Yoga hjelper kreftpasienter

Brystkreftsyke som strålebehandles opplever ikke bare økt livskvalitet med yoga, men også at stresshormonet kortisol reguleres bedre i løpet av dagen.
9.3 2014 05:00


(Foto: Colourbox)

Det viser ny studie utført av amerikanske og indiske forskere. Når brystkreft-pasienter får strålebehandling, er en vanlig bivirkning å føle seg sliten eller utmattet.

En slik unormal tretthet kan gå over av seg selv, men også vare i mange år hos de som blir kreftfrie.

Den nye studien viser på den ene siden at enkle tøyingsøvelser fra yoga kan bedre trettheten noe, og støtter opp om tidligere funn.

Men resultatene peker også på at yoga som både omfatter pustkontroll, avspenningsteknikker og meditasjonsøvelser kan gi flere andre positive effekter.

Yogaen kan gi økt funksjonsevne i hverdagen, generelt høyere opplevd livskvalitet, og bedre kontroll med kortisolnivåene.

Ikke minst er det siste viktig, siden høyere nivåer gjennom dagen av det sentrale stresshormonet, er blitt koblet til dårligere utfall for brystkreftpasienter, påpeker forskere.

Falle ganske bratt gjennom dagen

Kortisol er et av kroppens viktigste stresshormoner og er sentralt for hvordan kroppen håndterer ulike former for stress.

Dersom nivåene over tid ikke endrer seg som normalt gjennom døgnet, kan blant annet immunforsvaret skades.

- Kortisol har en rytme gjennom døgnet der det normalt er høyt om morgenen når vi våkner, for så å falle utover dagen, til et laveste nivå før leggetid.

- Tidligere studier av brystkreft- og nyrekreftpasienter har vist at en mindre nedgang der man ikke får typisk lave nivåer om kvelden, eller andre forstyrrelser, gir dårligere sjanser for overlevelse.

Det sier professor Lorenzo Cohen til forskning.no. Cohen er medforfatter på den nye studien.

Til daglig er han tilknyttet MD Anderson Cancer Center ved University of Texas, USA.

Varer over tid

Effekten av yogaen ser ut til å vare over tid.

Både én, tre og seks måneder etter at stråleterapien var ferdig, var det yoga-gruppen som rapporterte størst forbedringer med hensyn til generell helse og daglig funksjon.

De hadde også det største fallet i kortisol-nivåer i løpet av dagen.

- Det er gledelige funn at fordelene med yoga er flere for brystkreftpasienter som får stråling, enn det som tidligere er knyttet til tøyningsøvelser, sier Cohen.

Professoren peker på at god kortisolregulering, med en bratt nedadgående kurve, kan gjøre at de som overlever kreften klarer seg bedre.

- Overgangen fra kreftbehandling til hverdag kan være preget av stress fordi pasientene ikke får samme grad av oppfølging fra medisinsk personell. Å lære pasientene en meditativ teknikk som yoga for å mestre situasjonen, kan gjøre overgangsfasen mindre vanskelig, ifølge Cohen.

Opptil 18 økter på seks uker

Forskerne har undersøkt 191 kreftsyke kvinner som fikk strålebehandling over en periode på seks uker.

Kvinnene ble fordelt på tre grupper. I den ene drev de enkel tøyning , den andre mer omfattende yoga, mens en tredje gruppe verken fikk hjelp til tøyning eller yoga.

Den siste gruppen utførte altså ingen spesielle øvelser.

Både yoga- og streching-gruppene hadde tre ukentlige treninger som varte hele perioden kvinnene fikk til strålebehandling mot kreftsvulstene. Til sammen var det snakk om opptil 18 økter med yoga eller tøyningsøvelser.

Forskerne tok spyttprøver fra kvinnene for å studere hvordan kortisolnivåene endret seg fra morgen til kveld.  Samtlige deltakere ble bedt om å vurdere livskvalitet, inkludert i hvilken grad de følte seg utmattede eller deprimerte.

Referanse:

Kavita D. Chandwani, m.fl. Randomized, Controlled Trial of Yoga in Women With Breast Cancer Undergoing Radiotherapy. 3. mars 2014, doi: 10.1200/JCO.2012.48.2752 Journal of Clinical Oncology. Sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord