De som spiser tradisjonell kost på Færøyene, utvikler oftere Parkinsons sykdom. Tradisjonell kost på Færøyene det vil først og fremst si grindhval.

Hvalkjøttet inneholder store konsentrasjoner kvikksølv, mens spekket inneholder PCB.

• Les også: Norden – barbarisk og fantastisk

Maria Skaalum Petersen arbeider som forsker på avdelingen for arbeidsmedisin og folkehelse i Færøyenes sykehusvesen. Hun har sammenlignet blant annet Parkinson-forekomstene i de nordiske landene.

Dobbel risiko som i Norge

Tall fra Norge, Sverige, Danmark, Finland og Grønland fra forskjellige tidspunkter de siste 25 årene viser fra 81 til 115 Parkinson-tilfeller per 100 000 innbyggere, i disse landene.

På Færøyene bor det bare rundt 50 000 mennesker, men blant de som bor der, har forskeren funnet dobbelt så høye tall som i de andre landene. Ved siden av færingene er det bare Island som ligger over Fastlands-Norden, med 162 Parkinson-tilfeller per 100 000 innbyggere.

• Les også: Foreslår kvotesystem på hvalfangst

Det viser seg at Parkinsons-pasientene på Færøyene i snitt har spist rundt seks ganger så mye hvalkjøtt og -spekk i voksen alder som det andre færinger har.

Sårbare for sykdommen? 

Av naturlige grunner – på grunn av det lave innbyggertallet – er det relativt få som er med i Petersens undersøkelse, slik at feilmarginene er høye. Men det er ingen tvil om at voksne som spiser mye hval, også er mer utsatt for Parkinson, mener Peteresen.

– Jeg tror ikke at pasientene har fått Parkinsons sykdom direkte av å spise grindhval, understreker Maria Skaalum Petersen overfor forskning.no.

– Men det kan være at den høye eksponeringen, sammen med den genetiske sammensetningen, gjør noen mer sårbare enn andre for å utvikle sykdommen, sier hun.

Hun har nemlig også undersøkt Parkinson i forhold til to genmutasjoner som er vanligere på Færøyene enn ellers i verden. Men der tyder ikke resultatene på noen sammenheng.

Ikke som norsk hval

Funnene fra Færøyene betyr ikke at du utsetter deg for noen økt Parkinson-risiko hvis du spiser mye hval i Norge. Til det befinner den norske hvalen seg for lavt i næringskjeden, slik at den ikke samler opp like mye miljøgifter i kjøttet.

• Les også: Drømmer om å stanse Parkinson

– Færinger spiser grindhval, som er en tannhval, mens nordmenn spiser bardehvaler. Grindhvaler lever hovedsakelig av fisk og blekksprut, som gjør at den er høyere oppe i næringskjeden. Derfor er den svært forurenset med kvikksølv og persistente forbindelser – det vil si PCB-er og lignende stoffer, forklarer Maria Skaalum Petersen.

Derfor regner ikke hun med at sammenhengen mellom hval og Parkinson kan overføres direkte til Norge.

PCB og kvikksølv i blodet

– Spesielt før i tiden var inntaket av hvalkjøtt og -spekk temmelig høyt på Færøyene.

Siden hvalkjøttet er svært forurenset, hadde mange færinger meget høye konsentrasjoner av PCB og kvikksølv i blodet. I dag er situasjonen litt anderledes, men vi ligger fremdeles høyt i forhold til andre land i eksponeringsnivå, sier hun.

Maria Skaalum Petersen presenterte funnene sine på Arctic Frontiers-konferansen i Tromsø nylig. Nå forsker hun videre på familien til Parkinson-pasintene for å se nærmere på hva genetikken kan ha å si for sykdomsrisikoen.