De er hypokondernes motstykker. Mennesker som lider av anosognosi nekter rett og slett for at de er syke eller skadede, selv om halve kroppen åpenbart kan være ute av drift.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I en seng på hospitalet ligger en slagpasient med lammelser i hele venstresida av kroppen. Men til tross for entydige signaler fra både legene og familien, insisterer vedkommende på at skrotten er helt i orden.
Ikke hjelper det å be pasienten røre på de lamme lemmene heller. Resultatet er etter all sannsynlighet at den syke kikker triumferende på deg mens han påstår at den slappe arma vifter i lufta. Eller at han blir forbannet over det absurde forslaget og ber deg ta druene dine og stikke.
Ofte slag
Mennesker som har anosognosi innser altså ikke at de er syke. Syndromet rammer oftest slagpasienter og offer for schizofreni. En schizofren anosognostiker kan mene at det eneste problemet hennes er at FBI overvåker henne hele tiden, mens en slagpasient kan velte i en sving fordi han rett og slett ikke skjønner at han er lam i det ene beinet.
Det finnes eksempler på mennesker med øyeskader som er villig til å sverge på at de ikke har mistet synet, afasipasienter som ikke aner at de har snakkevansker og amnesioffer som nekter for at de har mistet hukommelsen.
Dessverre kan anosognosien få ellers intelligente og oppegående mennesker til å unngå å søke hjelp når kroppen er skadet, og schizofrene til å la være å ta medisinene sine.
Ikke bare psykologi
Men hvorfor denne åpenbare benektelsen av fakta? Ekspertene er ikke sikre. Tradisjonelt mente mange forskere at sykdommen var en slags psykologisk fornektelse, fordi det er vondt å måtte godta at kroppen er alvorlig skadet.
Mange hevder at psyken slett ikke kan forklare hele saken, og at mye av årsaken er å finne i nevrologien. En stor del av de rammede har fått anosognosi etter et slag i høyre halvdel av hjernen. Derfor tror noen forskere at denne delen av hodet må inneholde et senter som holder styr på bildet av kroppen.
Når denne delen blir skadet, blir det kanskje umulig å oppdatere informasjonen om kroppens tilstand? spør ekspertene. Hvis denne teorien stemmer, er det ting som tyder på at senteret for eget kroppsbilde også overlapper med et senter for oppfatningen av skrotten til andre mennesker.
Blind for andres sykdommer
Da hjerneforskeren V. S. Ramachandran lot tre damer med anosognosi møte en assistent som lot som om han var lam i den ene arma, skjedde det noe rart. På spørsmål om assistenten kunne bevege armen ordentlig eller var lammet, svarte den ene kvinnen: “selvfølgelig er han lam, han rører jo ikke på armen”.
De to andre mente imidlertid at assistenten var helt frisk og viftet med armen, enda han lå helt stille.
- Virkelighetsforståelsen til anosognostikerne er blitt helt skjev for å passe inn i den rare, nye sanseverden de befinner seg i, sier Ramachandran i en artikkel i Scientific American.
Kanskje det finnes et senter i hjernen som styrer med oppfattelsen av andres kropper? spekulerer forskerne. Og kanskje kan dette senteret ligge like i nærheten av et senter for bevisstheten av ens egen kropp?
Det kan i så fall bety at ett eller begge sentrene kunne rammes av samme hodeskade, som igjen ville forklare hvorfor én av damene så ut til å være enig i at mannen var lam, mens de andre nektet plent.
Må forske mer
Det er uansett mye som står igjen før forskerne har oversikt over hva som skjer i hjernene på mennesker med anosognosia og alle de andre besynderlige sykdommene man kan få. Mens vitenskapsfolkene forsker på de rare syndromene, lærer de stadig mer om hvordan både hodet og bevisstheten er skrudd sammen.
Annonse
Leter de lenge nok mellom nervetråder og karakteristiske psykologiske mønstre, skal du ikke se bort ifra at de til slutt snubler over sjelen.
Referanse:
K. M. Heilman, A. M. Barrett & J. C. Adair, Possible mechanisms of anosognosia: a defect in self-awareness, Philosophical Transactions of The Royal Society (1998) 353, p. 1903-1909.