Kan ha kommet til bunns i høydesyken

To små instrumenter kan avsløre hvem som får høydesyke og hvem som kan klatre videre.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Skilt av denne typen er vanlig ved høyder over 2400 meter. Her fra Mount Evans i Colorado. (Foto: Wikimedia Commons)

Langs stiene på vei opp mot høye fjelltopper som Mount Everest og Kilimanjaro vil du ofte finne skilt som advarer mot å fortsette stigningen dersom du har symptomer på høydesyke.

Høydesyke kommer av at kroppen ikke får tid til å venne seg til den tynnere lufta ved store høyder, og rammer mennesker forskjellig. Noen blir alvorlig syke, mens andre ikke får noen symptomer.

Behandling og forebygging av høydesyke har vært vanskelig, fordi man ikke forstår hva det er i kroppen som forårsaker høydesyke, og fordi det ikke finnes noen måte å vite hvem som er spesielt utsatt.

En ny metode utviklet av forskere i Italia og Frankrike kan endre på dette. Ifølge forskerne kan den nye metoden bidra til å forebygge og forhindre dødsfall som følge av høydesyke.

Slik er høydesyke

Høydesyke forekommer oftest ved høyder på over 2400 meter. Etter hvert som det blir tynnere luft, strever kroppen for å ta opp oksygen. Ved rask stigning får ikke kroppen tid til å venne seg til den lavere oksygenmengden.

Det vanligste symptomet er hodepine. Hvis du i tillegg får kvalme eller oppkast, svimmelhet, utmattelse eller neseblod, kan det tyde på høydesyke.

Opplever du dette, bør du sette deg ned og hvile, samt drikke noe, for å gi kroppen en sjanse til å hente seg inn igjen.

Dersom symptomene blir verre, og du får feber, pusteproblemer, ustødig gange eller gradvis tap av bevissthet, har du symptomer på alvorlig høydesyke.

De farligste formene for høydesyke fører til væske i lungene eller oppsvulmet hjerne. Dette er livstruende tilstander som krever øyeblikkelig behandling.

Den beste behandlingen er å fortest mulig komme seg til en lavere høyde. Ved mildere tilfeller kan medbrakt oksygen hjelpe kroppen med å venne seg til høyden.

Vet ikke hva som skjer i kroppen

Hittil har forskerne ikke forstått hvorfor kroppen reagerer som den gjør ved store høyder, eller hvorfor høydesyke ikke rammer alle.

Forskerne bak den nye studien jobbet ut i fra en hypotese om at symptomene oppstår når hjertet ikke klarer å forholde seg til oksygenmangelen.

Forskerne målte hjertefunksjonen til 34 friske frivillige ved normal høyde. Deretter ble de fraktet opp til 3842 meter over havet.

Etter 24 timer i denne høyden hadde 13 av de 34 utviklet moderate eller alvorlige symptomer på høydesyke. Men allerede etter fire timer kunne forskerne måle en tydelig endring i hjertefunksjonen på de syke.

- Våre forsøk er ikke nok til å kunne forutse hvem som vil eller ikke vil få høydesyke. Men med videre forskning i laboratorium vil det bli mulig å utvikle en metode for å identifisere hvem som er spesielt sårbare, sa Rosa Maria Bruno, en av forskerne bak studien.

Enkel test

Testen bruker enkle og billige instrumenter: et lite apparat til å sette på fingeren for å måle oksygenmetningen i blodet, og en liten bærbar ultralydmaskin.

- Testen kan gjøres raskt og enkelt. Men den krever at du befinner deg ved store høyder i fire timer, sier Bruno.

Forskerne håper de vil kunne gjøre testen enda enklere og mulig å gjennomføre uten å måtte klatre til store høyder først.

Powered by Labrador CMS