Det er den elektromagnetiske strålingen fra mobiltelefoner som skaper bryderi for forskerne. Ingen kan nemlig si sikkert hvorvidt denne er farlig eller ikke. Og det gjør ikke saken stort bedre at det er langtidsvirkninger som forskerne frykter mest, når utbredelsen av mobiltelefoner hovedsakelig har skjedd det siste tiåret.

Men la oss ta dette i riktig rekkefølge.

Hva er elektromagnetisk stråling?

Hvis vi har en forskjell i elektrisk spenning - som for eksempel over polene på et batteri - får vi et elektrisk felt mellom disse polene. Når elektrisk ladde partikler beveger seg blir dette til elektrisk strøm. Det er denne strømmen som fører til et magnetfelt.

Når strømmen varieres - som for eksempel i en antenne - vil det elektriske og det magnetiske feltet kobles sammen og bre seg ut som en elektromagnetisk bølge.

Og det er dette som skjer med mobiltelefonene våre. Når vi snakker i telefonen brer det seg en bølge fra senderantennen til mottakerantennen. Den strålingen som bekymrer oss mest er den som kommer fra antennen når vi snakker. Det er nemlig i disse tilfellene at magnetfeltet er kraftigst.

Hva bestemmer effekten på elektromagnetisk stråling?

Det er to ting forhold som bestemmer effekten av elektromagnetisk stråling: styrken av feltet og frekvensen. Frekvensen er enkelt fortalt hvor mange ganger feltet skifter retning per sekund. Frekvens måler vi i Hertz (for øvrig oppkalt etter den tyske fysikeren Heinrich Rudolph Hertz, som i 1887 påviste elektromagnetiske bølger, og som dermed er opphavet til at du leser dette).

Vi har tre forskjellige mobiltelefonsystemer i Norge:

• NMT, som er analogt. Dette betyr at elektromagnetiske bølger sendes kontinuerlig.
• GSM, som er digitalt. Dette betyr at elektromagnetiske bølger sendes i korte pulser på under et millisekund.
• UMTS, som også er digitalt, men som ennå ikke er i bruk.

GSM har mindre bølger enn NMT, og regulerer også effekten av feltene etter hvor langt det er til en basestasjon (som sender mobilsignalene våre). UMTS sender signaler kontinuerlig og på en langt høyere frekvens enn NMT (450 eller 900 MHz) og GSM (900 eller 1800 MHz), nemlig 2100 MHz. Imidlertid er det så store mengder data som skal kunne overføres at det må lages et mye tettere nett av basestasjoner. Kortere vei til basestasjoner gir mindre behov for sterke signaler - noe som igjen gir lavere elektromagnetisk stråling.

Og en siste ting før vi forlater teknologien;

Plassering av telefonen er viktig for eventuell helserisiko. Handsfree-telefoner gir mindre stråling mot hjernen. Og UMTS gir så mange kommunikasjonsmuligheter at vi nok kommer til å ha telefonen mer foran oss enn mot hodet.

Hvordan virker elektromagnetisk stråling på oss?

Det er frekvensen som er det sentrale i eventuelle biologiske virkninger på mennesker. Et eksempel er det ultrafiolette lyset fra sola som kan gi forbrenning og økt risiko for hudkreft ved lang eksponering. (I en teknisk parentes nevner vi at høye frekvenser kan gi atomer elektrisk ladning (ionisering) og dette kan skape trøbbel eller drepe celler.)

Mobiltelefoner har så lav frekvens at ionisering ikke skjer, men hvis styrken på det elektromagnetiske feltet blir sterkt nok, kan det likevel føre til en del skader.

Oppvarming av hodet

Det er oppvarming av hodet som har opptatt forskerne mest. Å snakke i mobiltelefon er det samme som å putte hodet i en mikrobølgeovn (dog uten like stor effekt, så bruk bare mikrobølgeovnen til mat!). Mobilens elektromagnetiske felt varmer opp hodet nær antennen, og i løpet av omlag seks minutter har vi fått en temperaturøkning på 0,1 - 0,2 grader.

Er dette farlig?

Tja, øyelinsen er følsom overfor oppvarming og det kan gi grå stær, men de fleste av oss har jo hatt feber opp mot eller over 40 grader.

Sentralnervesystemet

Nervecellene i hodet lager elektriske signaler, og enkelte forsøk viser at GSM-eksponering kan påvirke hjernebarken hos sovende personer. Videre har noen forskere funnet noe de kaller økt gjennomtrengelighet i blodhjernebarrieren. Det heter blodhjernebarriere fordi blodårene rundt veggene i hjernen er tettere for å holde virus og andre stoffer unna. Men selv om noen forskere har funnet ut at dette svekkes ved mobilbruk, har andre forskere igjen funnet at det ikke gjør det.

Som det gjerne er mer forskning på effekter av mobiltelefoner.

Hodepine

En del brukere av mobiltelefoner har opplevd hodepine, konsentrasjonsproblemer og varmefølelse. En undersøkelse fra 2000-2001 viser at 22 prosent nordmenn og 7,4 prosent svensker hadde opplevd slike mobilrelaterte helseskader. De fleste som hadde slike plager sier at det hjalp å redusere bruken av mobiltelefonen.

Kreft

Det vi kanskje frykter aller mest som en effekt av mobiltelefonbruk, er kreft. Kreft er som regel skader på gener, og det meste av forskningen på dette området har undersøkt hvorvidt det oppstår slike genskader ved GSM-eksponering.

Selv om ingen nyere forsøk kan påvise slike sammenhenger, påstår enkelte forskere at stråling fra mobiltelefoner kan fremskynde utviklingen av kreft som allerede finnes hos brukeren.

Men så finnes jo også de som mener det motsatte. Det forskerne er skjønt enige om, er at sykdommer som kreft utvikles over tid, og det derfor er for tidlig å komme med noen konklusjon om hvorvidt det er noen sammenheng mellom mobiltelefonbruk og kreft.

Imidlertid innebærer dette at barn er mest utsatt for elektromagnetisk stråling, fordi de er under utvikling og blir eksponert for strålingen i ung alder.

Så hva skal vi egentlig tro på?

Kort fortalt; det finnes med andre ord ingen autorative vitenskapelige bevis for helserisiko ved bruk av mobiltelefoner. Teknologirådet skisserer tre virkemidler når det først er så mye usikkerhet rundt helserisiko.

• Regulering av mobiltelefonbruk, enten ved å sette lavere grenseverdier for hvor mye elektromagnetisk stråling som er tillatt for mobiltelefoner, eller ved å innføre begrensninger på mobiltelefonbruk.
• Risikoinformasjon til publikum, slik at de selv kan vurdere hvor mye de vil legge vekt på undersøkelser som er gjort om mobiltelefoner og helseskader.
• Mer penger til forskning, noe som kanskje er en forpliktelse for Norge som har en av de største mobiltetthetene i verden.

Les mer om mobiltelefoner og helseskader

Teknologirådet har levert en rapport som oppsummerer hva vi vet om mobiltelefoner og helseskader. Du kan laste ned et et lettlestsammendrag av rapporten eller hele rapporten på drøyt 30 sider