Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Svevestøv lages blant annet når biler slipper ut eksos og harver opp asfalten de kjører på. Det er en klar sammenheng mellom slikt støv og fare for lungekreft. (Foto: Colourbox.com)
Forskere fra Folkehelseinstituttet og fra Universitetet i Oslo har deltatt i en internasjonal studie der forurensingsnivåer og lungekreftrisiko er sammenlignet for borgere i ni europeiske land, deriblant Norge. Mer enn 300 000 mennesker er kartlagt i studien.
Målet var å finne ut av hvilken, og i så fall hvor stor, kreftrisiko som kommer fra små støvpartikler som svever rundt i lufta og fester seg i lungene våre.
Resultatet viser en klar sammenheng mellom mer skit i lufta og kreftfare:
Hvis du legger til 10 mikrogram svevestøv per kubikkmeter med luft, øker risikoen for å få lungekreft med 22 prosent. Risikoen for å få adenokarsinom, en type lungekreft som ikke rammer røykere, økte med hele 50 prosent.
EU og Norge har satt grenseverdier for hvor mye svevestøv det kan være i lufta, både på en gitt dag og i snitt gjennom året.
Forskerne fant en økt kreftrisiko selv når luftforurensingen øker med så lite, og fra et så lavt nivå, at den likevel holdt seg under grenseverdiene.
Stort svevestøv ga størst risikoøkning
Svevestøv er en fellesbetegnelse på partikkelforurensing av forskjellig slag. Støvet deles gjerne opp i to grupper:
Grovkornet svevestøv er partikler som har en diameter på opptil 10 mikrometer, eller 0,01 millimeter. Reglene sier at konsentrasjonen av slike partikler ikke skal være større enn 40 mikrogram per kubikkmeter med luft.
Dessuten er det en egen kategori for mindre svevestøv, med en diameter på opptil 2,5 mikrometer.
Slike partikler kommer seg enklere gjennom lungene og inn i kroppen vår, og dermed er også grenseverdiene for dem satt lavere, ved 25 mikrogram per kubikkmeter.
Det er den store typen svevestøv som gir enn 22 prosent større risiko for å få lungekreft.
For småkornet luftforurensing øker risikoen for lungekreft med 18 prosent per fem ekstra mikrogram svevestøv, men det resultatet var ikke statistisk signifikant. Det var heller ikke alle resultatene for risikoøkning under det tillatte nivået.
At et resultat ikke er statistisk signifikant betyr at forskerne fant en påvirkning, men at de ikke kan garantere at den påvirkningen ikke skyldes tilfeldigheter.
Stort sett lik risiko i alle land
Annonse
En annen nylig studie fra USA har beregnet at 2,1 millioner mennesker dør hvert år som en direkte følge av å ha fått i seg for mye småkornet svevestøv – de fleste av dem i Øst- og Sør-Asia, der lufta er langt mer forurenset enn i Europa.
Her i Norge er det deltagere i Helseundersøkelsen i Oslo (HUBRO) som har bidratt med materiale til lungekreftstudien. De andre deltagerne kommer fra Sverige, Danmark, Nederland, Spania, Italia, Hellas, Storbritannia og Østerrike.
Ifølge forskerne var det ingen land som skilte seg ut med spesielt mye høyere eller lavere kreftrisiko da de analyserte dem hver for seg.
Av de litt over 300 000 deltagerne i studien, hadde 2095 av dem fått lungekreft i løpet av de rundt 12 årene de har blitt fulgt opp.
Forskerne har kontrollert for både kjønn, alder, røyking og deltagernes yrke – blant annet – og den økte risikoen for kreft så ikke ut til å skyldes noen slike mellomliggende faktorer.
