et hvitt pulver, men et brunt granulert materiale.

Teksten på disse første brevene lød “This is next. Take penicillin now. Death to America. Death to Israel. Allah is great”.

Mer enn tre uker senere kom det to nye miltbrannbrev, poststemplet 9. oktober, og de var adressert til senatorene Tom Daschle fra South Dakota og Patrick Leahy fra Vermont.

Teksten på brevene var “You cannot stop us. We have this anthrax. You die now. Are you afraid? Death to America. Death to Israel. Allah is Great”. Brevene inneholdt et hvitt pulver og store mengder miltbrannsporer. Det ble fremlagt data som skulle vise at dette hvite pulveret var av biologisk våpenkvalitet, men dette ble senere trukket tilbake. Pulveret var finknust glass, silika, som sporene lettere kunne binde seg til for å gjøre pasienter syke.

Den 5. oktober døde Robert Stevens, som arbeidet i et av presseorganene som fikk miltbrannbrev. Senere døde fire personer til. To arbeidet i posten, og de to siste ofrene fant man ikke smitteveien for. Til sammen fikk 22 personer miltbrann, 11 fikk lungemiltbrann, men seks av disse overlevde.

«Det hvite pulveret»

CNN og andre media var raske med å bringe nyhetene om brev med miltbrannsporer i hvitt pulver, og over hele verden ble «hvitt pulver» sett på som en mulig kilde til alvorlig sykdom og mulig tidlig død.

Et kjent begrep fra kunnskapen om biologiske våpen, er frykt – frykt for det usynlige som kan ta liv og helse. I 2001 fikk vi den samme mekanismen knyttet opp til «hvitt pulver», ikke grønt eller blått pulver, men hvitt.

Vi fikk etablert «frykt for hvitt pulver», gjerne assosiert med brev, og over hele verden dukket det opp brev med «hvitt pulver», til ligningskontorer, kommunestyrer, ekskjærester, flyselskap, og personlige fiender. Men alle har vært uten miltbrannsporer.

Hvem kunne ha gjennomført dette?

Jakten etter de som sto bak ble raskt rettet mot kompetansemiljøer i USA. Man antok at internasjonale terrororganisasjoner, som Al Qaida, ikke hadde den nødvendige kompetansen til å kunne produsere og bruke miltbrann som terrorvåpen. Dessuten ber avsenderen i ett av brevene mottakeren om å ta penicillin mot miltbrann – er det et ønske om å skremme og ikke å drepe?

Etterforskingen i USA ble i all hovedsak gjennomført av FBI, og den tok tid. Mikrobiologiske undersøkelser av miltbrannsporene ga som resultat at alle brevene hadde den samme identiske varianten av miltbrann bakterien Bacillus anthracis, som har betegnelsen Ames-stammen. Alle pasientene hadde også denne stammen.

Men hvem hadde tilgang til bakterien og kunnskap til å produsere lagringsdyktige sporer uten å smitte seg selv eller andre i sin nærhet?

«Alle» miltbrannforskere ble etterforsket, og Dr. Steven J. Hatfill, ved United States Army Medical Research Institute for Infectious Diseases (USAMRIID) ved Fort Dietrich i Frederick, Maryland, ble grundig undersøkt.

Han hadde tilgang på bakterien og hadde laget teoretiske øvelser hvor en nettopp brukte brev til å spre miltbrann. Dessuten hadde han fått utskrevet en mengde resepter for ciprofloksacin, et antibiotikum virksom nettopp mot miltbrann.

Han ble tatt ut av gruppen med mistenkte siden han ikke hadde tilgang til de vernedraktene en måtte ha for å arbeide med miltbrann.

Gjennombruddet

Et endelig gjennombrudd kom da en molekylær karakterisering, et genetisk fingeravtrykk, viste at bakterien som ble funnet i brevene og i pasientene var av subtypen RMR-1029.

Denne miltbrannbakterien var utviklet av Dr. Bruce E. Ivins, også ved USAMRIID i Fort Dietrich.

Han hadde tilgang til bakterien, hadde kunnskapen, tilgang til verneutstyr og silika. Dette, sammen med en mengde andre data, gjorde at Statsadvokaten sommeren 2008 gjorde klar til rettssak mot Dr. Ivins for å ha gjennomført miltbrannangrepene.

Dr. Ivins ble kjent med dette og begikk selvmord 29. juli 2008, og er dermed ikke dømt. Men selv uten dom, synes bevisene som ble framlagt sterke nok til å indikere at han var den sto bak miltbrannbrevene i USA 2001. Hvorfor han eventuelt gjorde det, er fortsatt ubesvart.

Det «hvite pulveret» han skapte, lever derimot videre. I sommer ble hvitt pulver sett på et postkontor på Østlandet. 44 postansatte ble sendt på sykehus, noen for kontroll, og andre med klare symptomer på sykdom. Hvitt pulver har fortsatt sin makt i behold, 15 år etter, men denne gangen var det heldigvis hvetemel.