Mangler kunnskap om kvinnehelse

- Kvinner lever lenger enn menn, men er det verdt det? spurte professor Babill Stray-Pedersen under Nasjonal konferanse om forskning og kvinnehelse.

Publisert

Nasjonal konferanse om forskning og kvinnehelse

Konferansen ble arrangert av Norske kvinners sanitetsforening (NKS) og Forskningsrådet 17. september.

Dette var den første nasjonale konferansen om emnet i Norge.

- Menn får gjerne langt mer alvorlige sykdommer enn kvinner, og de dør tidligere. Kvinner har derimot flere kroniske og skjulte lidelser, og mange får redusert sin livskvalitet, sa Stray-Pedersen.

Bredere perspektiv

Vi mangler fortsatt kunnskap om typiske kvinnesykdommer, og tradisjonelt har det vært lav forskningsinnsats på flere områder innen kvinnehelse.

Professor og sosiolog Ulla Britt Lilleaas har etter flere års studier av kvinners helse, innsett at også mannen må trekkes inn:

- Kvinners helse må sees i et kjønnsperspektiv. Det er ofte kvinnen som får ansvaret for mannen når han blir syk. Det er kona som engster seg, og som passer på at mannen kommer seg til legen, forteller Lilleaas

Hun har intervjuet kvinner og menn, og kommet frem til at kvinnenes ansvar sliter dem ut.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

- Mennene jeg intervjuet sa jeg skulle snakke med kona om sykdommen deres. De hevdet det var kona som var engstelig, og at selv ikke var redd for å dø. Samtidig innrømmet de ikke hadde klart seg uten kona.

Mannens sykdom har klart en innvirkning på de pårørendes helse.

- En kan si at ekteskapet er en buffer for helsevesenet. I hvert fall er det ofte slik for mannen.

Diffuse kvinneplager

Seniorforsker og lege Sissel Steihaug snakket om kvinner og kroniske muskelsmerter under konferansen.

- Kroniske muskelsmerter kan være vanskelig å forstå innen biomedisinen, fordi legen ikke finner noe galt ved den kliniske undersøkelsen. Avgrensede smerter har gjerne en høyere status, fortalte Steihaug.

Hun har gjennomført et gruppebehandlingsopplegg for kvinner med kroniske muskelsmerter, som både omfattet samtaler og bevegelsestrening.

Det skjedde klart en endring hos deltagerne. De fant metoder for å håndtere stress i hverdagen, og forandret sine kroppsvaner. Steihaug mener derfor at gruppebehandling er et egnet behandlingstilbud.

Da deltagerne skulle evaluere opplegget, kom det frem at anerkjennelsen var aller viktigst. Dette overrasket meg, forteller Steihaug.

- Å bli tatt på alvor var ekstremt viktig. Først når de følte seg godtatt og at symptomene ble akseptert, kunne de arbeide videre med sine smerter.

Kjemper for troverdighet

Forsker i medisinsk sosiologi, Anne Werner, har i sitt doktorarbeid intervjuet kvinner med muskelsmerter. Hun har undersøkt deres møte med legen.

Hva er det som gjør at disse konsultasjonene gjerne oppleves som vanskelige? Werner understreket at dette ikke gjelder alle kvinner.

Legene mente gjerne at plagene kunne skyldes dårlige kroppsvaner eller tap av kontroll. Kvinnene var på sin side opptatt av at smerten var reelle og biomedisinske, plagene var ikke psykososiale. Psykoterapi var derfor ikke en alternativ behandlingsmåte for kvinnene.

- Forståelse og respekt fra lege og helsepersonell har vist seg helsefremmende. Når kvinnene slapp å bruke energi på å bli tatt på alvor, klarte de å forsone seg med plagene, fortalte Werner

Kjønnsspesifikke forhold

- Kvinner er overrepresentert med psykiske lidelser som depresjon, angst og fobier, fortalte professor i psykiatri Brit Haver. Hun har lenge arbeidet med tilstander som rammer kvinner.

- Lidelser som rammer store kvinnegrupper, kan få lite oppmerksomhet fordi det er menn som ofte definerer hva som er viktig innen forskningen.

- Mye av den medisinske forskningen blitt gjort på menn. Men det er store kjønnsforskjeller i utbredelse, symptomer og behandling.

- Noen lidelser er knyttet spesifikt til kvinneforhold som menstrasjon, svangerskap, fødsel og amming. Vi kommer ikke unna at sykdommer skyldes kjønnsforskjeller.

Haver understreket at det er viktig å undersøke hvorfor flere kvinner rammes for eksempel av depresjon:

- Hvordan vi definerer depresjon står sentralt, vi må ikke tro at symptomene er like for menn og kvinner.

-Jeg registerer likevel at kjønn og mental helse har fått betraktelig mer oppmerksomhet de årene jeg har arbeidet i feltet.

Sverige som foregangsland

Avslutningsvis ble Sverige trukket frem som et foregangsland når det gjalt forskningsmidler til feltet. Det svenske forskningsrådet har nylig satt av 90 millioner til et treårig forskningsprogram om Kvinner og helse.

Forskningsrådet i Norge har en annen strategi. De har flere forskningsprogrammer om kjønn, men ingen programmer viet kun til kvinner og helse.

Deltagerne uttrykte en viss frustrasjon over manglende vilje til eget satsningsområde fra Forskningsrådets side.

- Et eget kvinneområde ville gitt viktige signaler om prioriteringer, var en av innvendingen fra salen.

Frivillige organisasjoner

I sin åpningstale trakk barne- og likestillingsminister Anniken Huitfelt frem Norske kvinners sanitetsforening (NKS) som helt avgjørende for utviklingen av området kvinner og helse.

Generalsekretær Anne-Karin Nygård i NKS hevdet at man ofte glemmer at de frivillige organisasjonene er vesentlige bidragsytere til forskningen i Norge. NKS bidrar med mellom 8 til 10 millioner hvert år. Foreningen har særlig gitt penger til studier omkring prematur fødsel.

-Kanskje NKS skal se kvinneforskningen i et kjønnsperspektiv fremover. Konferansen har åpnet våre øyne på feltet, sa Nygård til forskning.no.