ADHD-legemiddel utløser slett ikke selvmordstanker

Svensk forskning tilbakeviser forbindelse mellom ADHD-middelet atomoksetin og selvmord.

Publisert
I stedet for å sammenligne pasienter med en kontrollgruppe, fulgte Henrik Larsson én og én pasient gjennom perioder med og uten medisin. (Illustrasjonsfoto: Microstock)
I stedet for å sammenligne pasienter med en kontrollgruppe, fulgte Henrik Larsson én og én pasient gjennom perioder med og uten medisin. (Illustrasjonsfoto: Microstock)

Atomoksetin

I motsetning til de andre legemidlene som brukes mot ADHD, er ikke atomoksetin klassifisert som narkotika, og det er ikke en sentralstimulerende forbindelse.

Atomoksetin hemmer opptaket av signalstoffet noradrenalin.

Bivirkningene er mange av de samme som bivirkningene av de sentralstimulerende legemidlene. De vanligste bivirkningene hos barn og unge er nedsatt appetitt, magesmerter, kvalme, munntørrhet, hodepine og trøtthet. Det er også rapportert økt irritabilitet, aggresjon, stemningssvingninger, innsovningsvansker og hypomani (lett hevet stemningsleie).

Kilder: Folkehelseinstituttet og Norsk legemiddelhåndbok

De siste ti årene er antallet personer i Norge som får medisiner mot ADHD, tredoblet. Medisinene skal redusere symptomene og bedre livskvaliteten for hardt rammete.

Et av legemidlene på markedet er atomoksetin, som påvirker deler av sentralnervesystemet. Men tidligere undersøkelser har tydet på en farlig bivirkning: at medikamentet også øker hyppigheten av selvmordstanker.

Advarsler om dette har vært pakket sammen med produktet i en rekke år, og Norsk Legemiddelhåndbok forteller om «opplysninger om økt forekomst av selvmordsrelatert atferd».

Fulgte over 37 000 ADHD-pasienter

Men dette ryktet er ufortjent, ifølge ny forskning fra Karolinska Institutet i Stockholm. Forskerne fulgte alle svensker med ADHD-diagnose – 37 936 personer – gjennom årene 2006-2009 for å kartlegge forholdet mellom legemidler og selvmordsrelaterte hendelser.

Henrik Larsson avviser økt selvmordsfare for dem som bruker ADHD-medisin. (Foto: Karolinska Institutet)
Henrik Larsson avviser økt selvmordsfare for dem som bruker ADHD-medisin. (Foto: Karolinska Institutet)

– Vårt arbeid viser gjennom flere måter at ADHD-legemiddelbehandling med største sannsynlighet ikke kan kobles til økt risiko for selvmord eller selvmordsforsøk. Resultatene tyder heller på at ADHD-legemidler har en beskyttende effekt, sier prosjektleder Henrik Larsson, forsker ved Institutt for medisinsk epidemiologi og biostatistikk.

– Usikker forskningsmetodikk

De tidligere, alarmerende funnene er omdiskuterte fordi undersøkelsene var ganske små og brukte metodikk som var mer usikker, ifølge en pressemelding fra Karolinska Institutet.

– I mange epidemiologiske studier om risiko fra legemidler lykkes man ikke i å kontrollere for forskjeller mellom de som tar medisinering og de som ikke gjør det, sier Larsson.

– Ettersom de som behandles med legemidler, vanligvis er mer alvorlig syke enn de som ikke behandles, kan dette føre til at man feilaktig kobler risiko til legemidlet i stedet for til bakgrunnsfaktorer, forklarer han. For eksempel kan pasientene allerede ha tendenser til selvmordstanker før medisineringen begynner.

Data-analyserte enkeltpersoner

For å unngå denne mulige feilkilden, gikk den nye undersøkelsen ned på individ-nivå (såkalt «within patients»-metodikk) i stedet for gruppenivå. De enkelte pasientene ble sammenlignet med seg selv. Dermed er det enklere å luke ut bakgrunnsfaktorer, fordi de er de samme hele siden.

I studien ble de samme ADHD-pasientene fulgt gjennom perioder med og uten legemiddelbehandling – uten å finne nevneverdige forskjeller.

I Norge kan atomoksetin gis på blå resept.
I Norge kan atomoksetin gis på blå resept.

– Vi fant ingen bevis for økt forekomst av selvmordsrelaterte hendelser i tilknytning til bruk av atomoksetin, konkluderer forskerne i rapporten.

De slutter med en sterk anbefaling av «within patients»-metodikk i undersøkelser av legemidler – så man unngår falsk alarm i framtiden.

Referanse:

Chen, Sjölander, Runeson, D’Onofrio, Lichtenstein og Larsson: Drug treatment for attention-deficit/hyperactivity disorder and suicidal behaviour: register based study, British Medical Journal, 18. juni 2014, doi: 10.1136/bmj.g3769